Bokfrokost ble boklunch med Anne Holt`s Skyggedød

Etter å ha ventet siden november kunne jeg endelig sette klørene i Anne Holts siste

Denne uken starter med en fridag (forhåpentligvis to). Himmelen er blå, livet på terrassen kunne ikke vært bedre. Sondre bestilte havregrøt til frokost, så da tok mor seg en smak hun også, og utsatte frokosten til lunch. Biblioteket hadde sendt melding om at bok som ble bestilt i november er ankommet, så da gikk første tur ut, dit.
I mellomtiden var isen tint på balkongen, og jeg kunne brygge te, rulle opp buksebeina og jobbe videre med brunfargen, mens ny spennende bok ble begynt på.
Anne Holt har lagt handlingen i "Skyggedød" til Oslo, på den datoen som vi alle vil huske 22 juli 2011. Det handler ikke om terroren, men dødsfallet i boken skjer på samme tid, og vi tar del i de utfordringene dette gir de involverte. Dette gjør hele historien veldig troverdig, og følelsene ligger kanskje litt vel utenpå, på grunn av dette. Boken har nerve, og spenning hele veien, og selv om jeg bare har kommet halvveis når jeg skriver dette, kan jeg allerede si at dette er en god bok.
Håper solen skinner i andre deler av landet, og at dere har tid til å nyte den :)

En liten kommentar til boken, nå når jeg er ferdig:
Vel, jeg leste den på en dag. Først i solen på terrassen, så etter en 2 timers fjelltur leste jeg resten inne, så spennende var det. Lettlest og "rett frem krim", hvor løsningen ligger oppi dagen, selv om en ikke klarer å se den. 
Skyggedød er femte og siste frittstående bind i serien om Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø. Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene, og jeg skjønte nok etterhvert at dette ikke var første boken. Det at handlingen fengslet meg sånn, gjør at jeg burde gi den mer enn en 4`er, men slutten var utrolig teit. Ikke hele avslutningen av saken, men den siste setningen. Kun den, den aller siste setningen. Var no det nødvendig? 

Som sagt har jeg stått på venting på biblioteket siden november på denne boken, altså 5 måneder! Det er med glede jeg skal levere den tilbake til biblioteket i morgen, 22 timer etter jeg hentet den :)

Kultur-tur på en søndag - til Ankerhytten

Går du tur oppe på fjellet ved Sandviken vil du kanskje komme over et anker. Det er en del av ankeret til et skip som gikk i luften under krigen som ligger her. 20 april 1944 lå skipet D/S Voorbode, som var lastet med 150 tonn sprengstoff, pent og pyntelig til kai i Bergen. Hele sulamitten gikk i luften, og ankeret til båten ble slengt 400 meter til værs, og 3 kilometer oppover fjellsiden, hvor det nesten traff  hytten "Fjeldly". Hytten har etter det blitt omdøpt til Ankerhytten.
Tragedien tok 200 menneskeliv og ca. 5000 ble skadet. Farmoren min som var en ung dame da det skjedde har fortalt meg masse fra denne tragedien, som har gjort sterkt inntrykk på henne.

Årets forhåpentligvis siste snødryss har lagt seg over ankeret

Sondre har kostet snøen av anker og plakett

En liten pause ved målet, før vi tutlet ned til veien igjen

Forsvinningspunktet av Val McDermid - en moderne thriller

Val McDermid er forfatter av 26 bestselgerromaner, som har blitt oversatt til 40 språk, og har solgt over 10 millioner eksemplarer. Hun har vunnet mange internasjonale priser, inkludert CWA God Dagger for årets beste kriminalroman og LA Times Book of the Year Award. I 2010 mottok hun den prestisjetunge Cartier Diamond Dagger.
Navnet hennes er så kjent for meg, at jeg var sikker på at jeg hadde lest henne før, men jeg kan ikke finne henne igjen på leselistene mine, så dette er mitt første møte med forfatteren.
Det blir ikke det siste!

En smakebit:
Parton slo håndflatene oppgitt i bordet. Lopez kom bort til dem og brøt inn: 
-Hun kom med et fly fra London. Hun kremtet. - Hun hadde med seg et lite barn.
Tausheten vokste og fylte rommet. Stephanies tone var kald av raseri: 
- Kan vi nå få en ekte politimann hit?

