Som dere vil ha det / As you like it av William Shakespeare

Shakespearejubileumsåret 2016 er ikke over før rakettene smeller, så jeg klarte å skvise inn en bok til. Denne gangen har jeg lest skuespillet As you like it, som det er skrevet, altså som skuespill, uten fortellerstemme, men kun med replikkveksling. Det som ansporet meg til å lese dette stykket, som ikke er av de mest kjente, er at jeg er så heldig å ha sikret meg og mamma billetter til stykket som oppføres på Nationaltheatret neste år.

Som dere vil ha det er en sprelsk og folkelig forviklingskomedie som utspiller seg fjernt fra det innestengte hofflivet vi ofte befinner oss i, i Shakespeares stykker. Tittelen henspeiler på Shakespeares hang til å gi sitt publikum det de vil ha, så her får vi akkurat det; forviklinger, romantikk, fantasi og masse humor.

Siden jeg hadde problemer med å holde meg kortfattet når jeg skulle gjengi noe av handlingen, klippet jeg dette fra W:
"Oliver, en av sønnene til Roland de Boys, vil bli kvitt sin yngre bror Orlando, som er det siste hindret for at han blir enearving etter faren, siden Jacques er landsforvist. Derfor utfordrer han broren til å møte den nye hertugens sterkeste bryter, i håp om han blir drept. Men skuffelsen er stor da Orlando vinner, og må flykte til Ardennerskogen sammen med sin tjener. Han er ikke den eneste som må flykte: 

hertugens niese Rosalind må også det, når det viser seg at hun er forelsket i ham. Sammen med sin kusine Celina, som er datter til hertugen, flykter de forkledd som gutter til samme skog som Orlando."

Det skjer egentlig mye i første akt, men fra da andre akt starter og jentene har flyktet til Ardennerskogen, er det ikke så mye som hender. Det er mye snakk om kvinnerollen, og om å løse opp i misforståelser

En liten smakebit, Rosalind som er utkledd som mann befinner seg i Ardennerskogen, og i tredje akt har Celia sett hvem det er som ankommer:
Nei, la meg ikke rødme! Vel går jeg kledd som en mann; men tror du derfor at jeg har jakke og bukse på sjelen også? Hver tomme lenger på pinebenken er som en sydhavsekspedisjon. Vær så snill å si meg hvem det er -  fort! Snakk ut! Jeg skulle ønske du stammet, så ville det skjulte mannsnavnet renne ut av munnen din som vinen av en tranghalset flaske, enten alt på en gang eller ingenting. Kjøre deg, trekk korken ut av munnen, så jeg kan få drikke din nyhet!

En utkledd Rosalind får Orlando til å fortelle hvor forelsket han er i denne vakre jenta, som jo er henne selv, en samtale som er en av de morsomste jeg har lest hos Shakespeare. De fortsetter med å late som om Rosalind (som mann) er den riktige Rosalind, og tuller og tøyser masse i skogen, sammen med Celia og diverse hyrder og hyrdinner. Mot slutten er det slutt på tomt snakk og tankelek, narrenes spill er over og de får hverandre de som vil.

Hertug Fredrick som har jaget sin bror, møter en hellig gammel mann og blir omvendt. Han angrer at han jaget sin bror, og vi blir servert den mest happy av alle happy endinger som finnes.

Dette var et morsomt stykke å lese, og nå gleder jeg meg virkelig til april 2017 når jeg og mamma skal avgårde til Nationaltheatret og se deres oppsetning av stykket.

På bloggen Helt grei litteratur, fant jeg en kjempefin omtale av boken, som jeg gjerne viser videre til!