Vurderer du lydbok men kvir deg for det tekniske?

Sånn ser det ut på bordet mitt for tiden - mye spennende på gang

I gamle dager grislet jeg i evigheter med å få laste inn lydbøker fra cd`er til iPod`en, men etter forlagene har begynt å gi ut bøker på lydfil har det hele blitt mye enklere. Nå er det iPhone`en som gjelder, og etter min kjære har vist meg hvordan jeg skal gjøre det, gjør jeg det i en håndvending.
Til alle dere racere på tekniske duppeditter: Dette innlegget er ikke til dere, men til de av mine likemenn som finner det litt uoverstigelig å skulle gjøre en lydfil mottatt på mail klar for lytting på smarttelefon. Det du trenger i tillegg til smarttelefon er pc med mail og iTunes.

• Du mottar en mail fra Lydbokforlaget eller evt. andre du har handlet hos.
• Klikk på filen, så den kommer opp i en ny fane på internett
• Velg filformat: MP3 short files og klikk på denne for å laste den ned 
• Dette tar noen minutter, legg merke til nederst på skjermen hva filen heter
• Gå til utforskeren din og velg nedlastninger
• Finn filen som nå er i en lukket mappe med glidelås
• Høyreklikk på filen 
• Velg: Pakk ut alle - pakk ut

Nå skal du over i iTunes og resten av arbeidet gjøres her

• Åpne iTunes og klikk på den lille boksen helt oppe i venstre hjørne
• Velg: Legg til fil i biblioteket
• Klikk på nedlastninger og finn filen som nå stikker ut av en åpen mappe
• Dobbeltklikk på filen
• Velg CTRL A for å merke alt og klikk ÅPNE
• Du finner igjen lydboken i "nylig langt til"
• Velg CTRL A igjen for å merke 
• Dra det over i en egen mappe beregnet for det du skal ha inn på mobilen
• Når dette er klart kobler du telefonen på pc`en og synkroniseringen starter automatisk

Jeg vet at det jeg har skrevet her er sånt som de fleste bare vet helt intuitivt, men det finnes nok noen få rundt om som er like treg som meg på sånt som dette, og dette er til dere. Nå vet jeg også for min egen del at "oppskriften" min ligger på bloggen, sånn hvis jeg skulle kjøpe meg en lydbok når jeg er på ferie, og ikke har med meg huskelisten min. 

Lydfiler på mail er praktisk, raskt og enkelt å legge inn på telefonen, de er også en liten hundrelapp billigere enn tilsvarende bok på cd`er eller digikort. Når lydboken ligger klar på telefonen er du rustet for soling, tur eller det du måtte ønske å gjøre - lykke til!!

Den trettende disippel av Tom Egeland - lanseres i dag!

Aldri før har et leseeksemplar fått sånn medfart. Jeg ville lage eselører på sider hvor jeg fant noe spesielt interessant, noe jeg kanskje ville gå tilbake til eller dele en smakebit fra. Det måtte jeg raskt gi meg med. Gratulerer til Tom Egeland som i dag gir ut sin hittil beste historie om Bjørn Beltø! (Og et bitte lite hipp hurra for meg som har bursdag i dag :)

Forfatteren sier selv i et intervju med Mona Ek, at det er svimlende ting han skriver om, og det er jeg enig i. Den trettende disippel er den femte boken i serien om Bjørn Beltø, men den fortsetter der den første boken Sirkelens ende sluttet. Tematikken og skrivestilen ligger også mye nærmere den første boken enn de tre som kom i mellom. Historien er kronologisk, selv om undersøkelsene som Bjørn foretar tar oss tilbake til 1978, er vi fremdeles i nåtid, når vi får referert denne hendelsen.
I starten er vi i Oslo. Bjørn Beltø sitter og holder sin døende kollega og venn i hånden. Victoria er professor i middelalderarkeologi og ekspert på norrøn byggeskikk, og det eneste hun greier å si fra sin koma-tilstand er et uforståelig ord.


En nøkkel men ingen lås. Et brev uten mening. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å nøste eller hva jeg leter etter. Mitt liv i et nøtteskall.

Sønnen og mannen til Victoria sitter også ved hennes seng, og en dag gir sønnen Jacob, Bjørn en konvolutt fra Victoria som setter igang en jakt etter en gammel hemmelighet. Starten er fantastisk spennende, og jeg kjenner på at jeg ikke har lyst å røpe for mange detaljer som kan frata deg kriblingen denne spenningen ga meg. Det er en krim dette her, og et mord får vi ganske tidlig. Politiførstebetjent Siri Schau er satt på oppklaringen av dette, men etterforskningen gis lite oppmerksomhet. Her er det Beltøs nøsting i den gamle hemmeligheten til Victoria som er essensen.

