onsdag 27. mai 2020

Flukt av Tana French

Årets nasjonaldag tilbrakte jeg delvis på fjelltur og deretter helt borte vekk i denne Edgar- prisnominerte historien, som kom på norsk i 2012. Jeg lot meg imponere av humoren mellom linjene, og selv om flere av situasjonene er dystre, var det god underholdning i de mange slagferdige setningene, i alle fall i begynnelsen.

Fra bakpå boken:
Da Franck Mackey var 19 år planla han å rømme fra Dublin sammen med kjæresten, Rosie. Sammen skulle de starte et nytt og bedre liv i England. Men Rosie dukket aldri opp, og Frank forsto at Rosie hadde dratt avgårde på egenhånd. Han flyttet til en annen kant av byen og kuttet alle bånd til sin egen dysfunksjonelle familie. Over tjue år senere er Frank politimann i Dublin, skilt, og fremdeles uten kontakt med familien. 

Så ringer Franks søster med en uventet beskjed: Rosies koffert er funnet i nabohuset. Det fører Frank ut på en reise i sin egen fortid, og det han finner ut snur opp ned på alt han har etablert som sannheter i livet sitt. Tana French imponerer i sin tredje kriminalroman, og mange kritikere mener det er hennes hittil beste bok. 

Irland er kjent for store familier og mye turbulent politikk. Så også her, når vi blir kjent med Franks familie, kjenner jeg igjen mange trekk fra Melkemannen, som jeg nettopp har lest.

Frank løsrev seg, da han en gang på åttitallet stakk fra familien. Den gang var emigrasjon, en av de tre viktigste karrieremulighetene ungdommen hadde, så siden foreldrene var imot hans forhold til Rosie, var det kanskje ikke så rart at de ville velge denne løsningen.

Svulmende hår og blank leppestift plasserer handlingen i andre del av 80-tallet, Jesus, som sto i hjørnet og lyste, sier noe om religionen - på denne måten får forfatteren frem detaljer uten å bruke mange ord. I Dublin betyr ansettelse på Guinnessfabrikken, et steg opp, men Janteloven er sterk, så det er ikke alltid positivt å jobbe her.

Frank blir tvunget til å blåse liv i forholdet sitt til familien, og da blir vi kjent med en sur megge av en mor, et par dodgy brødre, søstre av ulik kaliber og en far du ikke ville fått imot deg. Han har også en ekskone og en liten datter på ni år, som kommer til å få en viktig rolle i historien.

På det gamle gutterommet vårt vartet far opp med en hostekule som fikk sengen til å skramle mot veggen. Vi stivnet til og hørte på. Han fikk igjen pusten i lange, hese stønn.

De 448 sidene byr i begynnelsen på en god dose maskulin form for humor, men etterhvert forsvinner humoren på et vis, og uendelig mange og lange samtaler mellom karakterene, gjør at også spenningen forsvinner, som dugg i morgensolen.

Er spent på hva andre synes om denne, har du lest den?


8 kommentarer:

  1. Jeg har lest den, for mange år siden, så jeg kan ikke huske det du påpeker. Men jeg er begeistret for Tana French's penn, og har lest alle bøkene hennes med glede.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje jeg skal finne frem til en tittel til, for det er ikke tvil om at hun skriver godt.

      Slett
  2. Ikke lest, men har hatt den på tbr i årevis, (eng.lyd), tenker ofte på å løse ut alle audible credittene mine på serien, slik at jeg kan forlate audible for godt, men får aldri somlet meg til det. Har kun lest ei bok av Tana. Wylch Elm. Men har hørt at Murder Squad skal være såå mye bedre. (Sikkert den blanke leppestiften og svulmende håret som tiltrekker meg -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Det sier seg selv, all kreditt må cashes inn, høres ut som Tana French er en fin inngangsport til det. Fant ikke en bok som heter Murder Squad, men fulgte Berits råd om Flokkdyr :)

      Slett
  3. Har lest ganske nyleg, og likte nok boka betre enn det du gjorde. Enig med Bjørn at French har ein god penn. Eg brukte lydboka, glitrande lest av Ivar Nergaard. I Flokkdyr kan ein møta Frank Mackay og familien igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ivar Nergaard er en av de beste, men jeg lastet ned Flokkdyr fra eBokBib, så nå blir det padda igjen. Takk for tips!

      Slett
  4. French står også på min TBR-liste. Har en i hylla, stått lenge...

    SvarSlett
  5. Jeg har lest mye Tana French og jeg faller lett for miljøene hennes, men ender alltid opp med å synes bøkene er for snakkesalige. Merkelig nok husker jeg alle (minus den siste) med glede :)

    SvarSlett