En fremmed ved mitt bord av Ivo de Figueiredo

Undertittelen på boken er "En familiefortelling", og det er først og fremst det denne boken er, men her får leseren mye med på kjøpet. Ivo de Figueiredo deler med leseren sin families historie, når han i voksen alder setter seg fore å bli kjent med sin egen far, som han har mistet kontakten med. I sin søken etter å finne ut hva som gikk galt mellom dem, og hvorfor, oppsøker han ikke først faren der han er, men følger sin far og farfars fotspor, som også tar oss med til fjerne steder på kloden.

Forlagets presentasjon:
«Hvor begynner fars historie? Hvor begynner min?» Da Ivo de Figueiredo i en alder av 45 år stilte seg disse spørsmålene, åpnet han samtidig døren til en ukjent familiehistorie som spenner over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall. 
Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa på vestkysten av India til britisk Øst-Afrika. De var indere med europeiske vaner og verdier, koloniherrenes betrodde tjenere. Da koloniveldet brøt sammen, ble de tvunget til å kjempe seg videre vestover. Noen kom seg til USA og England, men én kom bort fra de andre og endte i Bamble, ved kysten av Telemark i Norge. 

Dette er fortellingen om en slekt som ble skapt av de europeiske imperiene, og som ble hjemløse i deres fall. 

Ivo de Figueiredo kommer fra Langesund. Han er vokst opp i et helnorsk samfunn, uten sterke følelser av at han kommer fra en utenlandsk familie. Disse vare skildringene av følelsen av å være norsk og samtidig kanskje ikke være det, innleder en nydelig fin fortelling.

Far krevde at vi skulle være en lykkelig familie. Vi visste aldri helt hva vi skulle si til dette, men forsvarte oss etter beste evne. På norsk. I en barndom som ellers var full av varme svaberg og ville snøballkriger, brødrelek på stuegulvet, lange turer i skogen, alene med skisseblokken min eller med mor, ble far mer og mer en uvedkommende for meg. Det var han mot oss, og vi mot ham. For å få fred, forsøkte vi å gå i bue rundt ham. Nytteløst, selvsagt, for han var der like fullt med sine store følelser.

Forholdet far - sønn er spennende å utforske, men like spennende er det å bli tatt med inn i historien som denne fortellingen har som bakteppe. I 1498 ankret Vasco da Gama opp utenfor Calicut, etter å ha funnet sjøveien fra Europa til India. Vi blir kjent med byen/staten Goa og goaneserne, og følger familien Figueiredo herfra og til de mange stedene de satte bo i århundrene som skulle komme.

Goaneserne var kristne, mørkhudede, portugisiske statsborgere i britisk tjeneste. De så ut som indere, snakket og oppførte seg som britiske og hadde portugisiske navn. Det er artig å lese om hvordan farmor Herminia kalte opp barna sine en for hver bokstav i farfar Alexios navn, pluss noen bokstaver til. Da Ivos far ble født var det X som var neste bokstav.

Historien tar oss med til Zanzibar og senere til Nairobi hvor Xavier ankom da han var femten. Kenya, landet som var selve sinnbildet på en britisk koloni. Det er spennende å lese om Øst-Afrikas historie, om koloniseringen og frigjøringen fra britene, og hvordan et rasesamfunn har blitt til et klassesamfunn.

En dør er ikke stengt før du prøver å åpne den, en grense er ikke en grense før du forsøker å krysse den. Et skip er ikke et fengsel før du vil i land og en hvit mann peker på ansiktet ditt og holder deg tilbake. 

Videre utover i Ivo de Figueiredos historie blir vi tatt med til London hvor far møtte mor. Deres relasjon er artig å få et innblikk i, de er ikke dødelig forelsket, slik en gjerne ville trodd, men finner av forskjellige årsaker etterhvert sammen.

De havner i Norge sammen, og får tre barn. I siste del av boken er barna store, de voksne skilt og flyttet langt fra hverandre. Ivo bruker tiden sin på å spore opp sin store familie som er spredd over hele kloden, og på denne måten deler han sine tanker om hvordan det er å skulle være den ansvarlige i et far - sønn forhold.

En fremmed ved mitt bord er en personlig og ytterst velskrevet familiehistorie, som bølget mellom nåtid og fortid, hjemme og borte. Den var logisk og ryddig å lese, samtidig som teksten hele tiden bød på noe nytt. Dette er absolutt en bok jeg vil anbefale videre!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2016

Sider: 370

Kilde: Leseeksemplar

Andre som har blogget om boken: Rose-Marie, Kleppanrova og Tones bokmerke