  Dette er ikke bra Bjørn, sier pappa. 
  Det hender vi prater sammen, pappa og jeg. 
  Det skjønner du vel selv? Ikke bra.
  Stemmer i hodet. Jeg har aldri villet vedkjenne meg dem, men de har vært der. 
  Fra tid til annen. Nå er det bare pappa jeg snakker med. 
  Sjekk på den andre siden av huset, sier pappa.
  Jeg vet at det ikke er pappa. Slapp av. Jeg vet at det er meg selv jeg snakker 
  med, og at pappas stemme er en forlengelse av min egen fantasi.

Historien har høy humrefaktor, jeg satt og flirte anerkjennende mange ganger, og ja, derav de mange eselørene som nå preger boken min. Ut i boken er han i Israel en periode, og da blir teksten mettet av "fag". Forfatteren har mye på hjertet, og her må den raske replikken som fikk meg til å smile, vike for all informasjonen han vil ha med. De som er spesielt interessert i tema, vil sikkert synes dette er spennende. Tema vi beveger oss inn i er religion, evangeliene, relikvier og tolkninger av bibelen. Vi får mange sitater fra bibelen, som sikkert mange ikke aner står der. Mye av dette kan få oss til å undres....
Når han er tilbake i Oslo er den raske replikken også tilbake, og spesielt Beltøs besøk hos advokat Weidemann ga meg en god latter. Nye elementer blir introdusert og spenningen stiger igjen.
Når vi nærmer oss slutten begynner ting å falle på plass, og litt for tidlig trodde jeg at jeg hadde skjønt hvordan det hele hang sammen, her er det best å henge med til "the bitter end".

For meg som ofte henger meg opp i tilfeldigheter, merkelige sammentreff og usannsynligheter når jeg leser, fikk lite å irritere meg over. Det eneste er hovedpersonen vår sitt kvinnetekke, stakkars mann, det er nesten mer trist enn irriterende at det går an å være så tafatt :)

Jeg likte Sirkelens ende veldig godt, men vil påstå at denne er enda et hakk bedre. Er det lov å si at en forfatter har modnet siden den første boken om Bjørn Beltø? Vel, det er godt ment.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 6 mai 2014

Sider: 496

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 6!

På gjengrodde stier av Knut Hamsun - og litt mer hodebry

Det var etter å ha lest en henvisning til boken i Bernt Grans Hundre år med hodebry at jeg fikk lyst til å lese På gjengrodde stier av Knut Hamsun. Jeg har ikke lest noe av ham før, og viste vel ingenting om forfatteren, annet enn at hans naziforbindelse i 2. verdenskrig.

I Bernt Gran sin bok, som kom ut i vår stilles det spørsmål ved tilregnelighet, og han belyser hvordan ugjerningsmenn som får en psykose-diagnose kan slippe fengsel. Her dukker Hamsun opp, og vi får en kort innføring i hvordan Staten reagerte når skyld og straff skulle fordeles etter 2. verdenskrig.
På gjengrodde stier ble Knut Hamsuns siste bok. Han skrev den i 1949, da han var 90 år.


Kjell Stormoen som leser er født i 1921 og hans stemme passer godt til å lese Knut Hamsuns beretning om sitt liv. Boken er dikterens egen oppsummering av sitt liv, som også tar for seg de dramatiske siste årene etter krigen.

På coveret kan en lese om den litteraturhistoriske turløypen i Grimstad. 
Den går over den bratte og ulendte Møllerheia, der Hamsun gikk fra sykehuset til Grefstad jernvarehandel i Storgata i Grimstad sentrum for å poste et brevkort hjem til Nørholm for å be om et par nye sko. I dag er Grefstad jernvarehandel endepunkt på turløypa. Der er det en postkasse anno 1946 med påskriften "Heri maa kun nedlægges alminnelige breve". Det er også trykket brevkort med bilder fra løypa og postkassen. Litteraturløypa med verdenslitteraturens mest berømte postkasse ble innviet 19. februar 2002, på 50-årsdagen for Hamsuns død.

