Åpen by handler om Julius, en ung psykiater som tilbringer all ledig tid med å vandre rundt New Yorks gater, alene og i timevis. Mens han går, reflekterer han over barndommen, det havarerte kjærlighetsforholdet og ensomheten og isolasjonen han opplever i storbyen. Samtidig driver byen forbi ham og avdekker sporene etter de menneskene som en gang bodde der. Og ved hvert nytt møte trenger Julius dypere og dypere inn i New Yorks historie – og i sin egen.
Åpen by er en fortelling om å være en fremmed i New York etter 11. september. Men det er også en intellektuell, politisk og litterært sett utfordrende roman om vår tids store spørsmål – om erindring, rotløshet og kunstens forløsende kraft.
Har du vært i New York og er kjent med byens gater, parker og puls generelt vil denne boken være midt i blinken for deg. I korte tankesprang gjør han seg sine observasjoner, både av seg selv og andre, og disse refleksjonene blir som et oppkomme av stemninger som flettes sammen til et hele.
Den ettermiddagen, da jeg smatt inn og ut av meg selv, da tiden ble tøyelig og stemmer fra fortiden skar inn i nåtiden, ble byens hjerte grepet av noe som fremsto som uroligheter fra tidligere tider.
Helt i begynnelsen får vi oppleve hvordan avviklingen av NY maraton kan oppleves for en som ikke bryr seg om løpet. Han forteller om en spesiell kino-opplevelse, da han så The last king of Scotland, som handler om Idi Amin som drepte over 300 000 ugandere. Dette er ikke en utpreget politisk roman, men Julius nærmer seg spørsmål som dreier seg om vår sameksistens, på en fin måte.
Som et dryss krydrer han handlingen med musikalske og litterære henvisninger. Forfatterens bakgrunn fra kunsthistorie skinner igjennom når han beskriver stillhetens kunstnere Brewster og Vermeer.
Vi blir presentert for Saidu, en liberiansk asylsøker i USA, og senere når han har reist til Belgia for å lete etter sin bestemor, blir vi også kjent med Faraq som jobber i telefonbutikken han er innom daglig, i de ukene han er der. Faraq viser seg å være mer enn en butikkassistent, han studerer multikulturalisme, eller annerledeshet, som han velger å kalle det. I denne romanen er fellesskapet som afrikanere i utlandet føler beskrevet på en fin måte. De krever av hverandre å bli sett, noe som kan være en utfordring, men som samtidig gjør det lett for dem å danne vennskap.
Det hender jeg lurer på hvor langt Gandhi ville drevet det hvis britene hadde vært mer brutale. Hvis de hadde vært villige til å drepe demonstranter i hopetall. Verdig motstand fører ikke alltid helt frem. Bare spør kongoleserne.
Åpen by er en følsom roman som stiller skarpe spørsmål på en fin måte. Romanen er positiv og fylt med håp for fremtiden, selv om enkelte tema og spørsmål nok kan føles kontroversielle. Språket er fenomenalt, lesingen går lett, og de gangene jeg stopper opp for å lese en setning på nytt, er det fordi teksten åpner mitt sinn på en forunderlig måte. Det var først på de siste hundre sidene at romanen føles som "essay, dagbok og dagdrøm" (flanørroman vet jeg ikke hva er...) Det er en velskrevet roman, med en rød tråd som mot slutten forsvinner litt for meg. De fleste av de løsrevne hendelsene er det kjekt å lese om, mens noen blir litt for løsreven, og føles som "fyllmasse" uten kontekst.
Romanen er absolutt velskrevet og en jeg anbefaler deg å se nærmere på.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012/på norsk 2015
Sider: 313
Kilde: Leseeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar