søndag 31. mai 2020

Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck

Etter å ha lest Går, gikk, har gått og Alle dagers ende, var det med fryd jeg "oppdaget" en ny tittel fra denne tyske forfatteren. Det skjer det som ofte skjer når en forfatter slår gjennom med en roman, forlagene blåser liv i forfatterens tidligere utgivelser, noe som forklarer at årets norske oversettelse er noe Erpenbeck skrev i 2008, flere år før de to andre titlene.

Forlaget om handlingen:
Tyskland, 1930-tallet. Ved bredden av en innsjø utenfor Berlin bygger en arkitekt et sommerhus til sin unge hustru. Huset har forseggjorte detaljer: fargede glassvinduer, en jernfugl smidd på balkongrekkverket, en skjult dør i kleskottet på soveværelset. Huset er omringet av en frodig hage og er tenkt som et sted for rekreasjon og hvile. Det henger imidlertid mørke skygger over landskapet og menneskene som skal komme til å bo der: en ung kvinne har druknet seg i innsjøen, de jødiske naboene forsvinner én etter én, Den røde armé raserer huset og hagen, en kvinne gjemmer seg i kleskottet i krigens kaotiske siste dager, en ung østtysk student forsøker å svømme til frihet i vest, et ektepar returnerer fra brutalt eksil i Sibir. Sommerhuset står støtt gjennom alle omveltninger og skiftende eierskap - til det ikke lenger gjør det.

Romanen åpner som en lystig og sanselig skildring av gode år hvor det avholdes familiefester, det bygges hus, det elskes og alle er lykkelige. Teksten er poetisk i den forstand at alvoret holdes skjult bak litt oppkonstruerte setninger og hyppige gjentakelser (i god Jon Fosse stil).

Historien har en fortellerstemme, og som romanens røde tråd, hører vi om arbeidet til den tause gartneren, som holder til i hagen til den koselige sommerboligen. Selv om det etterhvert er rystende å høre om deportasjonen av Doris og de andre, er det også grusomt å høre om russerne, når de inntar eiendommen og tilintetgjør hagen, ved å slippe 200 hester løs på beite.

Ikke vær så vill, pleide faren å si når hun skled over parketten, tvers gjennom rommet, og her har hun blitt en vill unge, men nå betyr vill: ikke gå i stedet for en annen, ikke stikke hodet frem og la seg telle, spille død heller enn å melde seg for å dø, ha vilje til å overleve uten drikke, uten mat. 
Aldri i livet har hun vært villere enn i dette bitte lille kottet der hun ikke snakker, ikke synger, ikke kan reise seg, og støter borti veggen med knærne når hun sitter. Hun, Doris, datter av Ernst og Elisabeth tolv år gammel født i Guben, er en vill unge, en døv og blind gamling som knapt kan røre på lemmene mer. 

Den sovjetiske hæren som gikk fra å forsvare seg, til å invadere Tyskland, skildres gjennom observasjoner sett fra en enkelt sovjetsoldats øyne. Dette grepet gjør romanen til sterk lesning, og gir de mange umenneskelige handlingene en form for mening.

Framferden til den fryktede koloradobillen, blir et bilde på soldatenes fremrykking, et eksempel på den gode bruken av metaforer som preger romanen. Mot slutten av historien forsvinner gartneren,  sommerboligen blir jevnet med jorden, verdisakene som ble gravd ned før krigen, blir funnet og gravd opp igjen, og frukttrærne som fikk sine røtter satt dypt i 80 cm store hull, møter sin død i form av mugg, og sånn avsluttes historien om et idyllisk hus som overlevde alle sine eiere og brukere.

For en skjønn liten roman Jenny Erpenbeck skrev i begynnelsen av sitt forfatterskap. En merker at hun har god kjennskap til DDR-tiden, selv om utryddingen av jødene belyses på en litt annerledes måte enn det jeg er vant med.
Historien er mørk og slutter i klar moll-stemning, min oppmerksomhet varierte fra intenst fengslet til heller laber, men den originale hovedpersonen gjorde dette til en roman utenom det vanlige.


Fortsatt god pinse dere!

16 kommentarer:

  1. Tack för smakbiten, jag blir nyfiken. Gillar omslaget! Ha en fin söndag.

    SvarSlett
  2. Tack för smakbiten, får nog kolla upp boken.

    SvarSlett
  3. Känner till författaren men har inte läst något av henne, det borde jag kanske....Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  4. intressant författare. har läst henne och lyssnat på henne på Internationella författarscenen i Malmö. på den tiden en fick gå ut. tack för smakebit och påminnelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjenner du til forfatteren er det kanskje tid for å lese henne :)

      Slett
  5. Det er fint det der at de utgir eldre bøker, slik at en kan lese mer av en forfatter en har falt for. Jeg har en tendens til å lete opp flere bøker når jeg faller helt for en bok, eller en forfatter. Det er ikke alltid jeg er så heldig at forlaget har gitt ut flere, men noen ganger :-)
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ja, finner jeg en forfatter jeg virkelig liker så vil jeg gjerne lese mye derfra. Men, jeg blir litt "skuffet" når det går opp for meg at det er en "gammel" bok. Forlagene skulle vært tydeligere på at boken er utgitt for lenge siden, synes jeg.

      Slett
  6. Tack för smakbiten! Kände varken till boken eller författaren.

    SvarSlett
  7. Jag fick googla på författaren och ser att det finns flera titlar på svenska. Med goda betyg. Låter lovande. Tack för smakbit

    SvarSlett
    Svar
    1. Kult at du googler, kanskje du velger deg en :)

      Slett
  8. Tack för smakbiten. Låter som en intressant bok.

    SvarSlett
  9. Så enig! Det er bra at forlagene gjenutgir bøker når en forfatter får suksess. Både for forfatteren og leseren :)
    Jeg tar en pause fra bøker med for mye moll i seg, men fin omtale

    SvarSlett
    Svar
    1. Visste ikke at den har vært utgitt i Norge før, selv trodde jeg det var en ny bok, og ble litt skuffet da det gikk opp for meg at den er "gammel". Jeg veier opp mollstemte bøker med lett krim om dagen, det må til av og til :)

      Slett
  10. Tack för smakbiten. Känner inte till författaren.

    SvarSlett
  11. Hun sto på min må lese-liste fjorog året før, men har ikke kommet så langt. Jeg var på et fint møte med henne på litteraturfestivalen på Lillehammer for to år siden og vært veldig klar for henne, men en dag!
    Fantastisk sommervær og hagen har grodd helt igjen nesten, så pinsen har vært med rumpa i været og luka, luka...kjedelig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Akkurat nå fryder jeg meg over å ha flyttet fra hage til altan :) Bøkene finnes no og venter på deg, spent på hvilken av hennes titler du vil begynne med :)

      Slett