De skyldige av Odd Karsten Tveit - om konflikten i Midtøsten

Konflikten i Midtøsten betegnes som "alle krigers mor", og i denne mursteinen av en bok gir Odd Karsten Tveit oss sin fremstilling av hva som skjedde og hva som har pågått helt frem til i dag.

Forlagets introduksjon:
Det handler om Israels kriger og palestinernes kamp for hjemlandet, en kamp som også flyttet seg til Europa og Norge. I boken fortelles historier om skjult og åpent samarbeid mellom nordmenn, israelere og palestinere.

Odd Karsten Tveit har mer enn noen annen norsk utenriksreporter fulgt det dramatiske konfliktspiller i Midtøsten på nært hold. Gjennom flere tiår har han skaffet seg et enestående kontaktnett på alle sider av frontene, spesielt i Israel, Palestina og Libanon. I De skyldige beskriver han fortrolige møter og samtaler med politiske og militære ledere, etterretningsfolk på alle nivåer, militsledere og attentatmenn – og deres ofre.

Vi ser også konflikten gjennom blikket til norske og amerikanske diplomater og etterretningsfolk, fra Lillehammer-drapet til Oslo-prosessen og senere. Han har samlet og analysert et enormt kildemateriale og gir oss både de dramatiske øyeblikksbildene og de lange linjene i konflikten, i freds- og krigsdiplomatiet. For alle med et minimum av empati er dette sjokkerende og tøff lesning.

For meg som er et helt vanlig menneske som kan skille mellom rett og galt, er det vanskelig å ikke fordømme israelerne for det de har gjort. Odd Karsten Tveit beskriver i denne boken først og fremst det politiske spillet, men har også noen hjerteskjærende skildringer av de tusenvis av palestinere som på noen timers varsel ble fordrevet fra hjemmene sine. Etter 6 dagers krigen i 1967 ble 12 000 palestinske innbyggere deportert fra det nyreformerte området Vestbredden.

* Oljeberget har fått sitt navn etter de flotte olivenlundene som var der
* Det er 10 minutter å gå fra Oljeberget til Getsemane have
* Tempelhøyden er viktig både for de kristne, jødene og muslimene
* Kong Hussein av Jordan byttet på 60-tallet ut ordet palestiner
   med ordet araber i alle skolebøkene

Boken som er på over 1000 sider, gir oss mange detaljer rundt konflikten og urolighetene. Mange kjente navn fra 60- og 70-tallet dukker opp, og det er ikke vanskelig å få frem bilder fra barndommen av reporteren, der han sto og snakket om flykapringer og gisseltaking.

Det er sikkert de færreste av oss om vil påstå at de vet alt om denne konflikten, jeg for min del fikk mange aha-opplevelser da jeg leste. En sånn liten ting som medvirkningen til nabostatene, Jordan, Kuwait, Egypt, Syria og Saudi Arabia, var det veldig interessant å lese om.

Vi får høre om piggtråd, minefelt og barrikader, om okkupanter men også KGB agenter, CIA spioner og MI6. Og selvfølgelig FN-observatører og Sikkerhetsrådet.
Norge sin medvirkning kommer også frem i lyset, og verken Haakon Lie, luringen Martin Siem hos Aker Mek. eller den, den gang ganske så naive handelsministeren vår Kåre Willoch, slipper fra det med all ære i behold.

Odd Karsten Tveits kompetanse på dette feltet skinner kraftig igjennom, og selv om ingen detaljer er uteglemt (mine ord) så dveler han ikke unødig ved hver hendelse. Han trekker heller ikke sine egne følelser og meninger nedover hodet på leseren, men lar denne selv ta til seg og tolke, etter beste evne.

Boken er lang og detaljert, og ble i drøyeste laget for meg. Du bør være politisk interessert hvis du skal ha glede av 1000 samfulle sider med detaljer om konflikten. Nå skal det sies at jeg er en utålmodig leser som alltid har bøker liggende på vent, så kanskje det var det som fikk meg til å skumme litt innimellom. Mye bok for pengene får du i alle fall!

Forlag: Kagge

Utgitt: 2015

Sider: 1000!

Kilde: Leseeks

Vennskapets pris av Kjell Askildsen - en novellesamling

Vennskapets pris er forfatterens syvende novellesamling. Jeg har ikke stiftet bekjentskap med den 85 år gamle Kjell Askildsen før, og det er kanskje ikke rart siden det er 19 år siden hans siste utgivelse.

