mandag 13. juli 2015

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl - spenning for alle pengene!

Med Djevelens giftering går Vidar Sundstøl vekk fra Minnesota-trilogien, og gir oss et helt nytt bakteppe for sin krimhelt. Jeg har ikke lest hans tidligere bøker, men er begeistret for hva han har "kokt i hop" i Djevelens giftering.

Fra bakpå boken:
Privatdetektiven og norskamerikaneren Max Fjellanger vender tilbake til hjemlandet for å gå i en venns begravelse. Det blir snart åpenbart at vennens død henger sammen med en forsvinningssak som for snart tretti år siden drev Max fra Norge og ødela vennens liv. Sammen med den unge bibliotekaren Tirill Versterli fra Bø, suges Max inn i en sak der de ikke kan stole på noen, der regelen om taushet er like sterk som i mafiaen, og der sporene må finnes i gammel folketro og et uhyggelig djevelsagn. 

Forlag: Juritzen
Utgitt: 2015
Sider: 313
Kilde: Leseeks




Dette var den helt rette boken å ta med seg på fly/tog i sommerferien. Jeg startet så vidt lesingen hjemme, og var godt inni handlingen da vi dro avgårde.
Her er det dramatikk på høyt nivå. Med spennende karakterbygging, et uimotståelig tema og en språkføring som passer godt til handlingen, ble dette en veldig positiv leseopplevelse.

Jeg har nettopp lest både Horst og Jæger sine nye krimbøker, og blir forunderlig glad når en, for meg ukjent forfatter skriver helt på høyde med de store i Norge.


søndag 12. juli 2015

Fuck verden av Monika Steinholm - en ungdomsroman

Etter å ha lest flere gode omtaler av denne romanen ble den bestilt på biblioteket. Endelig var det min tur, og jeg kan ikke si annet enn at jeg likte denne veldig godt.

Fra bakpå boken:
Gunn har nettopp flyttet til Tromsø sammen med moren. Moren sitter for det meste inne og snakker med fremmede menn i telefonen. Gunn kjører rundt på en traktor og spiller Jahn Teigen. I lomma på mormors røde kåpe finner hun et bilde av en ung mann. Hun skulle spurt hvem det er, men mormor er en måke og kan ikke svare.
Niklas mangler en motgift. En motgift mot trangen til å sitte på Facebook og glane på bilder av eks-dama. En motgift mot ufrivillig ståkuk på biblioteket. En psykolog hadde muligens vært noe for Niklas, men han skal faen ikke til noen psykolog, og kuken kan ikke dra alene.


Dette er Monika Steinholm sin romandebut


Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mange romaner som er skrevet for ungdom passer veldig godt også for oss gamlisser. Så også denne. Monika Steinholm bruker et voksent språk, og holder romanen sin fri fra barnsligheter og lettvinte løsninger for å holde på interessen. Handlingen er i nåtid og følger en kronologisk sti uten tilbakeblikk.

Finnes det engler som kryper 
langs bakken?
Jeg syntes jeg så en i et kratt. 
Husker hånda di
som strøk meg i nakken. 
En engels stemme da du hviska 
god natt.

Karakteroppbyggingen er formidabel, og jeg ble fort veldig glad i både Gunn og mammaen hennes. Det er Niklas som skriver dikt (og blogger) og også han er en reflektert ung mann, som holder følelsene sine i sjakk. Jeg frydet meg over å nettopp ha vært i Tromsø for første gang, da jeg leste boken, og spesielt når de klatret opp på taket av det flotte biblioteket der.

Romanen er innholdsrik med mange henvisninger som jeg kjenner meg igjen i. Gunn kjører traktor til skolen, mens hun spiller Di Derre på full musikk. Ironien er jo tragisk men Gunn er en jente med humor og integritet, som synes sangen er morsom.
Her er også henvisninger til skipet Tirpitz som ligger på havets bunn utenfor Tromsø. Her er noe for enhver smak: akvarier, edderkopper eller sjakk, men det er de store spørsmålene om opphav, røtter og kjærlighet som er skjelettet i romanen.

