Nuten Opp 2013 - og denne "fotografen"s aller verste oppdrag

Turen opp er kjempefin, godt merket og variert  - for de som har tid til å glede seg over sånt

Malmangernuten heter toppen egentlig og befinner seg 890 meter over vakre Rosendal. I dag spilte værgudene oss et puss, for Rosendal viste seg absolutt ikke frem fra sin beste side.
Da vi ankom var det sid tåke nedover takene, og da løpet startet begynte det å regne, sånn på ordentlig liksom. På dette tidspunkt var jeg allerede på full fart oppover bakkene for å ta bilder av alle kjente som strøk forbi.
Det må bare sies at jeg er ingen fotograf, men har et ganske bra kamera og liker å ta bilder. Denne gang møtte jeg på utfordringer, for en stor del av løypen går gjennom en enorm granskog, og her er det jo ikke lyst nok til å ta bilder. Ikke ville jeg ha blits på heller, for det er så mange som har reflex og neonfarger. Først forsøkte jeg å passere skogen, men lenger oppe regnet det sånn at jeg ikke ville ha fremme kamera så lenge. Derfor gikk jeg ned i skogen igjen og fant meg en lysning. Trodde jeg...
I alle fall, bildene ble rett og slett ubrukelige.

Der jeg sto passerte Torbjørn og Stian som nummer 3 og 4, men i mål kom de som nummer 1 og 2. Gratulerer begge to!
Gratulerer også til Elizabeth Vik som kom inn på en super 6 plass, den kan hun være stolt av i denne gjørmete stien.
Frode og Sondre gikk litt for fort ut i starten og fikk seg en knekk oppi bakkene. Husk det er 3 x Stoltzen dette her, så det er ikke bare-bare. Allerede i bilen hjem mumlet Sondre om hvordan han skulle legge opp løpet til neste år, så slaget er ikke tapt.
Det ble ikke mye sosialisering på oss i dag, vi var våt og kald og sliten etter en helg med to gode fjellturer. Vi heiv oss i bilen og suste til fergekaien, og rett innpå fergen. Før Frode var ferdig å skrelle av seg de gjørmete klærne, var vi i land, og kunne kjøre hjemover. Dessverre kan jeg ikke si "suse" hjemover, for første bil av fergen var en bobil, og den samlet oss alle i et fint haleheng bak seg. Er det mulig???


OBS: Skal du til Rosendal for å gå i fjellet må du i tillegg til Nuten, for all del få med deg turen opp til Melderskin, den var fantastisk!

Ta gjerne en titt på Varegg sitt innlegg om løpet

Og fjellene ga gjenlyd av Khaled Hosseini - en smakebit!

Og fjellene ga gjenlyd er en roman med mange historier i seg. De er flettet sammen så det blir en helhet. Før vi når slutten har 60 år passert, vi blitt kjent med mange mennesker og opplevd mange forskjellige steder.

Vi starter på landsbygda utenfor Kabul, og er senere også i Kabul, og i små brokker blir vi kjent med karakterene i boken. Andre del er et brev som Herr Marcos mottar, og som er forfattet av Nabi når han har blitt en gammel mann. Dette leser vi før vi vet hvem Herr Marcos er, men mot slutten kommer også han inn i historien.
Handlingen starter med Nabi som i 1947 blir ansatt som "alt mulig mann" av Suleiman Wahdati og hans nye kone Nila. Han forelsker seg fort i Nila, og gleder seg over at vennskapet deres ser ut til å utvikle seg. Nilas store sorg er at hun ikke kan få barn. Nabis bror, som er fattig og bor på landsbygda, har blitt enkemann, og med to barn er det en umulig oppgave for ham å brødfø familien.
Pari, hans lille jente på 4 år, blir derfor solgt til Nila og mannen, og vokser opp som deres datter.

Når Wahdati får slag forlater hans kone ham, og tar med seg datteren deres til Paris, mens Nabi ikke har hjerte til å forlate den syke mannen.

