Fabel - ny lydbokapp med massevis av nesten helt nye bøker

De fleste som er innom denne bokbloggen har nok fått med seg at jeg allerede er en ihuga fan av bok på øret. Dronningen av multitasking, det er meg, som synes at matlaging, husarbeid, kjedelige bussturer og turer opp bratte fjell, går mye lettere med en spennende bok på øret.

I disse dager lanseres FABEL. Interesserte får teste ut appen i 4 uker før det er penger involvert, så etter jeg hadde sett igjennom utvalget var jeg ikke sen om å laste ned appen, for her var det mange godbiter.

Nedlastning var enkelt og greit å få til, selv de som ikke er drevne mobil- og appbrukere greier dette!

Selv har jeg i flere år hørt det siste fra Lydbokforlaget, så naturlig nok var det mange bøker i FABELs utvalg, jeg allerede hadde hørt. Noen huller har jeg dog, for eksempel har jeg hørt Pierre Lemaitres første bok Alex, men Irène og Camille hadde jeg "glemt", og de er nå lastet ned.
Jeg har også planer om å lese meg opp på Kjell Ola Dahl og Jan Mehlum, to forfattere med mange bøker på samvittigheten, som jeg har vært fristet til å lese, men aldri kommet i gang med.

Jan Kjærstads roman fra 2017 Berge har kommet på kortlisten til Bokbloggerprisen, så nå gjør FABEL det lett for meg å få "lest" denne i sommer.

Det er Lydbokforlaget som står bak den nye appen FABEL, og det de tilbyr i appen er kjente og populære forfattere og bøker. Vil du høre de aller ferskeste nyhetene må du laste ned appen som heter Lydbokforlaget, men i den månedlige summen som FABEL etterhvert krever, får du også tilbud om bøker gitt ut i 2017.

Forfattere du kan finne på FABEL er: Jo Nesbø, Jørn Lier Horst, Camilla Lackberg, Jussi Adler-Olsen, Helga Flatland, Gaute Heivoll og mange mange flere. Ikke lest Jane Austen enda? nå har du sjansen, eller kanskje du vil lese deg opp på Knut Hamsun, Arne Garborg eller Johan Falkberget, her har du en gylden mulighet til å gjøre det enkelt og greit.

Så til mine favoritter, hvis du vurderer å teste ut FABEL: 
Edvard Hoem sin flotte familiekrønike lest av forfatteren selv:
* Slåttekar i himmelen
* Bror din på prærien
* Land ingen har sett
* Liv andre har levd

Kari F. Brænnes Himmelfall tar oss med til den russiske tsarfamilien og dens fall
Kjetil Bjørnstads serie Verden som var min - mye bra samtidshistorie her

Anne B. Ragde sine fire bøker om familien på Neshov er også tilgjengelig, i tillegg til en hel haug andre av hennes utgivelser:
* Berlinerpoplene
* Eremittkrepsene
* Ligge i grønne enger
* Alltid tilgivelse
* Liebhaberne

Kristina Ohlsson sin serie om Alex Recht og Fredrika Bergmann er veldig bra:
* Askepott
* Tusenfryd
* Englevaktene
* Paradisoffer
* Papirgutten

Med lydbok på øret går den kjedelige flyturen som en lek. Det er mange lydbøker som kan høres i bilen med hele familien som publikum, og tenk deg å ligge i solstolen og slippe å holde boken høyt over hodet! God sommer alle sammen, det hadde vært spennende å høre om noen har valgt lydbok for første gang etter å ha testet FABEL.

De sovende av Stephen og Owen King

At Stephen King skriver grøsselige gode thrillere vet nok de fleste, men at han har fått følge av sin sønn, og at de har slått seg sammen om denne nye utgivelsen, var nytt i alle fall for meg. Nå gjenstår det å se om bestselgerforfatteren med femti bøker bak seg, trygt kan overlate stafettpinnen til sin sønn.

Forlaget om boken:
I en fremtid så nær og virkelig at det kunne vært nå, rammes kvinner av det mystiske Tornerose-viruset når de legger seg til å sove. De innhylles i en tynn kokong, og i søvnen forlater bevisstheten deres vår verden. Forstyrres kokongens skjøre ytre, vekkes kvinnene til en spektakulær og voldelig transe.

