Melk er for kalver

av lege Arild Abrahamsen
Meieriprodukter står meget sentralt når det gjelder kosten i velstående samfunn. Hovedproduktet er kumelk, som er et ideelt ernæringsprodukt for kalver. Dette produktet har høyt innhold av fett, proteiner og kolesterol og inneholder lite karbohydrater og ikke noe fiber. De mest kjente produktene er smør, ost, cottage cheese, youghurt, skummetmelk, helmelk, kefir og iskrem.
Sammenlikner vi meieriprodukter med kjøtt, så har vi så mange likhetspunkter at meieriprodukter kan sees på som “flytende kjøtt”.
Meieriprodukter er den hyppigste årsak til fødemiddelallergier. De inneholder mer enn 25 forskjellige proteiner, som kan forårsake allergiske reaksjoner hos mennesket. I mavetarmsystemet er de mest alminnelige reaksjoner kolikk, oppkast, obstipasjon, colitis, malabsorbasjon, diaré og appetittløshet. I respirasjonssystemet er følgende symptomer registrert: rennende nese, mellomørebetennelse, bihulebetennelse, astma og tett nese. Hos enkelte er det også påvist hodepine, hyperaktivitet, tretthet, muskelsmerter og sengeveting. Over 50% av jernmangelanemi hos barn skyldes meieriprodukter. Lav serumprotein, thrombocytopeni og eosinophili kan også være en bivirkning av meieriprodukter. Ved å fjerne meieriprodukter er det blitt konstantert dramatiske forbedringer av ulcerø colit og redusering av forstørrede mandler og polypper.
Babyer som får morsmelk kan får kolikk hvis moren spiser meieriprodukter. Nest hyppigste årsak til allergier hos brysternærte nyfødte, er egg. Det er to ting i meieriprodukter som skal nedbrytes via enzymer i den menneskelige organisme, nemlig karbohydratet laktose og proteinet kasein. Laktose nebrytes av enzymet laktase, og kaseinet nedbrytes av rennin. Ved 3-4 årsalderen finnes ikke rennin lenger i det menneskelige fordøyelsessystem, og ca. 98% mangler laktase. Der finnes 300% mer kasein i kumelk enn i morsmelk.
Kumelk er beregnet på føde til kalver, som ved fødselen veier ca. 40-45 kg, og som i løpet av bare to år veier ca. 800-1000 kg. Nyfødte barn veier 3-4 kg ved fødsel, og dette har økt til mellom 50-100 kg i løpet av 18 år. Som vi ser, er behovet hos et dyr med fire maver helt annerledes enn hos et menneske med bare en mave.
Meieriindustrien, sammen med en del ernæringseksperter som tror på meieriprodukter som helsebringende føde, annonserer at vi må ha melk på grunn av calsium og D-vitamin, selv om de fleste mennesker i verden idag ikke bruker meieriprodukter. I Afrika og Asia, hvor melk forekommer veldig sjeldent, har menneskene sterkere ben og fine tenner, og er heller ikke plaget av sykdommer som forekommer i industrilandene.

De afrikanske bantu-kvinnene er et godt eksempel på dette. Deres diett er fri for melk, og de får ca. 250-400 mg calsium pr. dag fra vegetarisk kost. Dette er kun ca. halvparten av hva den vestlige kvinne får gjennom sin føde. Bantu-kvinnene føder i gjennomsnitt 10 barn, og gir bryst i ca. 10 måneder. Tross dette ekstreme “calsiumtapet” og relativt lave inntak av calsium, er benskjørhet et ukjent begrep blant disse kvinner. Det er interessant å legge merke til at når folk fra denne stamme flytter til industriland og adapterer vår diett, blir benskjørhet og tannsykdommer alminnelige sykdommer, også blant dem.
Mange mennesker er idag bekymret for mangelsykdommer hvis de ikke får meieriprodukter. Mengden av calsium som er i vår diett, er uten betydning for mengden av calsium som blir opptatt i kroppen. På lav-calsium-diett absorberes vesentlig mer calsium fra føden enn på høy-calsium-diett. En vesentlig årsak til mangel på kalsium, er vårt høye inntak av proteiner i kosten. Sluttproduktet til protein er ammoniakk, og for at kroppen skal kunne skille seg av med denne giften, produserer den mere urin. Via urinen mister kroppen viktige mineraler, blant annet calsium, kalium og magnesium. En viktig årsak til å bedre calsiumnivået i kroppen, er å redusere proteininntaket.