Boken er klassifisert for +14 men kan nok også leses av yngre barn og selvfølgelig også oss som var fjorten for en stund siden. Anbefales på det varmeste!

Disse har også blogget om boken, og alle har likt den veldig godt: Bøker&bokhyller, Beathes bokhjerte, Solgunn, Les mye



Romanen kom ut på Schibsted i år, og er en sterk kandidat 
til Bokbloggerprisen 2015

lørdag 11. juli 2015

En liste for livet av Lori Nelson Spielman

Denne romanen var den eneste boken på norsk som ble med meg på en ukes ferie i England. En lett pustepause ble det mellom en fantasy og en dystopi på engelsk.

Sånn presenterer forlaget handlingen:
Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv.
Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.
Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. 

Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over «finne kjærligheten»?

Uten et eneste notat å støtte meg til når jeg skal skrive denne omtalen, blir det denne gangen ganske fort gjort. Frempå boken lover forlaget at om jeg liker Jojo Moyes så vil jeg elske denne. Jeg vil snu på flisa, for jeg elsker bøkene til Moyes, og liker denne.
Den engasjerte og ga god underholdning, spekket med en passe dose små tankevekkere innimellom. Menneskene i boken var litt for rik og vellykket til at jeg greide å identifisere meg med dem, og en del av tilfeldighetene som lekende lett falt på plass, var litt for utrolige. Greier du å se forbi dette, så har du en fin lesestund foran deg.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 335
Kilde: Leseeksemplar

fredag 10. juli 2015

Titurtur nummer 4 - Ulriken i nydelig solskinn

Verdens sprekeste turgutt ved Ulriksvarden 643 moh.
Endelig var det Ulriken sin tur. Titur Bergen heter utfordringen som Bergen Turlag har gitt oss bergensere. Vi er med, og etter Veten, Stallane og Ørnafjellet ble Ulriksvarden tur nummer 4. Etter å ha våknet til 11 grader og overskyet himmel, koste vi oss når vi i ettermiddag kunne gå tur i solskinn.
Vi kjørte til Montana og parkerte der. Derfra ilte vi (så fort min kondis tillater det) opp til toppen.
Vi hadde planer om å kjøpe is i kiosken, men siden kiosken på Ulriken ble gjort om til restaurant av det finere slaget, så er der ikke is å få til hungrige turgåere. Synd, jeg savner den gamle kiosken som alltid hadde noe å by på til slitne fotfolk.

Fortsatt god sommer, håper du nyter fridager og solskinn på din foretrukne måte :)

En svett Tine på den aller høyeste toppen overfor Ulriken stasjon
Se den flotte kunsten! Du må opp på Ulriken for å se den...

My real children og Station Eleven - pockethamstring i London

Vi tok en litt spontan tur til England, og i forkant av den noterte jeg meg en del titler som norske bokbloggere hadde anbefalt. På bloggen Av en annen verden skriver Elin en fristende omtale av Jo Walton sin roman My real children. På bloggen Mellom bokstablene fant jeg Mariannes spennende omtale av Emily St. John Mandel sin dystopi Station Eleven.

Det var interessant å lese disse bøkene på rappen, to sjangere som ligger utenfor min komfortsone, men som jeg oftere og oftere dras mot. Jeg har ikke tenkt å skrive mye om bøkene, ei heller sammenligne dem, men henviser gjerne til bloggomtalene over.

Jo Walton - My real children
Forfatteren er vinner av diverse priser for sine romaner, og denne her blir omtalt av San Francisco Chronicle som den beste Science Fiction og Fantasy bok i 2014.
Handlingen starter i nåtid. Vi blir kjent med Patricia Cowan når hun er en gammel forvirret dame som blir tatt vare på på et aldershjem. Hun er stadig vekk forvirret og husker seg selv i forskjellige roller i livet.