Handlingen foregår i en amerikansk småby dominert av et stort kvinnefengsel. Mennene overlates brått til seg selv og sine verste primale drifter. Evie er den eneste kvinnen som er immun mot sovesyken. Er hun et medisinsk under eller en demon som må drepes?

Er du glad i Stephen King, så er jeg temmelig sikker på at De sovende går rett hjem hos deg. Selv har jeg bare lest 3-4 av hans 50 bøker, men vil påstå at denne her er en klassisk King-thriller. For de som ikke har vært borti fantasysjangeren før, er det bare til å stålsette se, legge sunn fornuft til side, og nyte det herlige scenarioet som skrives frem.

Vi befinner oss i vår verden i vår tid, og detaljene som danner grunnmuren for historien er realistiske. Radarparet King har troverdige karakterer som en blir glad i, og plottet er av den typen leseren kan relatere til i eget liv, eller egen alternativ fremtidsutsikt (skrekk og gru...)

Når kvinnene sovner og blir omspunnet av en kokong, går mennene i strupen på hverandre. Det dannes to fraksjoner, hovedpersonene psykiateren Clint og viltvokteren Frank er ikke enige om det er best å drepe Evie, eller om alt da bare blir verre. Begge har de sine private interesser i å finne ut av hva det er som skjer i verden, og disse sekundærhistoriene er, sammen med mange flere, med på å bygge opp en lang og innfløkt historie. Litt for lang etter min smak, det må innrømmes, men skal du bare lese en bok i sommer, og ikke er utålmodig, så er dette helt innafor, og underholdende til tusen.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen enn at her er vi i kontakt med svermer med møll, snakkende rever, et mytisk eller mystisk tre, rotter og en tiger med lite tigeraktige egenskaper. Det som skjer når kvinnene sovner og kokongen dannes, er glimrende skildret.

Virkeligheten opprettholdes gjennom hele romanen, med gode observasjoner av mellommenneskelige forhold. Mennene blir skildret som rå, voldelige og egoistiske mens kvinnene i store trekk får langt mer positive egenskaper. Tematikken ligger også i dette, og en filosoferende leser får litt å henge tankene på.

De sovende er en velskrevet fantasythriller, alle løse tråder blir flettet nensomt sammen, jeg fikk utvidet tanken litt mens jeg leste og lot meg underholde. Boken er lang og tung å holde, men den lot seg lett hvile på solstolens armlene, så ikke avskriv den som sommerlesning på grunn av størrelsen.

God sommer!

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2018

Sider: 752

Kilde: Leseeks

Himmelrike og helvete av Jòn Kalman Stefànsson

Etter å ha lest Stefànssons roman Sommerlys var jeg sulten på mer fra denne islenderen. Han har gitt ut Trilogien om gutten, og Himmelrike og helvete er første bok i denne trilogien.

Forlagets presentasjon:
Islendingen Jón Kalman Stefánssons «Himmelrike og helvete» er en genistrek av en roman - 200 sider om havet, døden og kjærligheten, som på samme tid oppleves både fullstendig moderne og helt tidløs. Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til en liten gruppe menn et sted ved den islandske kysten som gjør seg klar til å gå om bord i båten og ut over bølgene på jakt etter det som er mer verdt enn alt: torsk.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2010/ lyd: 2018

Lyttetid: Drøye 6 timer

Kilde: Lytteeksemplar

For en fantastisk roman! Den fengslet og bergtok meg fra første til siste side. Bodil Vidnes-Kopperud sin stemme passer perfekt til denne boken, og hennes innlesing bidro til å gjøre dette til en flott lytteopplevelse. 

Vi blir kjent med gutten, som er uten navn og alder, men full av personlighet. I første del av boken hører vi om denne fatale fisketuren som tar fra gutten sin beste venn. Han påtar seg i sin sorg, å gå den strabasiøse turen opp dalen og over heden, for å levere tilbake boken som den døde Bardur hadde lånt av Kolbein.

