søndag 4. september 2016

Livet til det betre - ny roman fra Anna Gavalda

Anna Gavalda er en fantastisk flink fransk forfatter som skriver romaner med handling i vakre Paris. Denne romanen er litt spesiell, siden den består av to korte fortellinger samt romanen Billie som kom ut for to år siden.

Forlagets presentasjon:
Få forfattarar skildrar sårbare menneske med større hjartevarme og humor enn franske Anna Gavalda. I ein leiken og lun tone fortel ho om menneske som jaktar på kjærleiken, så skjør og lett å øydelegge.

Mathilde. Yann. Bille. Tre historier. Tre unge menneske som leiter etter noko meir. Mathilde har kutta ut studia for ein jobb ho ikkje liker, Yann lever i eit ulykkeleg samliv og Billie, som ikkje kjenner anna enn fattigdom og juling, oppdager ein dag at vennskap finst. Alle er dei bestemte og tapre og vil heller satse og risikere å feile enn å leve middelmådige liv.

Disse tre historiene flettes aldri sammen, så egentlig er Livet til det betre, en mini novellesamling, eller noe annet kort noe, for en roman kan det vel ikke kalles?

Den første historien handler om Mathilde, et ungt rotehode som bor i kollektiv sammen med to overordentlige jenter på samme alder. Hun presterer å rote vekk noe som har stor verdi for henne og samboerne hennes, og handlingen utspiller seg midt i kaoset som oppstår i livet hennes når hun forsøker å finne dette igjen. Moralen er fin men siden jeg ikke liker hovedpersonen, greier jeg ikke å gjøre annet enn å ergre meg over henne. De nattlige stumme telefonsamtalene med redningsmannen hennes, tok kaka, og også det at hun absolutt måtte finne ham igjen, når han sluttet å ringe.

I historien om Yann, møter vi verdens snilleste gutt, som uten å ha tenkt så grundig gjennom hva han vil med livet, lar seg bosse rundt av kjæresten. Denne kjæresten møter vi ikke, men det er i Yanns møte med en nabofamilie, alle følelsene hans røres opp i. Han leser inn et avskjedsbrev til kjæresten på bånd, en sekvens av historien som fikk meg til å ta opp kampen med striregnet, i mengde dråper. I historien om Mathilde forble øyet tørt, og jeg følte egentlig ikke annet enn frustrasjon, men Yanns historie var en selvutviklingsbok verdig. Fortellingen traff meg midt i solarplexus, og er den av de tre historiene jeg satte mest pris på.

Historien om Billie er den lengste av de tre, og pinlig som det er å innrømme så husket jeg ikke at jeg har lest den, til tross for at det bare er to år siden. Jeg skrev en positiv omtale av boken, men historien kan umulig ha gjort så veldig inntrykk siden jeg i løpet av lyttingen nå, ikke kom på at jeg har lest boken. Bare en gang mens lyttet tenkte jeg "dette har jeg lest i en eller annen bok", men i omtalen min av boken ser jeg at jeg har fremhevet akkurat denne siden (s. 78) så noe har da festet seg (takk og pris!)

Tema i alle tre historiene er medmenneskelighet og hva vi mennesker faktisk kan gjøre for hverandre, uten nødvendigvis å stille krav om gjenytelser. Det handler om å være tro mot seg selv, og stå opp for det en tenker, mener og føler, og leve et liv i tråd med sine egne overbevisninger.

Lydbokversjonen er naturlig nok lest inn av tre forskjellige innlesere. Selv leser jeg gjerne nynorsk, men det bør være en roman med handling fra landet, gjerne med bønder eller andre landsens folk som naturlig snakker "sånn". Med tanke på dette har jeg slitt litt med Anna Gavalda, siden hun oversettes til nynorsk, og handlingen finner sted i sofistikerte og urbane Paris.

Andre bloggere om boken: Kleppanrova
Min omtale av Billie, lest da den kom ut for to år siden.

Utgitt: 2016
Lyttetid: 10 timer og 15 minutter
Kilde: Lytteeksemplar

4 kommentarer:

  1. Jeg har boka liggende, foreløbig ulest. Var spent på hvordan du likte den. Jeg har også lest Billie, visste ikke at den er med i denne boka. Velger å lese Anne B.Ragde først, så kommer Anna Gavalda snart for tur.

    SvarSlett
  2. Hmmm... Jeg har hørt ferdig historien til Mathilde, og har så vidt "kommet innpå" Yann. Har lurt fælt på hvordan dette henger sammen, men det er akkurat det det ikke gjør, asså?! Av og til bør jeg nok lese litt på vaskeseddelen, ikke bare tenke "åhh ja! Dyktig forfatter- den må jeg høre/ lese!" Noveller/ kortromaner, det forandrer jo saken en smule. Er hele den historien om Billie identisk med boka som kom ut for ikke så lenge sida? Har ikke lest den, så det spiller for så vidt ingen stor rolle, bare morsomt å vite.
    Gliser da jeg ser hva du skriver om nynorsk! Dialekta mi ligger nærmere nynorsk enn bokmål, men det har alltid vært nynorsk som har vært hovedmål. Det ergrer meg egentlig litt, for det gjør at når jeg skriver selv, blir det fort inkonsekvent! Ordstilling (faktisk!) og a-endinger er hete tema, men der regner jeg med at det er rimelig mye lettere for deg å holde stien din ren ;o)
    "Alltid tilgivelse" er neste bok ut her også- grugleder meg til den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Pokker den ordlisteterroristen! Det er bokmål som alltid har vært hovedmål, det er det som gjør at jeg vingler... Der er nyss før jeg begynner å stamme, SÅ forvirra føler jeg meg av og til..!

      Slett
    2. Vingl i vei tenker jeg, da har du i alle fall et forhold til dette sære faktum at vi har to skriftspråk i dette lille landet vårt. Som bergenser er jeg hundre prosent bokmål-dame, med ofisielt fritak fra a-endinger, og en inngrodd tanke om at nynorsk hører til blant bøndene :) (Ikke vont ment...)
      Billie er en fin historie, men det er romanen fra for to år siden, i sin helhet, så jeg skjønner ikke at de smugler den ut til folket på denne måten igjen. Har forfatteren tørket inn, hadde hun ikke en liten historie til på lager? Gleder meg til å lese hva du synes om boken :)

      Slett