onsdag 6. februar 2019

Si at du er min av Elisabeth Noreback

Hvor går grensen mellom håp og galskap? Dette spørsmålet lar forfatteren oss tygge på gjennom hele denne fengslende thrilleren. Jeg har lyttet, mot slutten med vidåpne øyne, for selv om hovedpersonen har opplevd forferdelige ting i ungdommen, blir en aldri helt trygg på hvor en har henne.

Forlaget om handlingen:
Alle sa at hun hadde druknet. Stella vet at hun lever. Men noen gjør alt for å skjule sannheten.

Stella Widstrand er psykoterapeut, lykkelig gift og mamma til en sønn på tretten år. Men når en ung kvinne, Isabelle, kommer til klinikken hennes, faller verden sammen for Stella. Hun er overbevist om at Isabelle er datteren hennes, Alice, som forsvant på en ferie for mer enn 20 år siden. «Si at du er min» er en historie om sorg og skyld, og om kjærlighet som går over i besettelse.

Denne romanen inneholder tre fortellerstemmer, hvor Stella er en av dem. De to andre er Isabelle og hennes mor. Det veksles jevnt og trutt mellom stemmene, noe som driver romanen fremover i høyt tempo.

Som psykologisk thriller fungerer dette bra, leseren vet aldri hvem som evt. er ugjerningsmannen eller -kvinnen, og blir til siste time holdt på pinebenken. Til tross for at det fungerer, føles det som om jeg har lest boken før, noe som sikkert betyr at forfatteren skriver trygt og godt innenfor sjangeren.

Det er trist å høre om hva som skjedde den gangen Alice forsvant fra barnevognen, og ikke minst om hvordan dette har preget Stellas liv siden.

Karakterbyggingen i denne romanen er god, jeg tror på Isabelle og hennes utfordringer, samtidig som Stellas familie oppfører seg troverdig i forhold til den belastningen den forsvunne Alice har medført. De eneste som "overspiller" er politiet og noen kolleger, og et par ganger ergrer jeg meg over hvorfor Stella ikke forteller om ting hun har blitt utsatt for.

Boken er lest inn av tre innlesere som jeg tror jeg ikke har vært borti før. Stemmen til hun som er Stella er alt for slepen og teatralsk, mens de to andre fungerer kjempefint.

Si at du er min er bygget opp på en grundig og veloverveid måte, som ikke røper ugjerningsmannen. Her var noen ekle detaljer underveis, men det ble ikke utpreget skummelt før helt mot slutten, jeg er nesten glad at ikke hele boken hadde det trøkket.


Utgitt: 2019
Spilletid: 11:37
Kilde: Lytteeksemplar

8 kommentarer:

  1. Spennende!
    Jeg har ikke hørt om hverken forfatter eller tittel, men kjenner jeg ble nysgjerrig på om Isabelle og Alice er samme person

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt å kunne pirre nysgjerrigheten din, og fra meg får du ikke høre løsningen, så les i vei :)

      Slett
  2. Jeg hørte denne på svensk, med bare en innleser (god da), men selv om den underholdte synes jeg det var ganske rett fram og forutsigelig. Du har nok rett når du sier du kjenner deg igjen og at den er forutsigelig plassert innenfor sjangeren. Men standard kan være bra det også -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forventer alltid å bli begeistret for "en ny vri", og ting jeg gjerne ville unngått, som føles som klisjèer, har jeg lært er sjangerens kjennetegn. Det er en balansegang dette her, og i denne boken syntes jeg at andre del var mye bedre i det henseende enn første. Gøy at du har lest den!

      Slett
  3. Hei Tine. Denne har jeg lest. Har lest flere lignende bøker som denne, men synes denne var bedre og mer spennende enn de jeg har lest tidligere. Jeg likte denne boka godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig kjekt å høre, du er jo en racer på krim og thrillere, så du vet hva du snakker om :)

      Slett
  4. Holder på med denne nå - (lytter), engasjerende. Ikke lest noe av denne forfatteren før. (Ikke av Hjorth Rosenfeldt heller som jeg leste i forrige måned - har blitt mye krim nå, lyttet nylig Gullburet - ikke så helt fornøyd med den "nye" Lãckberg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har forstått at vi er mange som ikke henger med på Läckbergs nye vri. Krim er spennende, og det går ofte i bølgedaler :)

      Slett