Videre utover i boken blir vi tatt med tilbake til hennes barndom, ungdom og voksenliv. Vi er med når krigen starter og når hun møter Mark, som hun gifter seg med, eller gjør hun det? Jeg likte godt Pat sine turer til Italia, og det flotte forholdet hennes til Bee.


Når hun i sin ungdom er i Oxford så splittes personligheten hennes, og vi følger Pat og Trich i annet hvert kapittel. Hun lever helt forskjellige liv men er allikevel det samme mennesket. Begge historiene er spennende å følge, og jeg frydet meg i begynnelsen over følelsen av å ikke helt skjønne hva som skulle skje.
Kulissene i My real children er verden slik vi kjenner den. Forfatteren skildrer historiske hendelser, men gir oss to versjoner av hvordan Patricia opplevde dem. De mellommenneskelige relasjonene har fått mye plass, noe som gjør at leseren glemmer at dette er fantasy. Den ville tanken at vi muligens lever parallelle liv lå å lurte i bakhodet, men boken oppfattes ikke som "alternativ".
Vil du ta et forsiktig skritt inn i fantasy-verdenen og ønsker å lese en roman med en engasjerende historie, så er dette muligens noe for deg. Takk for tipset Elin!


Emily St. John Mandel - Station Eleven
Dette er en dystopi med en mangefaset historie. Vi tas med frem og tilbake forbi tidspunket for når verden ble en annen. Handlingen starter i nåtid hvor den eldre Shakespeare-skuespilleren Arthur Leander kollapser og dør på scenen, når han spiller Kong Lear. Det neste faste holdepunktet er 20 år etter det dødelige viruset gjør verden ugjenkjennelig. Arthur Leander er død, men det er han og hans koner, som er den røde tråden.
Noen karakterer blir vi kjent med under katastrofen, og dukker opp igjen mye senere, mens andre lærer vi å kjenne via tegneserien som Miranda tegner. Det er denne tegneserien som har gitt navn til denne romanen, og den gir oss også noen svar mot slutten av boken.


Det er dystert dette her, men også tankevekkende på et vis. Jeg gjorde meg en del betraktninger rundt hvor hjelpeløse vi mennesker har blitt, når jeg leste denne boken. Det er en god historie dette her med intriger  og en besnærende handling.
Station eleven er litt annerledes enn de andre dystopiene jeg har lest. Her legges det ikke fokus på hvordan menneskene klarer seg. Vi får aldri høre hva de spiser, eller hvordan de skaffer seg mat, vann eller varme. Vi følger teatertruppen the Symphony som i motsetning til mange andre ikke har slått seg ned i forfalte bygninger, men med stor fare reiser rundt og setter opp teaterforestillinger.

Er du, som meg glad i Shakespeare og teater, er dette kanskje en fin inngang til dystopienes verden? Jeg likte i alle fall boken veldig godt. Takk for tipset Marianne!

På bloggen ebokhylla mi finner du også en flott omtale av boken!

torsdag 9. juli 2015

Sommerferie del I - Sussex og London

Piren i Eastbourne - under rehabilitering og ganske så stusselig i forhold til den i Brighton
Sommerferien vår i år er delt i fire, og her kommer en liten ferierapport fra den første uken. Planen var å gå i Jotunheimen denne uken, men siden det lå så mye snø og vi var desperate etter litt sol og varme, kjøpte vi de billigste flybillettene ut av landet - London. Vi tok toget direkte fra Gatwick til Eastbourne hvor vi hadde bestilt hotell i fire dager. Planen var å lese på stranden, ta en tur til Brighton og ikke minst få sett de flotte klippene langs kysten av West Sussex.
Allerede første dagen fant vi en restaurant som het Bill`s. Her var det utrolig fin stemning og herlig mat, så vi endte opp med å spise her fire ganger. Hotellet var ikke noe å skryte av, typisk engelsk, men med mye dårligere service enn vi er vant med.
Fredag kjøpte vi oss billetter på en Hopp on/hopp off buss, og fikk oss en nydelig tur rundt i området. Vi hoppet av når vi nærmet oss De syv søstre og gikk langs klippe kanten et godt stykke. Bildene gjengir ikke hvor fantastisk det var å være der, for det var det virkelig.




