Leon har mistet sin kone og datter i en båtulykke utenfor østkysten av Afrika, der de var på ferie. For å få en ny start i livet flytter han til den lille byen K, der han får jobb på den videregående skolen. Han overtar stillingen etter lektor Kallmann, som har lidd en mistenkelig død. Hvem var han egentlig? Var dødsfallet en ulykke? Hvordan går det med etterforskningen?
Det er en tid med fremmedfrykt og fiendtlighet. Det skrives hatbrev. Og i en skrivebordsskuff finner noen lektor Kallmanns etterlatte dagbøker.
Denne historien blir med noen få unntak, fortalt kronologisk. Hovedpersonen er død for ca 6 måneder siden, men innehar allikevel den viktigste rollen. Det er et par av Kallmanns kolleger og hans etterfølger Leon, som med sin etterforskning driver handlingen fremover. Igor og Ludmilla og et par andre karakterer, har sine egne fortellerstemmer, så det er litt å følge med på når nytt kapittel introduseres, for da skifter gjerne jeg-personen også.
Dette er ingen spenningsroman, men en nerve og et ønske om å få besvart visse spørsmål, følger leseren gjennom hele handlingen. Måten forfatteren skildrer relasjoner mellom mennesker, gjør boken til glimrende lesning, mens det er de dunkle hemmelighetene som etterhvert avsløres som holder på oppmerksomheten.
Romanen skildrer lærerkollegiet på Bergtuna ungdomskole i K på en glimrende måte, og jeg er sikker på at lærere har stor glede av å lese denne boken. Håkan Nesser har alltid vært god på karakteroppbygging, og han skuffer ikke i denne romanen heller, for disse menneskene ser jeg lett for meg.
Rammefortellingen er klar, Eugen Kallmann er død og politiet har ferdigstilt sin slunkne etterforskning av dødsfallet. Charlie Mattis, en elev på skolen driver og intervjuer andre om Kallmann. Dette setter Andrea og venninnen Emma også i sving med det samme, så de tre lærerne Leon, Igor og Ludmilla er ikke de eneste som ønsker svar på spørsmålene sine. For å finne disse svarene tas vi med tilbake og får høre om livet til Kallmann, som barn og omstendighetene rundt hans flukt fra K i ungdomsårene.
Det ligger noe mørkt og ulmer gjennom første del av boken, og med ord som Tyskerhus og hakekors penses tematikken mot noe brunt og ekkelt. Vi får også en sekundærhistorie fra 80-tallet, som senere skal belyse sider av nåtidshistorien.
Eugen Kallmanns øyne er satt sammen av de beste ingredienser. Plottet er imponerende og mangfoldig, og Nesser greier å fremstille det hele på en logisk og ryddig måte. Slutten er genial, den gir de siste bitene i puslespillet, som gjør at hele den sammensatte handlingen blir avklaret.
Boken holdt meg fengslet fra begynnelse til slutt, og jeg kan ikke annet enn å ta hatten av for denne forfatteren som gang på gang imponerer meg med sine skriverier.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2018
Spilletid: ca 15 timer
Kilde: Lytteeksemplar
Denne tror jeg at jeg må lese. Kos deg på Snåsa og god påske Tine:)
SvarSlettDet må du, jeg er sikker på at du kommer til å like den. Snåsa har vist seg fra sin beste side, og jeg har gravd meg ut en stol med nakkestøtte i snøen utenfor huset til svigers. Skikkelig avslappende påske som du sikkert skjønner, med lydbok og solkrem som hovedingredienser. God påske i vakre Lofoten Anita!
SlettDet er skikkelig gøy når forventningene kribler! Kos deg masse, og ha en fin påske videre :))
SvarSlettJa sant? jeg blir av og til så ivrig etter å sette tenna i en bok at det er en fryd. Nyt påsken videre du også :)
SlettLenge siden jeg har lest noe av Håkan Nesser. Har lest Kjære Agnes! og Beretningen om Herr Roos av ham, og likte begge veldig godt. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av ham. :)
SvarSlett