Etta og Otto og Russell og James av Emma Hooper

Ikke mange ukene etter jeg leste På ville veier, som handler om en dame som er ute på en lang vandring, begynte jeg på denne boken som også har en dames lange vandring med i handlingen. Det er nok "noen" som prøver å få meg ut på tur...

Fra bakpå boken:
82 år gamle Etta har aldri sett havet. En dag tar hun en rifle, litt sjokolade og sine beste sko og begynner på den 3232 km lange turen gjennom landlige Canada og mot havet.
Mannen Otto får ventetiden til å gå på kjøkkenet, der han lager dyr av pappmasjé og mat etter Ettas velbrukte oppskrifter. Deres gode venn og nabo Russell bestemmer seg derimot for å følge etter Etta, sin store kjærlighet.

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2015

Sider: 301

Kilde: Leseeksemplar

Denne romanen har flere handlingsforløp parallelt. Vi er sammen med Etta på hennes lange vandring, men vi er også sammen med Otto som er hjemme og har sine egne utfordringer. Samtidig får vi innblikk i barndommen til disse to, og hvordan Russell kom inn i livene deres. Den ene handlingstråden strekker seg inn i krigen, når Otto som ung mann blir kalt ut og må reise fra Etta. Russell er skadet i benet og blir hjemme og skaffer seg en gård når krigen står på, mens Etta begynner å jobbe på ammunisjonsfabrikk.

La det være helt klart, sa Otto i døren til klasserommet etter at alle elevene hadde gått, at jeg er her med en forklaring, ikke en unnskyldning. Han gikk bort dit hvor Etta ventet, ved kateteret. Han var høyere, eldre på nært hold. Etta kjente varmen fra ham, sinnet.

Jeg likte godt skildringene av Ottos oppvekst, som barn nummer 7 av 15. Barna hadde navn, men også nummer som ble flittig brukt av foreldrene. Når Etta er ute på tur blir hun kjent med James, en coyote som følger henne på veien, og som hun har fine samtaler med. Selv om de vil gå turen sin i fred blir de snart en sensasjon som media følger med på. Etta er en gammel dame som har begynt å rote litt. Med seg har hun en lapp hvor det står hvem hun er og hvor hun hører hjemme. Teksten kan mot slutten virke litt abstrakt, og avslutningen antydes mer enn den bekreftes.

Dette er en roman med karakter, jeg likte godt vekslingen mellom historiene som ble gjort på en ryddig og tydelig måte. Det kan virke nostalgisk å lese om mennesker i sitt livs høst, men jeg syntes romanen var tankevekkende og fin. Anbefales!