Romanen starter med denne hendelsen, som er med på å tegne et bilde av en lett forvirret, døv gammel mann som ikke helt skjønner hva som foregår. Etter en tid på sykehus blir han fraktet til et gamlehjem og mens han bor der blir han fraktet til retten. Det blir ikke tatt hensyn til at han er så godt som døv, så i avhør i forhørsretten i 1945, står han bare for det han har gjort.
Et år senere skriver han til Riksadvokaten og stiller spørsmål ved hvorfor han ikke blir anklaget, dømt og fengslet for det han i forhørsretten har stått inne for at han har gjort, men i stedet blir henbrakt på en psykriatisk institusjon.  Påtaleunnlatelsen gjør at han ikke får forklart seg, og stått for det han har sagt.
Diagnosen sier at han har "varig svekkede sjelsevner" noe som vist nok skal forklare hans støtte til Hitler og hans påståtte utfall mot jødene.

I boken tar han ikke til motmæle, vi får ingen forklaringer på hvorfor ting ble som de ble. Hans utfall mot jødene bare fnyser han vekk med at han har jo mange jødiske venner, hvorfor skulle han ha noe imot dem. Boken er satt sammen av mange minnebilder iblandet skildringer fra tiden etter krigen.

Dette er Knut Hamsun sine ord og det er hans beskrivelse av egen person. Ingen vil vel hevde å være på en landssvikers side, men det er allikevel interessant å lese om hans opplevelse av rettsforfølgingen. Jeg leser på nytt de 7 sidene som omhandler Hamsun i "Hundre år med hodebry" og ser at dikteren enten ikke var helt tunet inn på virkeligheten, eller det han gjorde og sa ble overtolket i Hamsuns disfavør.

Å lese På gjengrodde stier i lys av Bernt Gran sin bok var en veldig interessant og lærerik opplevelse, som jeg gjerne anbefaler videre.

Kanten av isødet av Jesse Blackadder - en smakebit på søndag

Forfatteren Jesse Blackadder kommer fra Australia, men det stopper henne ikke fra å skrive en bok om tre norske kvinner. Boken er inspirert av historiske hendelser fra en ekspedisjon hvor de første kvinnene var med til Antarktis.

Sandefjord 1930. Ingrid er gift med byens hvalkonge Lars Christensen, og er full av eventyrlyst. Hun har drømt om å reise til Antarktis siden hun var barn, og endelig vil ektemannen ta henne med på en av hvalbåtene til det sørlige isødet. Betingelsen er at hun har med seg en kvinnelig ledsager, og den deprimerte enken Mathilde blir motvillig rekruttert. Lillemor Rachlew ønsker mest av alt å bli første kvinne i Antarktis, og rett før båten forlater Cape Town får hun lurt seg med. Kappløpet mot et livsfarlig isøde er i gang, og reisen vil bli sjebnesvanger for all de tre kvinnene.
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 453
Kilde: Leseeksemplar

Hadde jeg skummet gjennom bøkene i en bokhandel hadde jeg ikke falt for dette coveret. Til det er det alt for søtt. "Don`t jugde a book by its cover" heter det jo på utenlandsk, og det gjelder til de grader her.
Denne historien hadde jeg stor glede av å lese. Merknader, forord og etterord gir oss en fin pekepinn hva som er fakta og hva som er forfatterens frie fantasi. Tilsammen ble dette en suveren bok om sterke kvinner, som krever sin rett i et barskt, maskulint miljø. Forfatteren gjør en overbevisende jobb når hun beskriver forholdene på båten, og hvordan det oppleves å komme frem til fabrikkskipene i Antarktis.

Ingrid sto stille et øyeblikk. Hun sto på magen til en hval i Antarktis. Enda så avskyelig det var, gjorde lukten opplevelsen til virkelighet.

Her sto mannskapet oppmarsjert ved relingen på fabrikkskipet, og blodflekkede menn holdt seg nær ved, rede hvis en av kvinnene skulle gli. Gangstien lå foran dem over det en gang så levende hvalkjøttet. For hvert fottrinn tøt det opp blod og olje som frøs til i møte med den kjølige luften.

Intrigene blant kvinnene og kampen om å bli den første kvinnen som setter sine ben på land i Antarktis tar mye plass, men naturbeskrivelsene og skildringer av lyder, lukter og stemninger gjør dette til en nydelig bok å lese.
Jeg føler jeg har utvidet min horisont mot et område på kloden som jeg vet jeg aldri vil besøke fysisk. Å reise dit i denne boken var en fin opplevelse.

Papirgutten av Kristina Ohlsson - hørt på lydbok

Papirgutten er den femte boken i serien om Alex Recht, men det er mitt første møte med ham og kollegene hans, og med Kristina Ohlsson som forfatter. Det ble et blidt møte, og jeg følte at jeg hang godt med i svingene, selv om jeg ikke har lest de foregående bøkene i serien.