Boken innledes med alle foreldres mareritt. Det fem år gamle barnet som Stephanie Harker har med seg gjennom sikkerhetskontrollen på O`Hare flyplass i Chicago blir bortført mens hun blir kroppsvisitert. Hun ser det, og vil løpe etter, men sikkerhetsfolkene holder henne igjen, og vil ikke forstå hva hun sier. Ikke før om alt for lenge blir FBI koblet inn.
Etter denne innledningen hopper vi fem år tilbake i tid, hvor det hele har sin begynnelse. Nå handler det ikke så mye om lille Jimmy lenger, men om  Stephanie Harker som er "skyggeforfatter". Hun jobber i et forlag, og skriver bøker for mennesker som vil formidle sin historie i bokform. Et av oppdragene hennes agent gir henne er å skrive om Scarlett, en B-kjendis som har tjent sin berømmelse på deltagelse i realityserien Gullfiskbollen. Hun er nå gravid og har dummet seg skikkelig ut i media, så Stephanie sitt oppdrag er å skrive en bok om henne slik at barnet kan få et annet inntrykk av sin mor, enn det han vil få fra gamle innslag på tv.
Scarlett sin beretning om barndom og oppvekst er fargerik, og fra nå av veksler historien mellom fortid og nåtid.

Denne boken må være veldig interessant for de som jobber med å skrive bøker. Her får vi innblikk i arbeidet Stephanie gjør for å formidle den best mulige historien om enn, på Scarlett sine premisser. Snittet er veldig moderne, her har vi reality-tv, iPad`er, kaffekapsler og annet som hører 2013 til, så det hele føles veldig nytt og troverdig.
Boken er skrevet på en lettfattelig måte, og nerven som ligger der får deg til å, ikke ville legge fra deg boken. Den er spennende, men absolutt ikke ekkel. Selv om Jimmy var kidnappet, følte jeg ingen engstelse for ham, det er liksom ikke der historien fortelles.
Det eneste jeg reagerte på var de brå vendingene. Plutselig får vi, helt utav det blå vite hvem som har kidnappet Jimmy, og like plutselig får vi vite om dødsfall og andre ting. Dette kom litt for brått på meg, som om de har glemt å sette inn et par kapitler... Spennende var det i alle fall, så pass at leggetid ble utsatt med en time, for å få med meg slutten. Anbefales!

Vil du ha flere lesetips finner du mange via 

bloggen Flukten fra virkeligheten!

Helbredelsen av Jonathan Odell - hørt på lydbok i påsken

Det var Beate som fristet meg til å lese Helbredelsen av Jonathan Odell. Det er ikke hverdagskost at hun deler ut 6`ere, så her var jeg ikke vanskelig å be. Bokanmeldelsen til Beate måtte jeg vende tilbake til, da jeg trengte hjelp, etter jeg var begynt å lytte.
Problemet mitt var at jeg ikke fikk med meg overgangene. Her hoppes det en del i tid, og jeg ble etterhvert så frustrert over å ikke finne noen sammenheng, at jeg måtte lese Beates beskrivelse av boken en gang til.
Det hjalp, og jeg hadde stor glede av boken videre.

Handlingen kort fortalt av Pax forlag:
På Satterfield-plantasjen sørger fru Amanda over tapet av sin eneste datter. Omtåket av sorg tar hun et nyfødt slavebarn til seg og gir det navnet Granada. Granada vokser opp som fruens leketøy, uvitende om familien sin og hvor hun kommer fra – inntil slavekvinnen Polly Shine ankommer plantasjen. Polly er kjøpt for å kurere slavene for en mystisk sykdom, og når hun lykkes over alle forventninger, begynner ting å endre seg. Granada sparkes ut av hovedhuset og tas inn hos Polly som hennes lærling. Og snart begynner det å hviskes om Friheten … Sytti år senere sitter gamle Gran Gran og forteller sin historie – og avslutningen på fortellingen kan vise seg å bli en helt annen enn hun ventet. 

Jeg hørte denne på lydbok, og det kan ha bidratt til min forvirring, da det ikke var tydelig nok for meg, når det hoppet i tid.
Det er utrolig behagelig å høre på lydbok når en skal kjøre fly og tog, og bedrive en hel masse venting på vei hjem fra påskeferie.  Jeg hadde lest så mye krim i påskeferien, at det var godt å hvile øynene litt, og bare lytte seg inn i en annen verden.
Tusen takk til Lydbokforlaget som sendte meg denne lydfilen :)
Denne romanen er et flettverk av mange historier om sterke kvinneskjebner, i en vanskelig tid, før og etter frigjøringen. Når Granada blir satt til å være Polly Shines lærling, blir hun ikke behandlet særlig fint, men etter en stund skjønner en liksom hvorfor Polly vil at Granada skal lære ting når hun selv er klar og moden for det. Det er ikke alltid riktig at vi voksne gir barna svaret, før de i det hele tatt får tenkt seg om. Her er mye å lære, også for moderne kvinner og menn. Vil du vite mer om handlingen, må du kikke på Beates anmeldelse.
En skjønn bok, nydelig lest av  Bodil Vidnes-Kopperud.

