tirsdag 3. november 2020

Den eneste broren av Tove Nilsen

Det er over ti år siden jeg leste Tove Nilsens roman Vingetyven, og noe mer fra hennes store forfatterskap har jeg ikke lest. Skyskraperengler er vel den boken hun er mest kjent for, så den må jeg se om jeg ikke får lest snart. I likhet med Mirjam Kristensen hvis roman jeg blogget om for noen dager siden, har også Tove Nilsen mottatt Amalie Skram-prisen, det gleder mitt Amaliehjerte ☺

Forlaget om handlingen:
Dette er romanen om Leif Jakobssønn, en av mange unge menn som ble frarøvet livet under 2. verdenskrig. Han frøs i hel på vei over fjellet til Sverige i 1942. Da var han bare 19 år.
Leif er dattersønn av en fisker og sønn av en matros, men har selv vannskrekk og har lovet seg selv å aldri forlate landjorda. Han bor sammen med mormoren, moren og tre søstre i Damegården i Trondheim. Det er så trangt i leiligheten at han må søke tilflukt i Nidarosdomen for å kunne tenke. 

Vi møter Leif og søstrene Ester, Kristine og Liv når han er 11 år. Mor og mormor, sistnevnte kalt "stålet", forsørger familien ved å sy, mens farens jobb er å dra fra dem, som Leif sier. Leif løper ærend for gårdeieren, men drømmer om å jobbe i byens beste sykkelverksted. Denne stillingen får han 17 år gammel, den 7 april 1940, og gremmes over at han gledesstrålende kom hjem og proklamerte at "nå skal vi få det mye bedre". Dagen etter brøt som kjent krigen ut i Norge.

Selv om mye av historien foregår under 2. verdenskrig, så preger ikke dette handlingen så veldig. Her er det fokus på hverdagsliv og oppvekst, og hvordan familien greide seg uten en far i huset. Når far er hjemme lærer han sønnen å snakke engelsk. Leif savner faren veldig når han er på sjøen, og når det blir for lenge mellom brevene, skriver han brev til seg selv fra faren. 

Romanen er skrevet på en måte som gjør at handlingen kunne foregått hvor som helst. Vi hører om "domen" hvor Leif finner ro, og om Hurtigruten som legger til kai, men så mange flere stedshenvisninger finnes ikke. Dette er en tid med spretterter, kassabiler og guttestreker, her finnes meieri og melkeutsalg, og det er ikke vanskelig for den som lytter (eller leser) og se for seg hvor scenene utspiller seg.

Ingrid Vollan er med på å gjøre Tove Nilsens historiske tilbakeblikk til en flott roman å lytte til, jeg anbefaler den gjerne videre ☺


Utgitt: 2020
Spilletid: 7:34
Kilde: Lytteeksemplar


20 kommentarer:

  1. Du verden det er lenge siden jeg leste Tove Nilsen. Må helt tilbake til VGS midten på åttitallet. Det var litt av en tid. Jeg leste kun det jeg måtte for norsklæreren min kjørte skikkelig tvangslesing, der Skyskraperengler (tror jeg den het) var den boka vi måtte pløye oss gjennom og analysere. Den læreren ødela mye for leselysten min i tre hele lange år. Litt morsomt jeg leste innlegget ditt om Tove Nilsen akkurat nå. Jeg sitter på Sølvberget og skriver og gikk nettopp på akkurat samme norsklæreren på biblioteket for kun en halvtime siden! Litt av et sammentreff. Jeg får vondt i viljen hver gang jeg ser henne og snakket ikke med henne. Bare nikket kort. Hun har aldri likt meg. Endte opp med å gi meg en motvillig 5'er i norsk, husker jeg. Med den syrlige kommentaren "jeg har i det minst lært deg å analysere bøker"... Joda, takk skal du ha, mannevonde surpompt... OK, det var en lang digresjon. Som ender med at nei, Tove Nilsen får stå i hyllene. Jeg klarer ikke motivere meg, selv om romanen i seg selv sikkert er flott. Det er utrolig hva enkelte lærere klarer å få til...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for en god latter :) jeg har akkurat det samme forholdet til "tvangslesing" men da gjaldt det Gunnar Stålesen, leste ikke ham igjen før jeg var godt oppi åra. Har Skyskraperengler tilgode, så den må jeg få lest, ble forbauset over å se hvor mange bøker hun har skrevet, hun har liksom sklidd litt under radaren min :)

      Slett
    2. Måtte google henne nå, og ja - hun har da virkelig skrevet mye! Utfordrer deg herved med Skyskraperengler ;)

      Slett
  2. Først må jeg le ferdig av Mariannes "mannevond surpomp". Det er overraskende mange lærere som har ødelagt barns leselyst.

