Byjente som jeg er

... liker jeg meg i by`n. Kjørte til by`n etter yoghurt og BT var fortært. Hadde laget meg en huskelapp, for jeg pleier ofte å "glemme" hva jeg skal, når planen er å gå i butikker. Med hjelp av en lapp, kan jeg stolt meddele at jeg har begynt på julepresangene.
Casiokids skulle ha konsert på Verftet kl. 13, så jeg tuslet ut dit i god tid. Lunch ble kjøpt på Cafe Kippers, en bruchetta med noe greier på som jeg aldri hadde hørt navnet på. Servitøren fortalte at det var noe sylteagurk greier, ikke kjøtt? spurte jeg, noe han bekreftet. For første gang siden jeg sluttet å spise kjøtt for 7 år og 12 dager siden har jeg altså i dag svelgt en munnfull med svin. Jeg har lurt på hvordan jeg ville reagere, så nå fikk jeg vite det. Jeg ble akutt kvalm, fikk hjertebank, og brakk meg faktisk. For første gang i mitt liv, tok jeg med meg fatet og marsjerte inn til den unge mannen som hadde "lurt" meg. Han var blek men fattet, og tilbø meg pengene tilbake, hvorpå jeg bare svarte, "jeg er fremdeles sulten". Noe jeg var, så denne skrekkopplevelsen hadde ikke tatt fra meg appetitten.
Casiokids var en artig opplevelse, med to jenter som hadde en slags performance-dans ting før og under konserten. Scenen var som en catwalk, hvor publikum sto på tre sider, og var veldig med. Det var egentlig for barn dette, og det var artig å se hvor med de var.
Etterpå fortsatte jeg shoppingen min, og gikk bort i bilen med sprengt sekk og armene fulle, lempet fra meg alt, og gikk på kino.
Jeg leste Lars Saabye Christensens bok Maskeblomstfamilien da den kom ut, men husket lite av handlingen, så filmen var grei å se, uten at jeg viste alt som skulle skje. Som alltid i norsk film kjenner vi de fleste skuespillerene, men han som spilte hovedrollen kjente ikke jeg til. Han gjorde i alle fall en glimrende jobb. Denne travle lørdagen avsluttes med litt sommerferieplanlegging foran pc`en.