Kairos - ny roman fra tyske Jenny Erpenbeck

Jenny Erpenbeck er født i det samme året som meg, jeg i fredelige Norge og hun i Øst-Berlin som har en helt annen historie. Tidligere har jeg lest Alle dagers ende og Går, gikk, har gått to romaner som også tar for seg store politiske spørsmål, formidlet på en helt særegen måte. 

Forlaget om boken: 
De treffes tilfeldig ved Alexanderplatz i 1986. Katharina er nitten, Hans tretti år eldre og gift. Hun utdanner seg til setter i statstrykkeriet i DDR og kjenner ikke noe annet politisk system enn det hun er vokst opp i. Han er forfatter, har en innbarket nazist til far og valgte selv å bosette seg i DDR. I årene som følger - de siste før Berlinmurens fall - klarer de to ikke å gi slipp på hverandre. 

Jenny Erpenbeck regnes som en av Tysklands største nålevende forfattere. Stortenkende og nennsomt vever hun sammen det personlige og det kollektive. "Kairos" er en mektig roman om besettende kjærlighet og et regime i oppløsning - og om øyeblikket som forandrer alt.

Noe av det første vi (som ikke visste det fra før) får vite, er hvor romanens tittel kommer fra. Kairos er Guden for heldige øyeblikk, og for en deilig slumpetreff det var, da Katherine og Hans traff hverandre. I fortsettelsen overlates ingenting til tilfeldighetene, de lytter til musikk som betyr noe for dem, spiser på restauranter, drikker vin, alt har en mening, og alle stedene de beveger seg, får en plass på ettertidens minnekort.

Når begynnelsen på dette kjærlighetsforholdet er grundig skildret, begynner det å bli mer interessant, for forholdet deres er ikke bare rosenrødt. Det er spennende å lese om Øst-Tysklands historie, vi får høre om hvordan den Øst-Tyske nasjonalsangen Auf erstanden aus Ruinen ble påbegynt samme dag i september 1941, som Hitler angrep Sovjetunionen. Videre leser jeg om at Parisavtalen i 1952, gjorde at vesttyskerne sluttet å drømme om et forent Tyskland, og at rikskansler Adenauer "solgte" Øst-Tyskland for et medlemskap i Nato. Her måtte jeg legge fra meg boken og ta pc`en fatt, for dette var interessant. 

Jeg elsker romaner som får meg engasjert nok til å sette i gang å google. Kairos er absolutt lærerik hvis du vil danne deg et bilde av denne brytningstiden i Europa.

Jenny Erpenbeck bruker fremdeles en lekende lett penn, ordvalg og bilder hun skriver frem, gir leseren en god leseopplevelse, i tillegg til kunnskap. Angiveri og ordkløveri var et utbredt virkemiddel for å holde befolkningen i sjakk, så at språk er et tema i romanen føles riktig. Romanen har et dobbelt perspektiv, siden begge hovedpersonene har sin egen stemme. Historien fortelles i tilbakeblikk, når Katharina blar gjennom noen kasser med dokumenter fra før murens fall. Teksten er innholdsmettet, og tar oss med frem og tilbake i tid, når handlingen skildres fra forskjellige vinkler. Hvordan preger vår kollektive historie oss? og hva er egne erindringer? - spennende tematikk. 

                    Hvem er hun? Hvilken av følelsene hennes er ekte - og hvilken holder hun ham for narr med, ham - eller seg selv? Hva er inni, hva er utenpå? Hun er uendelig takknemlig for at Hans, etter alt som har skjedd, ikke bare jager henne for alltid. Han vil hjelpe henne så hun kan bli en annen. Kommer han noen gang til å ha lyst til å ligge med henne igjen?

Hans er preget av skuffelsene han har opplevd, da idealene han har sett opp til, Hitler og Stalin, ikke holdt mål. Katharina har masse håp for fremtiden, hun er ikke belastet med den fortiden som Hans bærer preg av. Maktforholdet mellom dem er skjevt, og han begynner å kontrollere henne sosialt. 

Jeg likte Kairos godt, det ble for meg en bladvender som til tider var vanskelig å legge fra seg. Kjærlighetsdramaet var ikke det som fenget mest, så kunne jeg ønske meg noe, måtte det være enda mer om hvordan murens fall preget hverdagen til menneskene i øst-tyskland. Uansett ble det en fin leseopplevelse, så Kairos anbefaler jeg gjerne videre ☺

Forlag: Oktober

Utgitt: 2022

Sider: 391

Oversatt av: Ute Neumann

Kilde: PDF fra forlaget

Even Teistung har intervjuet Jenny Erpenbeck for Klassekampen, hvor hun forteller om blandingen av forventing og frykt, som preger opphevelser av grenser, og om den politiske og økonomiske stagnasjonen, som preget de siste årene av DDR-staten. "Den fortalte nåtiden er alltid mer enn selve øyeblikket" sier hun, derfor fortelles denne historien gjennom et par som tilhører hver sin generasjon. På spørsmål om hvilken betydning murens fall har hatt for Tyskland, svarer hun at DDR i årene etter gjenforeningen nær sagt ble nedlagt. Mange tidligere øst-tyskere følte seg som annenrangs borgere, de ble radikalisert politisk og møter liten forståelse. 

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget,
med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.