Forlagets presentasjon:
De fleste av de 12 novellene i samlingen er skrevet i årene 1998–2004. Forfatteren forfølger sine motiver i en rekke nye variasjoner, og novellene er preget av skarpe sansninger og stor klarhet.
Kjell Askildsen gir som ingen andre språk til den indre uroen og det uforløste i møter mellom mennesker. Personene i disse novellene beveger seg ofte innenfor fastlagte mønstre, som betraktere eller under oppsikt av andre, fanget i uutholdelige eller uavklarte situasjoner, uløste samtaler og øyeblikk av plutselig innsikt, stillhet eller konfrontasjon.

Novellene har det til felles at de skildrer møter mellom mennesker. Ofte er jeg personen navnløs, så den modne stemmen til innleseren påvirker meg til å tenke at hovedpersonen er en tilårskommen mann. Terje Holtet Larsen leser forøvrig fint, med passe mye innlevelse og i et greit tempo.

Alle novellene er lavmælte og ærlige, men det forekommer like ofte et snev av humor eller ironi i bunn av handlingen. Konrad T besøker sin far, en mann tar bilder, for deretter å gå inn i motivet. Willy Hassel får øye på en person i skogen, for å etterpå ikke finne ham igjen. Innfallsvinklene er veldig forskjellige, og det er fantastisk at han greier å si så mye med så få ord. Noen historier føles litt ubehagelig, mens andre er snodig. Vi er innom erotikk, ensomhet og løgn og bedrag, så jeg opplevde denne samlingen som variert, selv om novellene har den samme grunnfølelsen.

Noen novelleforfattere har en tendens til å la slutten komme brått og med en uventet vri. Askildsen avrunder sine noveller på en forståelig måte, som gjør at leseren finner fotfeste før neste historie.

Noen tolker min dårlige hukommelse for navn for manglende interesse

Det røde huset må være den novellen jeg likte best. Her var det en nerve jeg ikke fant i de andre 11 novellene, og bildet av den tafatte mannen var ekstra sterkt her. Novellene er i det hele tatt sterkt preget av tilårskomne menn som lever litt i sin egen boble. 

Kjell Askildsen er hyllet som etterkrigstidens største prosaforfattere i Norge. Jeg er veldig glad for at 85 åringen har gitt ut denne novellesamlingen, så også jeg fikk øynene opp for ham, selv om det spørs om jeg kommer til å dykke inn i forfatterskapet hans. Askildsen debuterte med en novellesamling i 1953, og har siden det 15 utgivelser til på samvittigheten, flest novellesamlinger men også fem romaner, hvorav en av dem har blitt filmatisert.

Marianne med bloggen Ebokhyllami har også skrevet om boken (les også starten på blogginnlegget!) Gleder meg til å lese omtalene til Beathe og Anita, som jeg vet har lest Askildsens bok.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2015

Lyttetid: 1 time og 42 min.

Kilde: Lytteeksemplar

Agnes Ravatn besøkte Åsane bibliotek i går

Det er ikke hverdagskost at mitt lokale bibliotek inviterer til forfattertreff. Da Agnes Ravatn vant Bokbloggerprisen 2013 var jeg tilstede da hun mottok prisen, så jeg har "truffet" henne en gang før, men den gang varte bokbadingen bare i 10 minutter.

Agnes Ravatn og Charlotte Myrbråten 

Gårsdagens møte varte adskillig lengre. Hun ble intervjuet av litteratur- og teaterviter Charlotte Myrbråten, som hadde forberedt seg grundig uten å ta høyde for Ravatns lange og fyldige svar. Møtet ble uformelt og hadde nesten et litt "hjemme hos" preg over seg, hvor forfatteren bød på seg selv i akkurat store nok doser til å fryde publikum. 

Ja, for vi var en god del som møtte opp, og sammen humret oss gjennom en time med prat om humor, litteratur og kjønn i skjønn forening. Etter en rask introduksjon av forfatterskapet til Agnes Ravatn fortalte hun hvorfor hun etter 8 år i Oslo har tatt med seg mann og baby og flyttet tilbake til Hordaland. Gården de har bosatt seg på i Valevåg, har vært i hennes manns familie siden hans tippoldefar, og her har Agnes tenkt å finne tilbake til sine røtter, som hovedpersonen i Fugletribunalet også gjorde. Selv om Agnes poengterer at hun flytter på landet, mens Allis i boken hennes flykter. Etter å ha sett den meget erotisk ladede teateroppsetningen valgte jeg å ikke dvele mer ved at Allis "er" Agnes. 