Forlaget forteller:
Det finnes en gammel myte om en fremmed som blir kalt Papirgutten. Som stjeler barn og tar livet av dem. Som kommer i mørket og ikke skyr noe i jakten på sine ofre. Myten tilhører fortiden, og i dag er det nesten ingen som husker det gamle sagnet.
Så forsvinner plutselig to gutter på vei til tennistrening. Et kraftig snøvær har rammet Stockholm og gjør letearbeidet vanskelig. Samtidig blir en førskolelærer skutt i skolegården foran øynene til flere barn og foreldre.


Fredrika Bergman og Alex Recht står overfor sin vanskeligste etterforskning da de dras inn i jakten på en morder som er like hensynsløs som effektiv. Etterforskningen leder dem til den såkalte Papirgutten. Men hvem er han egentlig? Er han virkelig? Er hendelsene tilfeldig, eller har de to sakene noe med hverandre å gjøre?
Eden Lundell blir ufrivillig en brikke i morderens spill. Hun bærer på en hemmelighet som hun prøver å holde skjult for alle. Men i jakten på morderen snus situasjonen mot henne selv, og familien hennes blir utsatt for stor fare.

Helt kort uten spoilers:
Handlingen er satt i et jødisk miljø i Stockholm, hvor vi blir kjent med to av guttene som går på skolen, hvor førskolelæreren bli skutt. For meg som ikke har lest de andre bøkene ble dette første møte med politietterforskerne Alex Recht og Fredrika Bergman. De har ektefeller, xer og barn som må plasseres, så litt av konsentrasjonen går med til dette. Eden Lundell, sjef for kontraterrorenheten blir innhentet av sin fortid når en  Mossadagent begynner å bli litt for innpåsliten. Disse to er begge jøder og har også tilknytning til Salomonforsamlingen, det jødiske samfunnet hvor de grufulle hendelsene finner sted.
Peder Ryd, er en tidligere politimann og kollega av Alex og Fredrika, som ble avskjediget etter han skjøt brorens drapsmann. Han har nå fått en midlertidig stilling som sikkerhetssjef ved Salomonforsamlingen, og må samarbeide med sine tidligere kolleger.

Min mening om boken:
Jeg tuner meg rett inn på Nina Woxhollt sin stemme, som passer perfekt til denne type bok. Her er det mange karakterer, og hun bruker stemmen på en glimrende måte for å synliggjøre de forskjellige personene.
De første to timene jeg lyttet, lå jeg pal og solte meg helt alene hjemme, så jeg fikk en flying start på denne boken. Stemningen bygges raskt opp, og blir tidlig ganske så fengslende. Jeg liker bøker som får meg til å droppe både fjellturer og husvask. Selv om det er en lydbok som jeg lett kunne tatt med på øret, følte jeg at jeg ikke ville gå glipp av et sekund av handlingen.
Ohlsson skriver med et "raskt" språk, handlingen har god driv, og er helt fri for søkte tilfeldigheter og annet grums denne leseren har en tendens til å henge seg opp i. Karakterene er troverdige, og samspillet dem imellom naturlig, med en passe dose konflikt, så vi holder på nerven. Det skjer noe hele tiden, og boken er helt fri for unødvendig "fyllmasse".

De siste tre timene jeg lyttet til boken gikk jeg tur på fjellet. Det var fredag og jeg hadde fjellet helt for meg selv, men var så oppslukt av boken at jeg var fremme ved Ulriken før jeg viste ordet av det. Flere ganger kom jeg med utrop som "genialt" og "glimrende", mens jeg stompet meg frem med solen i øynene.
Ohlsson har med Papirgutten skrevet en intelligent kriminalfortelling, med et interessant bakenforliggende tema, og en løsning som ikke springer en i øynene.
I små fragmenter tar vi helt fra begynnelsen del i sluttscenen, noe som ved første fragment virket litt rart. Etterhvert viser disse fragmentene å bli som noen deilige slurker champange til en allerede velbalansert rett.
Det eneste som ergrer meg ved denne leseopplevelsen er mitt valg å droppe de fire innledende bøkene, for å gå rett på Papirgutten . Det skulle jeg aldri gjort. En ting er sikkert, hennes neste bok i serien kommer jeg til å sikre meg med en gang den kommer ut.