Siden hotellet vårt hadde utsikt rett på teateret i Eastbourne hadde jeg kjøpt billetter til kveldens forestilling av Sherlock Holmes and the Ripper murders. En artig opplevelse, halvfullt teater, med noe vi lurte på om var amatørskuespillere. Vi hadde litt problemer med mumlingen til enkelte av skuespillerne, men selv Sondre fikk med seg handlingen og hadde glede av stykket.

Bilde tatt fra hotellvinduet vårt - deilig å ha 15 sekunder å gå hjem fra teateret om kvelden
Lørdag tok vi turen til Brighton. Den byen er mye større enn Eastbourne og mye kulere. Vi spiste og drakk og slappet av på stranden. En av de beste vegetarrestaurantene i jeg har vært på ligger i Brighton, og vi var heldige å fikk et bord her. Terre a Terre kan anbefales på det varmeste!!

Det er betydelig livligere på piren i Brighton enn i Eastbourne

Søndag regnet det, og vi gjorde egentlig ikke noe annet enn å spise, drikke og lese. Det var egentlig kaldt hele den tiden vi var der, og våre håp om å få litt sol på kroppen fikk vi ikke innfridd.

Folk bor sånn midt i London - mannen sitter med pc`en, har potteplanter og selskap av en katt! 

Mandag morgen brøt vi opp og toget til London. Vi sjekket inn på Premier Inn i Aldgate, et hotell som lå midt i byggeområdet i Aldgate East, men var nyoppusset og lydtett. Etter vi alle tre var utstyrt med Oystercard tok vi turen til min favorittpub i London, The Narrow. Den ligger ved Themsen og serverer deilig (men litt dyr) mat. Det var for kaldt til å sitte ute, men solen skinte og livet var herlig, så hva gjør vel det at værgudene tror det er vinter? På vei tilbake til Limehouse stasjon, gikk vi gjennom et idyllisk område hvor folk bodde i husbåter eller luksusleiligheter.

Legg til bildetekst

Etterpå gikk turen til Greenwich hvor vi balanserte på 0 meridianen og slappet av i denne koselige delen av London. Dessverre var det mye byggearbeid også her, så det fine markedet var ikke noe sted å slå seg ned.

Tirsdag startet Frode og Sondre med en joggetur, mens jeg tok med meg boken og satt meg til å lese på Charles Dickens Coffehouse. Cappucinoen jeg fikk servert her ble ukens beste, og siden jeg satt ute kunne jeg følge med på folk og trafikk i gaten. Denne delen av Wellington street er forbeholdt sykler om morgenen, så det var fascinerende å se en London-gate med 5-6 syklister i bredden beine på oppover bakken.

Beste kaffen i by`n!!



Lunchen ble inntatt på Mildreds (!!!) før vi gikk til Gielgud og snopte oss billetter til kveldens forestilling av The curious incident of the dog in the night-time. Du vet, Mark Haddon sin fantastiske roman, om Christoffer som har aspergers syndrom. Fallhøyden var formidabel, siden jeg likte boken så godt, men teateroppsetningen skuffet ikke, og vi var like fornøyd alle tre da vi tuslet hjem i London-natten etterpå. Få det med deg om du er på de kanter! (Her kan du lese min omtale av boken!)
Frokost på Borough Market - anbefales, her er vanvittig mye å velge i

Onsdag var det tid for å dra hjem, men vi hadde sene flybilletter så vi fikk tid til frokost på Borough Market og lunch i Camden. England er kjent for sine hyppige og lammende streiker, og onsdag fra klokken 18 skulle det avvikles en streik i undergrunnen. Vi kom oss avgårde til Victoria Station i god tid, men allikevel var det et stort oppbud av politi og amper stemning i stasjonsområdet. Heldigvis gikk togene, så vi kom oss trygt frem til Gatwick.