I 1968, da Nabi har vært ansatt hos Suleiman i 21 år, får han vite hvorfor han ansatte akkurat ham, og samtidig røper Suleiman den store hemmeligheten sin. Han ber Nabi som har fylt 40 år, dra og finne seg en kone før det er for sent, men Nabi velger å bli værende.
Så kom krigen. I 2000 midt i Talibans herjinger dør Suleiman, og etter 50 års tjeneste arver Nabi ham.
Brevet til Herr Marcos er ferdig lest og historien fortsetter.  Vi er i 2003, og her blir vi kjent med fetterne Timur og Idris. De har levd i eksil i California i 20 år, men er nå tilbake i Afghanistan. Nå får vi også vite hvordan Marcos passer inn i historien, og fortellingen snører sammen trådene sine på en elegant måte.

Smakebit:
Han er tørr i munnen. Han er redd han kommer til å kaste opp og ydmyke seg, bekrefte Amras inntrykk av ham, av dem begge - de velstående, storøyde eksilafghanerne - som er kommet tilbake for å stå og måpe over blodbadet nå da busemennene har dratt. 

Dette er en nydelig fortelling, helt i stil med de andre romanene hans. Jeg synes det er vanskelig  å gjengi handlingen, for den er bygget opp på en ganske springende måte. Handlingen strekker seg over 60 år, og begynner på nytt mange ganger, men det hele flettes fint sammen til en helhet som ikke bare gir mening, men er utrolig ettertenksom og vakker.
Romanen blir aldri kjedelig, den har fin driv og er vanskelig å legge fra seg. Khaled Hosseini befinner seg blant eliten når det gjelder denne typen litteratur.
Denne boken kan du glede deg til! Uten å stusse gir jeg den terningkast 6!

Lanseres 15 august!

Flere smakebiter av nye og gamle bøker, finner du
via bloggen Flukten fra virkeligheten

Dagstur til Breidablik - Bergen Turlag`s nyeste hytte

Bergen Turlags flotteste hytte, denne må du besøke!

P-plass ved start, tydelig sti og flott merking

I morgen feirer Bergen Turlag at de overtar ansvaret for den flotte hytten Breidablik.
Vil du delta i feiringen kan du følge Kvam Turlag sin tur fra Fete kl.10:00, og delta på festivitasen
kl.15:00.
Vi hadde andre planer denne søndagen, så vi tok turen idag. Breidablik ligger på 1162 moh. så det er ikke noen pingletur dette her. UT.no har en kjempefin turbeskrivelse hvis du vil vite mer.
Nå har vi sjekket inn på Sandven Hotell i Norheimsund, og fått oss en deilig dusj.
Hotellet kan anbefales, for her var det flott, med hypermoderne rom i det gamle ærverdige bygget, men til en overkommelig pris.

For å komme til turstart må du kjøre inn Fitjardalen, helt til enden av det store vannet.
Ved den eneste rundkjøringen i Øystese svinger du inn til venstre, og oppi bakken begynner skiltingen til Fitjardalen.

Hytten var tom da vi kom, men vi møtte vertskapet da vi gikk tilbake

Turen var en drømmetur, passe varmt og passe skyfullt. Stien opp var variert, både skogssti og stein, og ikke mange høye kneløft. Vi gikk i vårt sedvanlige kjappe tempo, og tilbakela de 6,2 km. opp på 2:05.
1000 høydemeter er kanskje langt for de fleste,  men det føltes ikke langt. Det gikk rett opp, (ikke noe dill-dall så Sondre sier) før det flatet ut og siste 1,5 kilometeren var flat og fin.

En flott portal ønsker oss velkommen

Den store overraskelsen kom da vi kom frem.
For et anlegg!! Vel verdt turen å se dette. Tenk å bli tatt imot av en portal, og så komme inn på det flotte tunet. Hytten, sikringsboden, doen og vedskjulet lå i en ring rundt et lite vann. Her var det pyntet etter alle kunstens regler, med røtter fylt med fjellplanter i alle størrelser. Her var det naturbenker og plasser for å spise matpakken ute.
De har til og med dradd en vannledning opp i dammen, sånn at det blir enkelt å hente vann. Plass for tannpuss var skiltet, så ingen faller for fristelsen å spytte i den fine dammen.
Tenk at Bergen Turlag får overta et så fantastisk anlegg. Lov meg at du tar turen, du kommer ikke til å angre.

