tirsdag 11. august 2015

H for hauk av Helen Macdonald

Første gang jeg leste om boken anså jeg den for å være i "smaleste" laget for min smak. Etter å ha blitt oppfordret til å lese den, er jeg glad for at jeg lyttet og leste boken selv. Tema høres sært ut, men er i aller høyeste grad fascinerende lesning.

Forlaget om romanen:
Da hun var liten, ville Helen Macdonald bli falkoner, falketemmer. Hun leste alt hun kom over av bøker om emnet og lærte seg alle de gammelmodige fagbegrepene. Helen endte opp med å bli historiker og forfatter, men hun beholdt interessen for de ville fuglene. Så, rett før hun fyller førti, mister Helen faren sin. Midt i mørket og fortvilelsen er det bare én ting hun kjenner, kaldt og klart: Hun vil temme en hauk. Hun vil lære seg å temme den ondeste og villeste og mest skremmende av alle rovfugler: hønsehauken.
Hun kjøper hauken Mabel for åtte hundre pund i en hustrig havneby i Skottland, og den ser på henne med de store øynene sine. Vel hjemme i Cambridge fyller Helen fryseren med haukemat, skrur av mobiltelefonen og tar fatt på en reise hun ikke aner hvor vil ende.

Det er en bok om dyr og menneske, om ensomhet og fellesskap, sivilisasjon og villskap, liv og død. Det er en historie omsorg, fortvilelse og forvirring – men også en forbløffende fascinerende beretning om arbeidet for å temme en av naturens mest urokkelige skapninger. Og mens fuglen langsomt lærer å lystre – lærer Helen hva det vil si å bli fri.

Helen Macdonald skriver i H for hauk sin egen historie. Hun er historiker ved universitetet i Cambridge, i tillegg til forfatter og rovfugltemmer.

Romanen handler om sorgen etter å ha mistet en elsket far, og om savnet som viser seg i mange forskjellige former i tiden som følger. Hun brakte hauken inn i sin verden, og så lot hun som hun levde i haukens. Helen utvikler en introvert oppførsel som mer og mer tar over personligheten hennes, inntil medisiner er eneste vei ut av depresjonen som holder henne isolert fra omverdenen.

Naturlig nok er romanen spekket med henvisninger til temming av denne egenrådige fuglerasen, og jeg lot meg fascinere av hvor innfløkt  dette er. Går ikke falconeren inn for det med hele seg og all sin tid, så går det bare ikke. Prosessen både Helen og Mabel (hauken) gjennomgikk for å bli trygg på hverandre er fornøyelig lesning, som fikk meg til å ønske meg en utfordring jeg kan gå inn for på samme altoppslukende måte.

Mange ganger i løpet av denne romanen opplever jeg, det en utålmodig leser vil kalle "sidespor". Blant annet hører vi om forfatteren T.H. White, som ga ut boken The Goshawk i 1951. Dette får mye plass, mye mer enn skildringen av Helens arbeid med å temme hauken, eller hennes kaotiske følelsesliv. Vi går også tilbake til da Helen var en liten jente, allerede da interessert i fugler, og lærevillig til tusen.

Romanen er i aller høyeste grad personlig, uten at det føles for privat. Den er velskrevet og henger godt sammen fra første til siste ord. Hun har en formidabel innsikt i kunsten å temme hauk, og måten hun formidler dette på, samtidig som hun skildrer sitt eget følelsesmessige kaos, gjør boken original i mine øyne. 

Forlag: Press
Utgitt: 2014/på norsk 2015
Sider: 289
Kilde: Leseeksemplar

H for hauk fikk umiddelbart status som en moderne klassiker da den kom ut i Storbritannia i 2014. Det var Rose-Marie sin fine omtale, som fristet meg til å lese boken, men du finner også fine bloggomtaler av boken, hos Moshonista og Den har jeg lest.

7 kommentarer:

  1. Veldig fin omtale, Tine! Er høyst usikker på om dette er en bok for meg så jeg velger å stå over foreløpig selv om jeg ser at den har fått gode kritikker. Ønsker deg en fin uke :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Man kan ikke kaste seg over alt en leser om, da hadde det blitt fullt da :)

      Slett
  2. Denne leste jeg en flott anmeldelse av i Klassekampen tidligere, det var første gangen jeg hørte om og ble nysgjerrig på boka. Siden har flere bloggere bekreftet det, du også nå, at det er verdt å lese… Blir vel en av mine høstbøker tenker jeg.:) Ha en flotters kveld Tine! Selv skal jeg ut å spise og småhandle noen souvernirer før jeg roer ned, pakker, og drar til flyplassen fire i natt….

    SvarSlett
    Svar
    1. Etter å ha lest en del krim og litt lett sommerlektyre var det kjekt å få bryne seg på denne her. Absolutt en fascinerende roman, med et helt særegent tema. Nå har du noe å se frem til i høst :) God tur hjem, kunne godt tenke meg en tur "nedover" hvis ikke sommeren viser seg her nord snart.

      Slett
    2. Ja, godt å veksle over på noe annet etter mye krim.. Nå er jeg hjemme, og sitter med en bunke høstbøker foran meg, derav tre krim, hehe… Men jeg har annet å lese før jeg kaster meg over dem. To lesesirkelbøker.. Godt å komme hjem å få avkjølt seg litt synes jeg, Varmen sitter kroppen så lenge det varer..:) God helg Tine!

      Slett
  3. Fin omtale - den virket ganske original den romanen der, og det er jo et pluss. Du rekker over veldig mye forskjellig.....

    SvarSlett
  4. Så flott omtale. Men jeg tror nok ikke dette er en bok for meg. Har vært litt stille hos meg i helgen fordi vi har vært i Lofoten i bryllup, og det var jammen en fantastisk opplevelse. Håper du har fine augustdager, klem :)

    SvarSlett