Når gutten så kommer frem til det avsidesliggende handelsstedet som har vokst frem som følge av torskefisket, har han strevet med selvmordstanker siden vennes dødsfall. Han rives opp innvendig når han innimellom føler glede over de aller minste ting, og er sliten, ensom og skyldbetynget når han når frem til Geitrudur og Helga. De tar seg av ham og setter ham til å passe på den blinde Kolbein som drikker kaffe og Brynjolfur som drikker øl.

Historien er knyttet til det episke diktet "Det tapte paradis" som John Milton skrev i 1667. Setningen Uten deg finnes intet skjønt for meg, går igjen i Stefànssons roman, og knyter på en elegant måte romanens forskjellige deler sammen.

Dette er en roman full av sjø og slit, fisk, uvær og svart hav. Vi møter fåmælte menn, som skrekkslagen over seg selv, løsner på tungebåndene og snakker rett fra hjertet. Det er en bok om savn og svik, om tristhet, angst og mørke, men jeg vil ikke kalle det en sørgelig bok.

Heldigvis, selv om boken ender med enda et dødsfall, så har den en slutt full av håp, og jeg fryder meg over å ha neste bok i trilogien Englenes sorg liggende klar på telefonen. Selv om mitt første møte med denne forfatteren ga meg høye forventninger til fortsettelsen, ble jeg ikke skuffet.

Jeg anbefaler trilogien om gutten på det varmeste (og det etter første boken!)

Ikke gråte av Lydie Salvayre

Uten andre forventninger enn å lære litt om den spanske borgerkrigen, begynte jeg å lese, og fikk oppleve den deilige kriblingen når det etter få sider går opp for meg at jeg sitter med en perle av en bok i fanget.

Forlaget om boken:

Montse, en fattigjente fra landsbygda i Spania, er i fortellende stund 90 år gammel. Hun flyktet fra hjemlandet idet Franco var i ferd med å gå seirende ut av borgerkrigen, og har bodd i Frankrike siden. På sitt helt egne språk, en blanding av fransk og spansk, forteller hun datteren Lydie om sommeren 1936 og sitt store eventyr, da hun sammen med broren José, en over­bevist anarkist og frihetsforkjemper, reiser til Barcelona. I byen som er tatt over av anarkistene og hvor friheten foreløpig råder, ­møter hun sitt livs kjærlighet, en ukjent franskmann som etter deres ene natt sammen begir seg til fronten for å slutte seg til de ­internasjonale brigadene. Gravid reiser Montse tilbake til landsbygda, hvor en helt annen virkelighet venter. 

Montses beretning flettes sammen med datterens lesning av Les grandes cimitières sous la lune, en pamflett av den franske katolske forfatteren Georges Bernanos, hvor han fordømmer grusom­hetene som ble velsignet av den katolske kirken i Spania under borgerkrigen. Ikke gråte er både et dyptpløyende personlig vitnes­byrd og et komplekst tidsbilde av en historisk konflikt som skulle få vidtrekkende konsekvenser for ettertiden.

Romanen starter enkelt og greit ved at fortellerstemmen innleder sin historie. Hun klargjør at det ikke er grunn til å introdusere noen oppdiktede personer for de tre hovedpersonene er hennes mor, Bernaos en hyllet forfatter og så Den infame institusjonen Den katolske kirke. Starten er nærmest morsom og jeg brukte ikke mange sidene på å finne meg tilrette i fortellerstilen, som kan virke litt original. Her møter vi nemlig på avbrutte setninger, sammensetninger av ord du aldri har sett før, og feilstavede ord. Etterhvert gikk det opp for meg at det skal være sånn, og jeg humret frydefullt for meg selv.

Måten forfatteren har flettet sammen morens historie fra 30-tallet, forfatteren Georges Bernanos` betraktninger og sine egne nåtidige refleksjoner, gjør dette til en roman med karakter. 

Det er ikke bare skriveteknikken som fryder, Lydie Salvayre bruker et helt karakteristisk språk, det er blomstrende og lyrisk uten at formuleringene blir svulstige. Det er nydelig og mang en gang treffer hun meg rett i hjerteroten.

