Bli litt til av Unn Konradi Andersen

I tillegg til at hun ble forfatter ved debuten i 2017, er Unn Konradi Andersen også forsker og sosiolog. Jeg hadde ikke lest debutromanen hennes Alt uavklart, men hadde stor glede av å lese Bli litt til. 

Forlaget om handlingen:
Siv lever eit regelmessig liv. Ho foreles i kunsthistorie og lar ingen kome tett innpå seg. Men ein dag fell ho for Jack, og tilværet blir snudd på hovudet. Jack er kvinne, livnærer seg som boksetrenar og er annleis alle andre. 
Men det gjer vondt å elske Jack, for kven er ho eigentleg? Ganske raskt veks ulikskapen mellom dei to, og bakgrunnen til Jack spelar seg ut på uventa måtar.

"Bli litt til" handlar om alle dei versjonane vi har inni oss, og kven av dei som faldar seg ut i møte med den andre.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2024
Sider: 243
Kilde: PDF fra forlaget

Siv sin oppvekst, ungdomstid og seksuelle oppvåkning, hører vi ikke mye om, men at hun er en kvinne som ønsker å leve i tradisjonell tosomhet det skinner fort igjennom. 

Hun er en vel ansett foreleser på universitetet, som aldri har skuffet arbeidsgiveren sin, og kan den viktige kunsten det er, å fange elevenes oppmerksomhet. Vi befinner oss i Oslo, det er Pride og venninnen Anna har tatt henne med på et arrangement. Anna er den som støtter Siv, når det røyner på, selv om de to venninnene i romanens "øyeblikk" er i ferd med å gå forskjellige veier. Anna og kjæresten reiser til Danmark og blir gravid, samtidig som Siv fengsles av personligheten til engelske Jack(queline).

Jack står der, sterk og breibeint og Siv blir betatt av energien hennes. Heldigvis er følelsen gjensidig, for Jack vil gjerne være med Siv, men hun har en fortid og en kone som er fotokunstner i Oslo. Jack har ikke noe fast sted å bo, etter hun flytter fra sin kone, og heller ikke noen inntekt, men Siv greier å la vær å ta henne til seg på den kveldende måten, en forelsket jypling gjerne ville gjort.

Bli litt til er en velskrevet roman med god utvikling. Historien er handlingsdrevet og har et lite men sterkt persongalleri. Alle avveiingene som Siv må gjøre med seg selv, er det som gir næring til handlingen, og gjør den interessant, ikke nødvendigvis den romantiske affeksjonen, som selvfølgelig også er en del av handlingen. 

Romanen byr på en interessant skildring fra et lesbisk forhold, og selv om denne leseren er hetero, så traff romanen meg godt. Jeg tok meg flere ganger i å nikke anerkjennende til Sivs dilemmaer, og føler at romanen på et vis, visker bort ulikheter vi mennesker kan oppleve. 

Det er ikke en solskinnshistorie denne romanen skildrer, men jeg lover deg en sjeldent sterk leseopplevelse.

Denne må du få med deg ⚄