Agnes Ravatn fortalte at hun er en lettdistrahert person som trenger å være frakoblet. Etter å ha lest hennes lille "selvhjelpsbok" Operasjon sjølvdisiplin, føler jeg at jeg kjenner henne litt, og nikker anerkjennende til hennes behov for å skrive for hånd. Ja, for hun gjør det, skriver alle bøkene sine for hånd, før hun "fører inn" på pc`en. For å ikke la seg distrahere, og fordi den kreative høyre hjernehalvdelen jobber mye bedre når den utformer bokstaver enn når den trykker på taster. It makes sense!

Humor var et tema som ble diskutert mye. Agnes Ravatn har et skråblikk på verden i alt hun skriver, hvor tvisyn og ironi i tekster gjør samme nytten som salt i maten. 

Hun liker ikke å bli forespurt om å bidra med tekster fordi hun er kvinne, til og med en morsom kvinne eller fordi hun "er" nynorsk for den saks skyld. Da hun lo litt oppgitt av folk som sier "jeg merket nesten ikke at det var nynorsk" når de beskriver språket hennes, følte jeg meg litt truffet. Jeg vet jeg har sagt det, men var spent da jeg sjekket omtalen min av Fugletribunalet, om jeg faktisk har skrevet det også. Det er godt ment Agnes, for det er mange bergensere som aldri i verden ville lest en bok på nynorsk, og når du har greid å "omvende" meg, unner jeg andre den samme gleden.

Det var veldig interessant å høre hvordan hun jobbet seg frem til Ikkje, langdiktet hun skrev i forbindelse med stemmerettsjubileet. Hun har, det jeg kaller et sunt forhold til feminisme, og det er artig å høre henne snakke om disse tingene. 

Hun fortalte oss også om sitt pågående prosjekt, en bok om Einar Økland som nå er hennes nabo i Valevåg. De har kjent hverandre i 7 år, og etterhvert vil det bli en bok ut av samtalene dem imellom. 

Takk for besøket Agnes, med 2 timer og 20 minutter på kystbussen til Bergen, så håper jeg du kommer snart tilbake! 

Slipp hold en ungdomsroman av Heidi Sævareid

Denne boken hadde jeg ikke tenkt å lese, og det på grunn av temaet. Suspension er en del av handlingen, og det hadde jeg aldri trodd det kunne bli god litteratur utav. At boken er nominert til årets Bragepris gjorde meg nysgjerrig, og heldigvis ga jeg etter, for denne ungdomsromanen ville jeg ikke gått glipp av. Om jeg ville kjøpt den til min 15 år gamle datter er jeg mer i stuss over.

Forlaget om handlingen:
Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor
han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser?
Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg?

«Du er så pysete», hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort.

Bevissthet skapes aldri uten smerte 

- Carl Gustav Jung

Mari studerer søm og design, driver med yoga og kler seg i litt uvanlige gevanter. Faren er død og moren bor i Stavanger, så hun bor i kollektiv i Oslo sammen med to jenter og en gutt. Gutten Oliver lever også litt på siden av normalen, siden han er en kraftig tatovert veganer som driver med suspension.
Torger er kjæresten til Mari og han er av den straighte sorten. Mari kjenner på at hun faktisk er ganske kontrollert av Torger som er et ryddig skolelys som alltid bruker hjelm og er mye sammen med familien sin.

Første del av romanen byr på mange kontraster. Mari liker yoga mens Torger vil at hun skal jogge, han streber etter 6`ere, mens hun tar det mye mer med ro, hun er rotete mens han har alt på stell. Det er jo dømt til å gå skeis, men det er ikke før Mari møter August, det går opp for henne hvor ulike hun og Torger er.

August er kompissen til Oliver som Mari bor med. Han driver i likhet med Oliver med suspension, og når Mari møter ham blir hun fascinert av denne litt mørke gutten og aktivitetene han driver på med. Detaljene rundt dette skal du få oppleve når du leser boken, jeg vil bare røpe at det har med kroker i huden og heisemekanismer å gjøre. Fordommene er mange mot dette, og det får Mari merke når venninnene hennes hører hva hun har "rotet seg bort i".

Romanen handler om å pushe grenser, om rastløshet og om å spørre seg selv hva det er som gir frihetsfølelse? Boken er absolutt velskrevet, og selv om den er beregnet på ungdom på 15+, så engasjerte den også meg, som er betydelig eldre.

