Alt på stell - noveller av Vidar Kvalshaug

Vidar Kvalshaug er en erfaren forfatter med tretten tidligere utgivelser bak seg. Han debuterte med romanen Ingen landevei tilbake i 1996, og har etter det gitt ut mange barnebøker, en roman og flere novellesamlinger. Alt på stell er det første jeg leser av ham, men det ga mersmak, så jeg håper å få tid i julen til å benytte meg av eBokBib, og lese en av romanene hans.

Fra bakpå boken:
I Alt på stell leker Vidar Kvalshaug med novelleformen og undersøker relasjoner mellom barn og foreldre, ektefeller i sorg og ekstase over mulige nye partnere og nye veier i livet. Hvor langt kan det gå før det tipper feil vei? Hva kan vi glatte over, hva kan vi tilgi? Hva er det viktig å huske, og hva bør helst glemmes?

Vidar Kvalshaug prøver i denne novellesamlingen å avdekke de små bristene i et liv som kan bli til store avgrunner. Eller fortsette å være små sprekker som vi dekker over ved å si at alt er på stell.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 160
Kilde: Leseeks

Novellesamlingen består av ti noveller av noenlunde lik lengde. De tar alle for seg mellommenneskelige forhold, og belyser situasjoner som de fleste mennesker kommer opp i i løpet av et langt liv.

Novellene har ofte flere tema. I Et liv slik vi vil ha det, møter vi to søstre, en som har flyttet tilbake til eksmannen sin, og en som har fått beskjed om at hun har en dødelig sykdom, som derfor vil flytte fra sin familie. Tematikken er urovekkende, og får meg til å tenke, noe jeg liker godt ved sånne korte historier.

I La oss gå bort til hestene, møter vi en voksen dame som, sammen med sin sønn besøker sin far, som hun har hatt lite kontakt med. Misforståelser rundt hvorfor de ikke har hatt kontakt, og er et sterkt tema, samtidig som avliving av en syk hest gir oss en utrolig fin skildring av hvordan vi voksne skal behandle barn i sjokk og sorg.

To av novellene er formet som dikt. Disse ble for svevende for meg, jeg forsto ikke hva forfatteren hadde på hjertet, og de vekket heller ingen følelser i meg.

Andre tema i novellene er selvmord, utroskap, tilgivelse og omsorg. Akkurat det handler den siste novellen om, en historie som har mange uventede vendinger og en veldig fin avslutning.

Vidar Kvalshaug bruker et flott språk, uten prosaiske krumspring. Novellene er på en måte litt teknisk avanserte, de har alle en litt gåtefull stil, hvor ikke alt sies direkte med en gang. Mye kan leses mellom linjene, og tar du deg tid og får med deg alle detaljene, vil du få en nydelig leseopplevelse.