Heksene av Roald Dahl

I mitt pågående prosjekt for å hedre Roald Dahl sin 100 års dag i år, var det nå Heksene sin tur. Boken har blitt meg anbefalt fra flere, og noen har den som sin favoritt blant Dahls utgivelser. Jeg har tidligere lest hans selvbiografi for barn, hans novellesamling og tre av hans fantastiske fortellinger for barn. Sjekk gjerne ut prosjektet mitt her!

Heksene fremstår som en selvopplevd historie, siden jegpersonen, den 7 år gamle gutten forblir navnløs. Forfatteren drar ting fra sin egen historie inn i handlingen, så det er lett å se for seg at det er selveste Roald Dahl som opplever dette her.
Boken er skrevet for barn, og har et språk deretter. Jeg elsker måten Roald Dahl tar barn på alvor og lar dem være de eventyrlige vesenene de er. Voksne får ofte det slette lag i hans bøker, men som alltid har barna noen som støtter og hjelper dem.

I Heksene er det bestemor som er den lille guttens kjære støtte. Foreldrene hans dør i en ulykke, og uten at det dveles ved sorgen og fortvilelsen, overtar den norske bestemoren ansvaret for gutten. Hun forteller ham om hekser, og hvordan han skal spotte en og holde seg unna.

Bestemor er selv en heksejeger, men det vet ikke den lille gutten enda. Ved en tilfeldighet ferierer de to på et hotell i Bournemouth hvor heksene skal ha sitt årlige møte. Hovedpersonen roter seg inn på møtet deres og får se og oppleve noe han helst ville vært foruten.

Jeg vil ikke anbefale voksne å lese boken for seg selv, til det er den litt for barnslig, men om du skal lese for et barn under 12 år, så er jeg sikker på at den voksne også vil få en fantastisk opplevelse. Voksne lesere kan trekke paralleller og gjøre seg sine "voksne" tanker om teksten Roald Dahl har skrevet, men det beste er vel å la seg underholde i dette eventyrlige universet han greier å skape.