Språket er ikke utpreget ungdommelig, selv om enkelte uttrykk forekommer som jeg ikke bruker. Handlingen er ryddig og logisk oppbygget, noe som gjør romanen lett å lese. Suspensionmiljøet er skildret på en overbevisende måte, så jeg føler at jeg har fått utvidet min horisont, etter å ha lest denne boken. Romanen anbefales på det varmeste, og er den boken jeg heier på til Brageprisens barne- og ungdomspris.

Forlag: Mangschou

Utgitt: 2015

Sider: 230

Kilde: Leseeks

Oppdageren - tredje bok i Harlan Cobens trilogi for barn/ungdom

Harlan Coben er en amerikansk forfatter som skriver krim og thrillere med et litt maskulint snitt. Jeg har lest serien hans om Myron Bolitar, og når han for noen år siden kom med første bok i en serie hvor hovedpersonen er Myron sin nevø, kunne jeg ikke motstå fristelsen.

Forlagets beskrivelse:
Det er gått åtte måneder siden Mickey så faren død i en trafikkulykke. Det har vært en tid preget av løgner, mørke hemmeligheter og ubesvarte spørsmål. Samtidig har Mickey andre problemer. 

Vennen Spoon er på sykehuset, Rachel greier ikke bestemme seg for om hun vil være sammen med ham, og basketball-laget hater ham. Og så er det Ema som plutselig forteller at hun har en kjæreste på nettet, at han er forsvunnet, og ber Mickey om hjelp.


Mickey og vennene trekkes stadig dypere inn i mysteriene rundt Abeona Shelter. De risikerer livet for å finne svarene - inntil det sjokkerende klimakset da Mickey endelig får vite sannheten om faren.

Harlan Cobens lange erfaring som forfatter gjør trilogien om Mickey Bolitar til en serie som preges av godt håndverk. Plottet er gjennomtenkt og handlingen fortelles på en måte som danner tydelige bilder av hva som foregår. Spenningen bygger seg opp i hver bok, og selv i de to første bøkene Beskytteren og Jægeren blir avslutningen gjort på en ordentlig måte.
Det er ikke før i Oppdageren at det store spørsmålet om hva faren til Mickey egentlig drev med, får sitt endelige svar.

Mickey har selskap av vennene Spoon, Rachel og Ema som hver for seg har problemer å stri med. Mickey selv har levd et omflakkende liv sammen med foreldrene sine, og prøver fortvilet å vinne innpass i basketballmiljøet på skolen. Faren ble drept for 8 måneder siden, og etter det gikk moren i frø og er innlagt på institusjon. Mickey er bitter på onkel Myron for hendelser i deres fortid, men søker seg forsiktig nærmere onkelen, den eneste familien han har.

Tematikken i romanen tar for seg tilhørighet og selvbevissthet, noe som skinner gjennom akkurat passe sterkt. Måten boken er skrevet på tilsier en målgruppe på 10+, både gutter og jenter. Handlingen er tydelig, kanskje i overkant tydelig for meg som er voksen, men tatt i betraktning at det er skrevet for barn så er det greit. Jeg vil påstå at bøkene er av ypperste kvalitet, og medrivende til tusen, så jeg anbefaler dem gjerne videre!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2015

Lyttetid: 8 timer og 17 min.

Kilde: Lytteeksemplar

Bipolar Superstar fortalt av Bipolar Superstar

Forfatteren bak pseudonymet Bipolar Superstar, Stig Mass Andersen, er selv bipolar, men ser på utfordringen som en resurs. Til daglig spiller han konserter og holder foredrag om livet sitt som bipolar. Boken ser, ved første øyekast, ikke ut til å være et seriøst innslag om en alvorlig lidelse, men la deg overraske du også, du vil ikke angre.

Forlaget om boken:
Dette er den styggvakre historien om Oliver og hans liv med bipolar lidelse. Oliver tror han er en superstjerne, en artist for de store arenaene. Vi møter ham for første gang da han legges i håndjern av politiet på Telenor Arena, hvor han, som han selv forklarer, forbereder seg til kveldens konsert med bandet sitt AlligatorX.

Hendelsen resulterer i innleggelse på psykiatrisk avdeling, men alt er ikke bare negativt. Her møter Oliver Elin, og romanen tar form av en kjærlighetshistorie med vage grenser mellom virkelighet og mani, sinne og redsel, glede og sorg. Men mest av alt handler romanen om viktigheten av å slippe andre mennesker innpå oss, og stå skulder til skulder.