Sliten madam som puster ut etter å ha tilbakelagt 625 høydemeter

Om du ikke har gps eller treningsklokke trenger du ikke tvile, du er 1162 meter over havet

Du går deg ikke vill, de har merket løypen med, nesten litt for flotte T`er

En av mange flotte dekorasjoner rundt tomten

Og så et lunt sted å spise matpakken, med "kongestol"

Luftig men helt luktfri do er alltid et kjærkomment syn i fjellet

Verdens beste turkamerat, som alltid holder humøret oppe  

Spiring og mandelmelk - prøver å gjøre noe annet enn å lese

Mungbønner og linser ligger i bløt 24 timer før spiring

Høstens skippertak er i gang, og jeg lar meg inspirere av nye og gamle blogger, til å innta kjøkkenet. Bloggeren Helse for Liv`et delte i går bilde og oppskrift på en nydelig grønn smoothie, som bare må prøves. Da er første punkt på programmet å lage mandelmelk. Så jeg satte i gang.
Min ivrige innsats for å gjenvinne sylfidefasongen, innebærer å dekke hele lunchtallerkenen og halve middagstallerkenen med salat. En skikkelig energiboost som passer på salat er selvspirede mungbønner. Så når jeg først hadde lagt fra meg boken, og kommet meg ut på kjøkkenet, fylte jeg begge spireglassene mine med vann + bønner/linser. Godt med sånn mat som lager seg selv, så kan jeg bare sitte å se på.

Mandelmelk og pulp

Fredag bestemte vi oss plutselig for å fylle helgen med fjelltur og motbakkeløp.
Fysisk fostring krever litt mat, men når en spiser lavkarbo er det ikke bare å støffe innpå med skiver, så fredagskvelden gikk med til å forberede helgens strabaser.
Jeg laget ostelapper, og to typer pålegg: Guakamole og tunfiskrøre. I tillegg laget jeg mandelmelk som egentlig skulle brukes i Liv sin smoothie, men det ble det ikke tid til. Bruker den heller i yoghurten til i morgen (for å bløte opp frøblandingen). Når en lager mandelmelk sitter en igjen med mandlene, kast det for all del ikke i bosset, det kan brukes til masse forskjellig, i dag laget jeg deilige kjeks av det.

Lurer du på hvordan jeg lager mandelmelk eller spirer mungbønner, gi en lyd så skal jeg lage et innlegg om det :)

Lavkarbolapper og guakamole, i fin forening

Saftige, gode kjeks laget av pulpen - perfekt turmat!

Av og til går det litt trått

Det skjer vel oftest når solen skinner at jeg ikke føler for å sette meg ned foran pc`en.

I dag er en sånn dag. I Bergen har det regnet eller vært grått siden vi kom hjem fra ferie for 5 dager siden, men i dag skinte det endelig opp. Jeg har vært på jobb i to dager, og selv om det er utrolig kjekt å være tilbake hos mine mange små venner, er det også slitsomt.
Knærne mine svikter meg litt om dagen, etter at de har bært meg opp mange bratte fjell i sommer. Derfor ble det bestemt at, i dag skulle være dagen hvor jeg viste mitt blide åsyn på treningssenteret, som jeg trofast støtter med et økonomisk bidrag hver måned. Jeg hadde blinket meg ut en yogaklasse og litt styrke for armene, men helt seriøst, hvem er det som går inn å trener når vi endelig ser solen?
Vel, det endte med at jeg plasserte min slitne kropp i solstolen på balkongen, og avsluttet "På bedringens vei". I går havnet kiosklitteraturen min i postkassen, 12 bok i serien Nattmannens datter, som virkelig har fenget meg. Hadde det ikke vært for at  På bedringens vei er en biblioteksbok, så hadde bok 12 glatt smutte seg foran.