To båter løftes opp av slusen som passerer inne i Camden Market

De siste ukene har jeg notert meg når noen har anbefalt engelske bøker, og jeg kom hjem med intet mindre enn 5 titler fra England:
Emily St. John Mandel - Station Eleven - dystopi
Jo Walton - My real children - Science Fiction/Fantasy
Ben Aaronwitch - Whispers underground - SiFi
Jessica Knoll - Luckiest girl alive -thriller
Elena Ferrante - The story of a New Game

Det var første del av ferien, nå skal vi ha heimen som base frem til onsdag, når vi drar til Tyrkia for å varme oss sammen med gode venner :)

onsdag 1. juli 2015

Lesemåneden Juni 2015 - en oppsummering!

Vi var på konsert med Jo Nesbø og Di Derre i juni, dette treet sto midt i de idylliske omgivelsene

Leselisten min ble lenger enn lang denne måneden, litt fordi jeg har lagt min hånd på mange bra bøker og litt fordi jeg har lest en del litteratur for ungdom, noe som går litt fortere enn vanlig.

Dette har jeg lest i juni:
  1. Carin Gerhardsen - Tampen brenner - 5
  2. Jørn Lier Horst - Blindgang - 4
  3. Lars Lenth - Den norske pasienten - 3
  4. Reyna Grande - Den andre siden - 5
  5. Carin Gerhardsen - Byssan lull - 5
  6. Eugen Ruge - Når lyset svinner - 4
  7. Joakim Hunnes - Bøen - 6
  8. Arnaldur Indridason - Skuggasund - 4
  9. John Green & David Levithan - Will Grayson Will Grayson - 5
  10. Carin Gerhardsen - Død manns hånd - 4
  11. Aurstad & Westberg - Nattevandreren - 4
  12. Arturo Perez-Reverte - Tangodanseren - 4
  13. Margi Preus - Spiongutten - 5
  14. Paula Hawkins - Piken på toget - 5
  15. Vibeke Riisnes-Larsen - Et sted skinner det - 5
  16. Bjørn Vatne - Slik skal vi velge våre ofre - 5
  17. Jørgen Jæger - Monster - 6
  18. Marit Kaldhol - Darwins sporvar - 3
  19. Kari Saanum - Gråt, baby - 5
  20. Antoine Compagnon - En sommer med Montaigne - 5
  21. Anne-Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel - 5
  22. Guro H. Gjestad - Ord på S - 5
Krim: 8 - hvorav den ene 6`eren!
Romaner: 9
Ungdom: 4
Novellesamling: 1 - den andre 6`eren!

Biblioteket: 8
Leseeksemplar: 14

18 bøker som kan nomineres til Bokbloggerprisen i år, og håper å få lest mange flere det neste halve året. Juni har vært en spennende lesemåned, jeg delte ut to seksere og en haug med femmere, og bare to treere.

Skal jeg trekke frem noen bøker må det bli John Green sin ungdomsroman, den var virkelig veldig bra, med et samfunnsengasjement som er viktig.

Nå står juli for døren. I morgen tidlig reiser vi en uke til Eastbourne. Jeg har to bøker i kofferten, og planer om å overta Shift når gemalen har lest den ferdig. Forhåpentligvis har vi det så travelt med å ha det kjekt sammen, at det ikke blir mye tid til lesing. Pc`en blir værende hjemme, så det blir ingen blogging fra meg på en uke, litt rart og sikkert litt godt.



Sommeren har kommet til Bergen i dag, i skrivende stund er det 24 grader ute, og etter å ha lest 50 sider i Djevelens giftering måtte jeg trekke innomhus fordi det er så varmt. I love it!!!

Fortell meg gjerne hva du skal gjøre i ferien, og hvilken bok som er den du gleder deg mest til å ta fatt på. Kanskje du har lest noen av "mine" bøker?

God sommer alle sammen!!