Vår i Bergen, lykke på balkongen!

Vi skriver andre april og første økt i kampen mot grå legger. Min faste fritirsdag forlenget påskeferien med en dag, og denne dagen tilbrakte jeg i store trekk på balkongen. For å fortjene denne lykken startet jeg dagen med en tur i rekordfart opp Stoltzen. Etter å ha satt årsbeste, fulgte en tur innom biblioteket, tur til Fretex med bøker og så måtte det nyvaskede, tomme kjøleskapet fylles opp.
Phew... det er travelt å ha fri, men akk så deilig det er å sette seg på balkongen og begynne på en ny bok.
For å begrense lesingen min litt, og kanskje sette ned tempoet har jeg bestemt at den 800 siders boken "Ekornene i Central Park er triste på mandager" skal posisjoneres ut i bolker på 100 sider pr. dag. Derfor sitter jeg nå her, på tidlig ettermiddag og må finne på annet å gjøre. Hmm.... hva gjør man? En tur på hagesenteret for å kjøpe en blomst til balkongen? Strikke ferdig en sokk? Mulighetene er mange.
Boken er i alle fall veldig bra. Angrer litt på at jeg hoppet over bok nummer to, for ting har skjedd mens jeg så en annen vei....

Boken på vent i dag: Ekornene i Central Park er triste på mandager

Plutselig er det tirsdag igjen, og Beate utfordrer oss til å fortelle om en bok vi har stående i hyllen. Jeg satt nedfor og leste ferdig en bok i går kveld, så denne morgenen startet med å velge i hylleraden med uleste bøker. Det var ikke så vanskelig, for en bok ble slengt ut av kofferten da vi skulle pakke til påskeferie, og den savnet jeg i påsken. "Ekornene i Central Park er triste på mandager" er en 800 siders sak, som jeg har sett frem til å lese. Dette er Katherine Pancol sin tredje bok, i en serie om søstrene Josephine og Iris.
Jeg har lest den første, men hopper nå over nummer to, så jeg får håpe det ikke har for mye å si.

Forlaget forteller:
Iblant morer livet seg. 
Det gir oss en diamant gjemt under en metrobillett eller i en fold i gardinen. Den kan være skjult i et ord, et blikk, et forsiktig smil. 
For Joséphine kan den ligge i forleggerens forespørsel om hun vil skrive en ny roman, ønsket om at Philippe skal ringe eller i det ukompliserte vennskapet med Shirley. Er Joséphine Philippes diamant? Og hva er det Shirley leter etter? 
Rundt disse tre karakterene er det en rekke unge mennesker - Hortense, Gary, Zoe, Alexandre – som også leter etter diamanten, gjemt blant de små steinene de finner langs veien, som vil endre livet for alltid. 
For hvis du stopper opp og legger merke til ting rundt deg, vil du finne diamanter i en utstrakt hand - og livet blir aldri trist. Verken på lørdag eller søndag eller mandag … 

Vil du ha flere lesetips? Da er det lurt å sjekke ut bloggen Beates Bokhylle

"Aprilsnarr i gamle da'r, som ingen tanker har!"

Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr er et innlån fra fransk. Ved overgangen til den gregorianske kalenderen som i Frankrike skjedde i 1582, ble nyttår flyttet til 1. januar, og de som fremdeles praktiserte gammelt nyttår ved vårjevndøgn «ga man aprilfisken». I hemmelighet forsøkte en å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.

Sånn så det ut da vi våknet i dag 1 april - til middag var alt vekke :)

Vi har vært på Snåsa en uke og revet oss i håret over den blå himmelen i Bergen, og når vi endelig lander i Bergen laver det ned her også. 
Værgudene serverte oss en god aprilspøk i dag, med hele landskapet dekket av minst 
5 cm. snø. Må jo innrømme at det er vakkert med sol, blå himmel og snø som har festet seg på trærne, men nok er nok!!!
Nå skal jeg lese Val McDermid sin nyeste i noen timer mens solen gjør sitt, og så er jeg klar for tur. Har du klart å lure noen i dag?