Tilbake til overskriften, det er bokanmeldelser det går trått med. De to siste bøkene jeg har lest har jeg lånt på biblioteket etter anbefalinger, og begge to måtte jeg dra meg gjennom. De var morsom, bevaremegvel, men....

Mary Ann Shaffer`s "Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai" har handling på Guernsey i 1946. Det er faktisk interessant å lese om hvordan de hadde det på denne engelske øyen utenfor Frankrike under krigen. Men, jeg ble aldri komfortabel med formatet som besto av brev. Hele boken var brevveksling mellom en forfatter og diverse medlemmer av foreningen med dette rare navnet. Jeg lo litt mens jeg leste, men det var mer av karakterene enn med, og jeg syntes boken bare ble rundet av, uten en slutt med litt swung over. Skal du kjøpe årets bok til bestemor til jul, ville jeg anbefalt denne.

Marie Sabine Roger`s "På bedringens vei" foregår i sin helhet i en sykehus seng. Og ja, Jean Pierre er på bedringens vei gjennom hele boken. Vi kommer inn i historien når all action er over.
Styrken i denne boken, og grunnen til at jeg kunne anbefalt den som lettlest litteratur til en mann på, la oss si 67, er sleivkommentarene til hovedpersonen i sengen. Han er morsom, og refleksjonene hans kan nok gi lesere i rette målgruppen noe å tenke på. For meg skjedde det for lite, det ble for ultra-koselig, og som den forrige boken her, ble den bare rundet av, dog på en fin måte.

May Lis Ruus`s "Nattmannens datter" har handling i Bergen.  Den er kjempespennende og passe romantisk, og i tillegg får jeg en god dose med lokalhistorie fra Bergen i det vi rundet 1700.
Dette er min første smusslitteratur-serie, og jeg angrer ikke på at jeg signet opp for den. Det er også veldig kjekt å få en bok i posten hver uke. Boken jeg fikk i går var nummer 12, så det betyr vel at det er et år siden jeg var med på lansering og byvandring i regi av forlaget. Som alltid blir gjeldende bok lagt til side for at jeg skal suge til meg siste nytt fra Lucies verden.
Har du lyst å lese første boken, så har de de på biblioteket.

Ildefonso Falcones`s "Barfotdronningen" kommer ut i september, men siden  jeg kan lese bok på iPad`en, sendte forlaget meg en pdf, så jeg kunne tjuvstarte litt. Jeg begynte i går kveld, og er allerede oppslukt av handlingen. Havets katedral fengslet meg så til de grader, og ga en flott dimensjon til mitt Barcelona besøk like etterpå. Fatimas hånd var også bra, så det var ikke rart jeg tok litt av da jeg så at forfatteren kom med ny bok. Gled dere, begynnelsen lover bra! Bare så synd at padda ofte er opptatt av andre brukere, og den er ikke god å ha med seg ut i solen.

Ildefonso Falcones kommer ut med ny bok i høst - Barfotdronningen

Heldigvis kjører Beate videre med boken på vent, 

sånn at jeg får litt utløp for min iver over denne boken, 

som jeg må vente helt til oktober før jeg får lese.

Da nyheten om at en av mine favoritt forfattere kommer ut med ny bok nådde meg, kunne jeg knapt sitte stille, yr av glede og forventning. Det skal ikke mer til for at jeg skal gå høsten i møte med et mye lysere sinn.
Ja, for du leste vel Havets katedral og Fatimas hånd? To fantastiske historiske romaner som anbefales på det sterkeste. Har du ikke lest dem, kan du jo bli kjent med forfatteren før hans tredje bok kommer i handelen 21 oktober. Det er ikke nødvendig å lese dem i rekkefølge.

Ildefonso Falcones er Spanias mestselgende historiske forfatter, på tross av at han fremdeles praktiserer som advokat i Barcelona. Han er gift og har fire barn, så det er ufattelig hvordan han får tid til alt dette. Barfotdronningen er hans tredje roman.