Når det gjelder karakterene har hun også funnet en fiffig innfallsvinkel. En blir tidlig presentert for Montse, broren Josè som er opprører, den mektige familien Burgos og deres adoptivsønn Diego. Personlighetene deres blir raskt formet, men etterhvert som lesingen går sin gang, endrer disse karakter. Vi får se bakgrunnen for hvorfor de er som de er, og i dette ligger det mye som tankene og hjertet kan jobbe med.

Ikke gråte er en roman med temperament, det skulle bare mangle, vi er jo i Spania. Her er det krangler og kamptaler, bifall, latterutbrudd og stemning. Når de unge utfordrer autoriteten til foreldrene, går det ikke lydløst for seg.

Historien er tross alt satt til Spania i 1936, og alle vet nok hvilken forvirring som rådet da. Vi får høre om den spanske bispestandens rolle i likvidering av tusenvis av "mistenkelige", om hvor brutalt de sto mot hverandre når spørsmålet om å kollektivisere jorda ble diskutert og hvordan politisk tilhørighet sa alt om hvordan en var som menneske. Hvem er med i FAI, i POUM eller PCE og hvem er med i Falangen?

Det er en sterk roman Lydie Salvayre har skrevet, en som på en glimrende måte skildrer den spanske borgerkrigen, på en politisk, men også personlig og nær måte. Selv om hovedpersonen er forfatterens mor, blir dette aldri personlig på en privat og sentimental måte.

Ikke gråte er en av de beste romanene jeg har lest i år, 

og jeg anbefaler den gjerne videre!

Forlag: Solum/Bokvennen

Utgitt: 2018

Sider: 253

Kilde: Leseeksemplar

Djevelens rytter av Jan Ove Ekeberg

Djevelens rytter er bind II i serien Den siste vikingkongen. Den første boken i serien heter Krigens læregutt, hvor vi blir kjent med Harald Hardråde, halvbroren til Olav den Hellige, han som ble den siste vikingkongen etter at Olav falt i slaget på Stiklestad i 1030.

Forlaget om boken:
Etter slaget på Stiklestad i 1030 befinner den unge Harald seg i utlendighet hos den russiske fyrst Jaroslav. Her tjener han som kriger, men setter snart kursen mot Konstantinopel, storbyen der makt og rikdom kan vinnes.

På veien dit, ute på de store steppene, møter Harald khazarene, et hestefolk som kalles djevelens ryttere. Her lærer Harald selv å bli en djevelens rytter.



Men Haralds og khazarenes kunster på hesteryggen hjelper lite da den bysantinske keiserens soldater går til angrep. De som ikke blir drept føres til Konstantinopel som krigsfanger. Der vekker Haralds lange lyse hår keiserinnens beundring, noe som leder ham frem til målet: Opptaksprøvene til keiserens hær av nordiske leiesoldater.

Det er spennende å lese om vikingtiden, og siden dette er en fortsettelse på en serie hvor jeg husker den første boken veldig godt, kom jeg fort inn i lyttingen. Dette er en roman hvor det ene slaget følger det andre. De setter våpen i hverandre fra hesteryggen og til fots, og det foretrukne våpenet er nok sverd, buen med sine skarpe piler og øksen.

Skildringene av klesdrakter, levemåter og personlig stell føles genuine, og jeg stiller aldri spørsmål ved noen av de historiske aspektene ved romanen. Til sist i boken får vi også bekreftet at mange av karakterene er historiske personer, og jeg kan ikke annet enn å anta, at også deler av handlingen er bygget på faktiske hendelser i 1036.

I tillegg til all slåssingen får vi også en dose romantikk og en god del politikk og posisjonering, i forhold til å pisse de rette folka opp etter ryggen. Ære var viktig på denne tiden, noe som kunne få både kongsbrødre og andre inn i skjebnesvangre situasjoner.