Rekkefølgen på serien:

• 2009 – Askepott
• 2010 – Tusenfryd
• 2011 – Englevaktene
• 2012 – Paradisoffer
• 2014 – Papirgutten

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2014

Lyttetid: 12:28

Kilde: Lytteeksemplar
Terningkast: 6

Søvnen og døden av A.J. Kazinski - hørt på lydbok

Søvnen og døden er andre bok i serien om gisselforhandler Niels Bentzon. Den første heter Den siste gode mann, og bør kanskje leses før denne her.

Lydbokforlaget oppsummerer:
Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Noen eller noe var etter henne – noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet. Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

Det hele starter veldig spennende, med hendelsene som inntreffer før damen løper naken ut og kaster seg utfor Dybbølsbroen. Det er ikke før senere vi får vite navnet hennes, og hvorfor hun hadde rotet seg inn i den umulige situasjonen som førte til selvmordet.
Den andre tråden i boken er Hannahs historie. Hannah er konen til Niels. De traff hverandre i forrige bok, da de begge var gift på hvert sitt hold. Nå er de gift med hverandre, men Hannah er avvisende og innesluttet og sliter med de store spørsmålene i livet.
I denne boken er det fire handlingstråder, og det er etterforskingen av det mystiske selvmordet som har styringen. De tre andre handlingene får allikevel mye plass, og til tider synes jeg at Hannah presser seg litt for kraftig på. Den siste handlingen synes helt på siden av alt annet, og jeg skjønner lenge ikke hva dette har med noe annet å gjøre. Her møter vi Silke, en ung psykiatrisk pasient, som lider etter at moren ble drept. Hun bor på institusjon og får besøk av en kjærlig far en times tid hver dag.
Spenningen avtar utover i boken, vi får høre mye om Hannah og hennes kvaler, etterforskningen går sin gang, med undersøkelser og intervjuer, Silke takler tankene sine så godt hun kan, og han som skremte offeret ut på broen strever med å finne et nytt offer for å ferdigstille prosjektet sitt.

Niels Bentzon jobber mye alene, og selv på en lang jakt etter en antatt gjerningsmann ber han ikke om hjelp. Omkring halvveis i lyttingen får vi vite hvordan de forskjellige historiene henger sammen, noe som får meg til å himle teatralsk med øynene og pese, "er vi ikke ferdig ennå"... Jeg har begynt å hoppe over kapitlene med Hannah og dupper litt av når det handler om Silje. Det skjer jo ingenting, min tålmodighet blir satt på prøve for dette her er to mennesker som gjør seg selv til offer, mer enn nødvendig i mine øyne.
Tema forfatteren boltrer seg i, er livet etter døden. Sokrates` meninger om sjelens eksistens får mye oppmerksomhet. Dette er interessant nok, men som "fyllmasse" i en krimfortelling tar det vekk spenningen.
I denne boken blir etterforskerens familie veldig involvert i kriminalsaken, og dette er noe jeg alltid reagerer negativt på. Verden er alt for stor til at sånne tilfeldigheter skal skje. Det blir allikevel ganske så spennende mot slutten, alt faller på plass på en fin måte, og jeg puster lettet ut.

Haakon Strøm sin stemme passer flott til denne lydboken, han leser tydelig og med passe dose innlevelse. Tåler du å få røpet litt mer av handlingen må du få med deg
Berits flott omtale av samme lydbok!

Forlag: Lydbokforlaget

Innleser: Haakon Strøm

Lyttetid: 15 timer og 5 minutter

Kilde: Lyttefil

Årets første vannkjenning

Varm sol, iskald vind og enda kaldere vann - ikke helt sommer ennå

Som den arbeideren jeg er nøt jeg fridagen i fulle drag på terrassen. Ingen blir vel særlig overrasket når jeg forteller at jeg vekslet mellom å høre lydbok og lese selv. Både hode og mage trøblet seg i dag, og lett tilgang til et avtrede var nødvendig, derfor lot jeg fjell være fjell i dag, og sendte gutta boys i Stolzen uten meg.
På ettermiddagen var jeg bedre i magen og vi kjørte ned til Våganeset for å kjenne på badetemperaturen. Himmelen var blå og solen varm, men en iskald vind gjorde at dunjakke var påkrevd. Det var godt å komme seg ut å leke seg litt.
Håper alle har nytt dagen i akkurat de former de ønsket seg :)

Første gang jeg har "badet" med dunjakke 

Ikke alle er like fascinert av sjøen

Sjøstjerne!

Fly!!

Vårt eget lille kirsebærtre har også fått blomster

Har du gjort noe spennende i dag?