Observasjoner som er gjort på befolkninger over hele verden, viser at jo høyere proteininntaket er, jo mer alminnelig er benskjørhet. Et utmerket eksempel å dette er de innfødte eskimoene, som har en veldig proteinrik kost. De ligger på ca. 250-400 gram per dag, som er ca. 2-4 ganger mer enn hos oss. Videre inntar de ca. 2000 mg calsium, som er dobbelt så meget som hos oss. Tross dette ekstreme inntak av calsium, og deres høye aktivitetsnivå, har de en av de høyeste forekomster av benskjørhet.
Vegetarisk kost inneholder all den calsium som kroppen trenger, både for barn og voksne. -Hvor får de planteetende dyrene sitt calsium fra?
Når det gjelder D-vitamin, forårsaker mangel sykdommen Rakitis, engelsk syke. Denne sykdommen oppstår i områder hvor der er begrenset mengde med sollys. D-vitamin er egentlig et hormon, og skiller seg således fra de andre vitaminene, og blir produsert i huden via steroider og sollys. Kroppens mengde av D-vitamin er veldig lite påvirkelig av meieriprodukter eller D-vitaminpiller. Fordi D-vitamin er fettoppløselig, kan dette hormon opplagres i organismen over lang tid. Mengden av sollys vi er utsatt for i løpet av sommeren og ellers intermitterende påvirkning av sollys, tilfredsstiller vårt D-vitaminbehov.
En annen ting som jeg synes er skremmende når det gjelder melk, er den forurensningen som blir mer og mer uttalt. En undersøkelse som er foretatt i USA på 1400 kvinner fordelt på 46 stater, viser at morsmelk inneholder sterk forurensing av pestisider (sprøytemidler). Men, dessverre, ikke bare pestisider oppdages i melken. Antibiotika er idag veldig ofte brukt for å behandle kuer som har mastitis, en infeksjon i jurene. Forurensning av melken med disse medikamentene kan være alvorlig, selv med små mengder antibiotika, slik som pencillin. Det er også mulig for mennesker uten kjent allergi for antibiotika, å utvikle overfølsomhet overfor melk, som er forurenset av antibiotika.
Meieriprodukter kan også bli smittet med sykdomsfremkallende bakterier som Salmonella Typhi,staphylokokker, E.coli og viruser som kan fremkalle leukemi. Leukemivirus er funnet i mere enn 20% av kuene som leverer melk til meieriene.
Multipel Sclerosis er en annen sykdom som menes påvirket av meieriprodukter. I 1974 skrev Bernard Agranoff og Dr. Milton Alter at forekomst av MS er hyppigst funnet i områder i verden hvor barns ernæring er meieriprodukter istedenfor morsmelk.
Dr. Roy Swank fra universitetet i Oregon, har gjennom de siste 30 år kunnet påvise dramatiske forbedringer hos flere hundre pasienter med MS, ved å sette dem på en diett bestående av minimal animalsk og meieriføde.
Vitenskapelige bevis viser klart at meieriprodukter forårsaker alvorlige helseproblemer for både barn og voksne. Men - de fleste i vår verden tror at meieriprodukter er helsebringende føde og noe som vi ikke kan unnvære. Dette er hovedsaklig resultatet av en suksessfull PR-kampanje fra meieriindustrien, og i lys av “vitenskaplige fakta” og “sunn fornuft”, har de overbevist oss om viktigheten av “kalveføde” for den menneskelige organisme. Fordi vi er oppvokst med å tro at melk er naturens ideelle føde, har de fleste av oss vanskeligheter med å akseptere de virkelige fakta.
I tillegg til de vitenskaplige og medisinske bevis mot meieriprodukter, kan vi også observere den måten melk er anvendt på av andre dyr. Ingen dyr i sitt naturlige miljø drikker melk etter at de er avvent. Videre finnes der ingen dyr som drikker melk fra andre arter. (-Vi taler ikke her om husdyr, som vi har pådyttet våre uvaner.)