Ekeberg skriver godt, han har et språk som passer til tematikken, og leverer helt uten verbale unoter. Denne gangen var det litt få overraskende vendinger, og jeg ble ikke holdt i et fast grep under lyttingen. For all del, fremdriften var høy, men jeg fikk det jeg forventet og lyttet til Erik Hivjus flotte innlesing i 11 timer, uten at pulsen økte nevneverdig på noe tidspunkt.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2018

Lyttetid: 11 timer

Kilde: Lytteeksemplar

Bjørnen av Gard Sveen

Gard Sveen vant Rivertonpris, Glassnøkkel og flere andre priser for sin debutbok Den siste pilegrimen. Jeg likte den godt og leste også Helvete åpent, da den kom ut. Blod i dans som er tredje bok i serien om Tommy Bergmann har jeg ikke fått med meg, men siden vårens utgivelse Bjørnen, blir jublet opp i skyene, gikk jeg i gang med den.

Forlaget om Bjørnen:
Høsten 2016: Den spiondømte Arvid Storholt blir drept hjemme i huset sitt. Storholt var kjent som Norges største spion og ble arrestert i 1987. Storholt ble tilbudt betydelig strafferabatt om han hjalp den norske sikkerhetstjenesten med opplysninger om en annen sovjetisk spion som ble kalt Bjørnen. 
Politietterforsker Tommy Bergmann blir sendt på en labyrintisk jakt i sporene etter den kalde krigen - en som vil lede ham til den største spionen Norge har hatt, mannen som kom seg unna: Bjørnen.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Sider: 336
Kilde: Leseeksemplar

Denne historien starter med et mord, allerede på første side, men det er ikke oppklaring av mordet som utgjør hovedlinjen i krimromanen. Dette foregår i nåtid, i Oslo, men vi følger også flere andre handlingsforløp.

Polakken Piotr finner et kvinnelik når han er ute og fisker i et vann i Enebakk, og Tommy Bergmann blir kalt ut til åstedet. En handlingstråd starter i 1987, ved arresten av spionen Arvid Storholt, og vi får høre detaljer rundt omstendighetene som førte til hans videre karriere.

Den hovedpersonen det er mest interessant å høre om er den Øst-Tyske jenten Christel Heinze. Flukten hennes som endte i Norge, er hjerteskjærende og spennende å høre om, noe også fortsettelsen på historien hennes er.

Tommy Bergmann må forholde seg til mennesker over seg på rangstigen, og han skjønner ikke helt hvorfor han blir blandet inn i spørsmål som går på rikets sikkerhet, og strever med å holde hodet kaldt.

Historien inneholder flere små mysterier som leseren kan bryne seg på. Blomsterbuketten som dukker opp hver 15 desember, og innbruddet Tommy ble tvunget til å begå, hvorfor blir ikke det anmeldt?

Det er mye snakk om den kalde krigen, om spioner og hemmeligheter i datidens etterretningstjeneste, samtidig som PST av i dag er involvert. Sammenhengen og hvilken rolle de forskjellige karakterene har i hemmelighetskremmeriet glipper av og til, men stort sett greier jeg å følge med. Identiteten til flere av karakterene holdes skjult med kallenavn, og mot slutten av boken avsløres disse, og løsningen på mordgåten åpenbares på samme tid.

Gard Sveen bruker et språk som passer til handlingen, historien har til tider et høyt spenningsnivå, men ikke hele tiden. Sveen har skrevet frem noen veldig gode karakterer, selv om vekslingen mellom nåtid og den forklarende fortidshistorien, ble litt forstyrrende i forhold til å bli godt kjent med dem.

Er du på jakt etter en velskrevet spionkrim som krever litt av leseren, så kan jeg absolutt anbefale Bjørnen ☺

Grensen av Erika Fatland

Det var så mange som hadde lest Grensen da vi skulle nominere til Bokbloggerprisen, at den kom med på både lang- og kortlisten. I juni er det tid for samlesing, og jeg plukket boken ned fra hyllen og satte i gang. Forfatteren bak Sovjetistan har i Grensen lagt ut på en enda mer eventyrlig reise – langs grensen til verdens største land: Russland.