    Jeg leste alle bøkene til Nilsen som hadde sin setting på Bøler. Tove og George og deres ungdomstid. Jeg slukte de bøkene.
    Det er bra hun skriver om andre steder og andre mennesker også. Kanskje skal jeg forsøke meg på denne.

    Også: Takk for Augusta link, Tine ❤

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg brukte litt tid på å le ferdig jeg også :) Ja er det ikke rart at norsklærere ikke er bedre ambassadører for å lese bøker? Håper inderlig at tidene har forandret seg :)

      Slett
    2. Datteren min har hatt samme norskopplevelse, både på ungdomsskolen og vgs. Ser ikke ut for at det har bedret seg nevneverdig. Hun er lettere dyslektisk, så det har vært en kamp.. Etter tvangslesingen i norsk var overstått har det gått strålende på både bachelor og masterstudier. Rart det der...

      Slett
    3. Ikke bra, noe bør gjøres :(
      Har selv erfaring med dyslektiker som fixet ingeniørstudiet lett som bare det, godt ungdommen har vilje av stål :)

      Slett
    4. Ja ikke sant - bare de slipper ut av grunnskolen og vgs så kan studiene gå som en lek (eller ihvertfall føles som en lek i forhold). Det er bare så synd at så mange faller ut lenge før de kommer så langt. Man skal være temmelig sta og bestemt for å pløye seg gjennom såpass mange år med slit for endelig å få belønning. En god ting å si om ungdomsskole-norsklæreren. Han sa til Trude i en foreldresamtale: Du har så utrolig mye energi bare du bruker den i rett retning! Helt rett i det tenkte vi begge to, bare så synd at læreren - selv med saklige diskusjoner med både Trude og meg - ikke så at det var han selv som var en stor del av problemet. Vel, skal ikke gnåle mer om det. Datteren min har klart seg svært godt, men det er så mange andre som ikke kommer så langt. Og dem har jeg vondt av!
      Ingeniørstudiet som dyslektiker? Ja der ser du!! Så glad for dine/deres vegne :)

      Slett
    5. Alltid kjekt med sånne solskinnshistorier, ligner hun på moren så surfer hun nok på livets bølge allerede :)

      Slett
  3. Akkurat denne har jeg peilet ut at jeg vil lese. Ellers er Kretadøgn den boka av Tove Nilsen jeg liker aller best. Øyer i hjertet er også en koselig bok, for den som liker å lese om steder, reiser og øyer.:)
    Skyskaperengler leste jeg for flere tiår siden, og det var vel den hun slo gjennom meg. Kan ikke huske at den gjorde noe spesielt inntrykk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode tips Anita, har virkelig lyst å bli bedre kjent med denne forfatteren :)

      Slett
    2. Så bra.:) Hun har jo gitt ut så mye, så det er litt å ta av.

      Slett
    3. Himmelsek tilstander er også en bok jeg vil anbefale. Den er også fra Kreta: https://artemisiasverden.blogspot.com/2017/10/himmelske-tilstander-av-tove-nilsen.html#more

      Slett
    4. Takk Anita, en tur til Kreta er akkurat det jeg trenger for tiden :)

      Slett
    5. Så bra! Enig, skulle ønske jeg hadde en sånn liggende, men jeg har noen "dameromaner" som kan funke for å få varmefølelsen innbilt inn i kroppen:)

      Slett
  4. Jeg har lest mange Tove Nilsen bøker før, men ser jeg har bare to siden jeg beg. å blogge. Bøler bøkene var fine, men hun har skrevet mye forskjellig, som feks den siste jeg leste av henne fra Chania, på Kypros. Denne må jeg få med meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun har jo holdt på en stund, men du har jo blogget en stund også Ingun, så da er det vel på tide med en ny Tove Nilsen i "hyllen" :)

      Slett
  5. Leser denne nå! Lenge side jeg sist leste noe av henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt, regner med du koser deg med den :)

      Slett