Det er ikke tvil om at jeg flirte litt i skjegget da jeg begynte å lese, men etterhvert skinte alvoret gjennom, og jeg ble mer tankefull enn fnisete.

Når historien starter jobber Oliver som ordrebehandler, og noe skjer på jobben som kommer til å følge ham videre. Han bor sammen med en kjæreste som går fra ham, og når bandet hans skal være oppvarmingsband for CC Cowboys og han ikke får hilse på vokalisten i bandet, sa rakner det helt for ham. Han er en superstjerne helt inn i margen, og skjønner ikke hvorfor ikke alle andre behandler ham som en.

I del to tar vi noen steg tilbake og vi får høre om hvorfor han har så dårlig forhold til sine foreldre, og vi får også høre litt om broren Kai som er død. Oliver ser for seg scenarioer, som for ham er reelle, og han blir forvirret av andre menneskers reaksjoner.
Så går han på en smell. Det ene fører til det andre, stressnivået og forvirringen øker dramatisk og via Legevakten havner han på psykiatrisk klinikk.

Her er mange herlige passasjer i teksten, en av de såre som jeg likte godt var reaksjonen til Oliver når mammaen leste opp det Fredrikstad Blad hadde skrevet om konserten deres. Noe så hjerteskjærende, og jeg kjente at jeg ville reagert akkurat sånn som han gjorde, jeg også.

Oliver føler seg hudløs og kraftløs, han ytrer tankene sine høyt, noe som fører til uheldige situasjoner. Han er redd og føler seg forfulgt og konspirasjonsteoriene begynner etterhvert å hope seg opp. Det er ikke fritt for at boken som begynte morsomt og gikk over i noe tankefullt, ender som en stor parodi. Jeg har litt kjennskap til sykdommen, uten at jeg vil påstå at jeg kan så mye om den, men avslutningen på romanen, gjorde at det virkelighetsnære bildet av en som er bipolar, på en måte forsvant.

Romanen byr på to alternative slutter, og forfatteren råder leseren til å lese den ene eller den andre. For meg var det naturlig å lese begge to, og gjorde meg selvfølgelig opp en mening om hvilken som var best, uten at jeg skal røpe hva jeg syntes.

Er du interessert i å lese om menneskesinnet, og vil velge deg en bok som på en måte ufarliggjør sykdommen, så er dette absolutt boken for deg.

Forlag: Tigerforlaget

Utgitt: 2015

Sider: 266

Kilde: Leseeks

Dagen opp ned - en bok for de aller minste skrevet av Martine Grande

Det er en egen kunst å skrive barnebøker med swung over. For oss som jobber i barnehage er det gull verdt å finne en bok hvor en fengende historie fortelles med få ord, og bildene er store og talende. Martine Grande sin Dagen opp ned er en sånn bok.

Historien handler om Oda og Ida som er søstre. De er våken om natten og sover om dagen, naturlig nok siden de er flaggermus. En dag våkner lillesøster Ida midt på dagen av noen merkelige lyder. Hun rusker storesøsteren våken, for Oda er alltid stor og aldri redd, mens Ida er aldri stor og alltid redd. 
De flyr ut av hjemmet sitt og ser verden på en motsatt måte. Kaldt er varmt og mørkt er lyst, og nå får de høre at dyrene de bare har sett sove stille, har lyder. 

Når de skal fly hjem stikker en liten jente hodet frem og sier hei! Oda blir livredd, men Ida ble ikke redd. 

Denne boken kan inspirere til mange fine samtaler med små barn som holder på å utvikle språket sitt. Det er lite tekst på hver side, men mulighetene for å utforske er mange. Barna blir kjent med dyrene på bondegården og lydene de lager. Tegningene er enkle men fargene stemmer med virkeligheten, så her kan det øves på farger og antall, når barnet har lært seg navnene på dyrene og lydene deres.
På første og siste side er dyrene avbildet i sjablonger, en fin innfallsvinkel for barn til å gruble seg frem til hvilket dyr det kan være.

Hvis du ikke er vant med å lese på nynorsk, så fortvil ikke. Ønsker du det, er det lett å simultanoversette "as you go". Mesteparten av det som blir sagt når du koser deg med et barn og denne boken, kommer uansett fra deg og barnet, noe som gjør hver gjennomlesing av denne boken til en unik opplevelse. Anbefales for målgruppen 1-4 år.

Tusen takk til Samlaget for leseeksemplar på denne boken, som ble utgitt i 2015.