Forlaget om boken:
Erika Fatland er en av Norges mest spennende sakprosaforfattere. Hun fikk sitt store gjennombrudd med boka Sovjetistan i 2015. Nå har hun vært på en ny eventyrlig reise, denne gangen langs Russlands enorme grense – fra Nord-Korea i det fjerne Østen, langs Kaukasus, over Det kaspiske hav og Svartehavet. Vi blir med henne til Ukraina, der president Putin ekspanderer, og opp gjennom Øst-Europa, til vår egen grense mot Russland.

Endelig tar hun båt gjennom nordøstpassasjen – en båtreise som har blitt mulig etter klimaendringene. Med kunnskap om landene og deres historie og gjennom menneskemøter viser Erika Fatland hvordan disse svært ulike landene alle påvirkes av sin mektige nabo.

Etter å ha lest hundre sider hadde jeg skrevet to sider notater i kladdeboken min, og satt inn flere merkelapper, så det er ikke tvil om at denne historien fenget. Utfordringen ble å få frem essensen av boken, uten å forskrive seg ☺

Jeg elsker kart, og i denne boken får vi kart vi kan forholde oss til gjennom lesningen. Det er mange steder jeg har hørt navnet på, men ikke vet hvor ligger eller historiene som knyttes til stedet. Som Beringstredet, historien om skatteinnkreveren Dezjninov som allerede på 1600-tallet var den første som oppdaget snarveien til Amerika, og Berings rolle var spennende lesning.

Handlingen begynner med slutten av Erika Fatlands reise, fra Anadyr til Murmansk. Spørsmålet "Hva innebærer det å ha verdens største land som nabo?" blir plantet i hodet til leseren, et spørsmål som har mange svar, minst 14 for skjellige, siden Russland har så mange naboland. Denne delen av reisen går med båt, og hun reiser sammen med et knippe erfarne ekstremturister, noe som gjør historien morsom å lese.

Det første nabolandet Fatland besøker er Nord-Korea, et land som er spesielt på mange måter. Hun reiser som turist i en flokk med andre nysgjerrige, og blir tatt med på Gavemuseet, Revolusjonsmuseet, på biblioteker, til statuer, fabrikker og et uendelig antall konserter holdt av barn, strengt registrert for turistene. Forholdene der er ikke noe nytt, men detaljene er mange og interessante.

Vi får høre om Nikolaj II`s fall og det russiske imperiets undergang. Romanovene har jeg nettopp lest en roman om, og det var spennende å høre om deres historie fra en annen vinkel. Kina har en betydelig større grense til Russland enn Nord-Korea, og historien derfra er også spennende lesning. Herfra tar hun tog fra Beijing til Mongolia, og nå tas vi med helt tilbake til 1200-tallet da den fryktede Djengis Kahn levde.

Vi besøker Kaukasus og Kasakhstan, hvor vi får høre om kosmodromen Bajkonur som er verdens første og fremdeles største rakettoppskytningsbase. Etter å ha dradd gjennom Aserbajdsjan og Georgia kommer vi så til Europa. Vi nærmer oss krigen, og historiene bærer preg av grusomhetene som har funnet sted i Ukraina. Veien videre gjennom Balkan og Finland til Norge er mindre preget av fremmed kultur og ukultur, så mot slutten av boken sitter jeg med en følelse av å kunne puste lettet ut. For en tøffing hun er Erika Fatland, som uredd oppsøker det fremmede på denne måten!

Gjennom sine møter med vennlige og generøse mennesker som har fortalt sin historie, skildrer Erika Fatland et land med store variasjoner. Utfordringene med selve reisen er en del av denne fortellingen, utfordringer som i ettertid nok kan ses på med et smil om munnen, men jeg ville ikke vært i forfatterens sko ved mange av disse korsveiene.

Grensen fremstår som saklig og sannferdig, den avsluttes med litteraturliste, oversikt over noter og en appendiks som gjør det lett for leseren å følge opp noe som er spesielt interessant. I tillegg til å være lærerik var den underholdende og medrivende så det holdt, og du trenger ikke være spesielt interessert i Russland for å ha glede av å lese boken.

Andre bloggere om boken: Artemisias verden, Lese og reiselyst, BokbloggBerit, Minbokogmaleblogg, Bokstavelig talt og Hedvigsbokhjørne.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2017

Sider: 603

Kilde: Leseeks