Romanen er satt i Spania på 1700-tallet. Slavinnen Carida er på vei over havet fra Cuba sammen med sin herre som dør under overfarten. I sitt testamente gir han Carida fribrev.

Hun går i land i Càdiz – fri, men med ytterst få muligheter til å brødfø seg selv. 

Etter dramatiske hendelser ender hun i Sevilla hvor hun finner veien til sigøynerstrøket og med ukuelig pågangsmot får innpass og arbeid. Hun blir kjent med sigøynerkvinnen Milagros og de blir etter hvert uatskillelige venner.
Flamencoen vokser frem som noe mer enn sang og dans sigøynere imellom, men også som noe spanjoler er fascinert av. Dansen fører kvinnene til Madrid.

Hvis du lurer på hvorfor jeg har satt boken opp under "bøker jeg leser", er det fordi jeg faktisk leser den. Bazar forlag syntes jeg skulle slippe å vente til 21 oktober, og sendte meg en pdf, så nå okkuperer jeg iPad`en igjen.

Høsten er her (?) og det er tid for forsetter

Behovet for å ta seg sammen og love seg selv bedre tider er nesten sterkere nå etter sommerferien, enn det er ved nyttår. Det heter jo nyttårsforsetter, og ja, jeg har de og, men nå som 4 ferieuker er over og hverdagen roper, føles det som å bla om til et nytt kapittel.
Med meg er det alt eller ingenting. Enten trener jeg, eller så gjør jeg det ikke. Enten slanker jeg meg, eller så gjør jeg det ikke. Jeg hadde en lang periode hvor jeg var helt hekta på mat, sunn, økologisk, kortreist, vegetar, lavkarbo, rawfood, U name it. Jeg tilbrakte hver ettermiddag på kjøkkenet, med spiring av frø, massering av grønnsaker og forberedelser sånn at den som kom først hjem med letthet kunne begynne på en sunn, kortreist middag.
Etter jeg ble hekta på å lese, og å blogge om bøkene har matfetishen min avtatt, og nå har jeg et ganske vanlig forhold til maten vi spiser. Bortsett fra at vi fremdeles holder oss unna halvfabrikata og kjøtt.
Med 12-16 bøker i måneden, sier det seg selv at denne lesingen tar mye av fritiden min, og andre ting som turer og trening får lide. Vi er en aktiv familie og er ofte ute på tur, men hverdagstrimmen må jeg ta ansvar for selv, og den lider.
Nå skal jeg ikke påstå at en blir feit av å lese, men når en treningsøkt på 2 timer blir byttet ut med en like lang kosestund med en bok og gjerne noe kosemat, så er vel ikke regnestykket så vanskelig.

Er det noe jeg kan så er det å slanke meg. Jeg har aldri vært direkte feit, men når trivselsvekten er nådd og jeg slipper fokus, så kryper de irriterende 5-6 kiloene på igjen. Problemet er at jeg ikke klarer å "skjerpe meg". Jeg klarer ikke å slanke meg "litt", det er enten eller, og da blir det skippertak.
Det skippertaket som funker best på meg er lavkarbo. Da flater blodsukkeret ut, og jeg blir ikke sugen på godsaker, da går det mye bedre.
Jeg har mange blogger på blogglisten min som jeg følger, mange bokblogger men også andre som skriver om sunnhet og helse. I dag falt jeg for Elin sin oppskrift på coleslaw og hadde heldigvis alle ingrediensene til å lage denne.

Deilig coleslaw med et hint av eplesmak

Nå er høsten igang, og jeg skal prøve å gjøre litt av alt. Jeg vil spise sunt, trene jevnlig, lese mindre (max 10 bøker i måneden) og lage mer god mat.
Heldigvis betyr høsten ferske teaterstykker som skal sees, opera og konserter, og jeg gleder meg vilt til å tilbringe mer tid med mine utrolig skjønne venninner.