METO-serien er en dystopi for ungdom, som er skrevet uten noe overtydelighet eller fjortisfjas. Ungdommer som nærmer seg femti vil også ha glede av serien, så lenge de er ørlite interessert i å lese en roman hvor handlingen utspiller seg i en ødelagt verden. Jeg likte de to første bøkene Huset og Øya veldig godt, og denne tredje boken skuffet ikke den heller.
Forlagets introduksjon:
Meto og brødrene er igjen innesperret i Huset. Men noe er annerledes. Meto blir skilt fra de andre guttene og utpekes som forræder. Han føres til den hemmelige delen av Huset, reservert for elitetroppen som utfører oppdrag utenfor øya. Kommer han noen gang til å se de andre igjen? Vil Cæsarene la ham reise til fastlandet? og kommer han endelig til å finne ut av sannheten om Huset?
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2016
Sider: 351
Kilde: Leseeksemplar
Serien er en blanding av fantasy, sience fiction og psykologisk thriller - rene kinderegget!
Slutten på andre bok Øya overrasket, så når handlingen starter i Verden, er vi faktisk tilbake i Huset. Denne gangen har Meto en helt annen frihet enn han har hatt tidligere, og det varer ikke lenge før farlige oppdrag gjør at han kan ta båten inn til fastlandet.
Guttene som bor i Huset har fått slettet hukommelsen sin, og er så vettskremt at de ikke tørr annet enn å gjøre som herskerne deres sier, ellers blir de satt i det forhatte "kjøleskapet". Meto derimot, har en lengsel i seg som sier ham at livet burde være noe annet. Han fornemmer tanker og følelser som burde vært fortrengt. I Verden får han snart vite noe om familien sin, han møter for første gang en jente, og han begynner så smått å spore opp de vennene sine som overlevde frihetskampen som avsluttet forrige bok.
Handlingen i METO-serien finner sted i en fantasifull verden. Menneskene er delt inn i grupper, hvor mange må jobbe hardt og atter mange skal herske og kontrollere at ingen stikker seg ut, og vil gjøre opprør. Begivenhetene, følelsene og tankene til karakterene er troverdige nok, og handlingen gir flotte refleksjoner rundt det å være menneske, å trenge nærhet til familien, og ikke minst at av og til må en våge å være "ulydig" for fellesskapets beste.
Jeg likte denne serien godt. Den minner meg om dystopien til Hugh Howey, så likte du den vil du synes METO er glimrende lesning!
Min sønn på 15 leser nå Verden, og det er en fryd for en leseglad mamma og se ham med nesen i boken både sent og tidlig. Han spør om familien til Meto, og er interessert i det som skjer, så uten at han utdyper så veldig, nikker han begeistret når jeg spør om det er spennende. Sondre leser ikke uten å bli kraftig fristet, men etter å ha lest første bok i denne serien, har han faktisk spurt etter bok II og så bok III, bedre skussmål fra en nesten-ikke-lesende ungdom får en ikke :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar