Oppsummering for lesemåneden oktober

En høstpyntet buekorpsgutt i Skuteviken 

Tiden flyr, og siden det har vært sommerlig nesten helt til nå, måtte jeg stoppe opp når jeg skulle skrive oktober i overskriften. November er her, klokken er skrudd tilbake, og det er betydelig mørkere og våtere ute. Lesing har jeg fått gjort i oktober, og under kan du se titlene jeg har vært gjennom, med lenke til omtalene.

1. Tore Renberg - Du er så lys - 4
2. Chris Tvedt - Den som forvolder en annens død - 6
3. Aina Basso - Heksejakt - 4
4. Vigdis Hjorth - Arv og miljø - 4
5. Finn Bjørn Tønder - Sistesoldater - 5 
6. Lucinda Riley - Helenas hemmelighet - 3
7. Sofia Nordin - Som om jeg var fantastisk - 5 - dystopi for ungdom
8. Carson Mccullers - Hjertet er en ensom jeger - 5
9. Marcel Proust II - I skyggen av piker i blomst - 4
10. Helene Uri - Hålke - 4
11. Nikolaj Frobenius - Alle mine demoner - 6 - Novellesamling!
12. Mari Hult - Sykt godt - 5 - Vegankokebok
13. Bjørg Thorhallsdottir - Kunstmagi - 5 - sakprosa for barn
14. Bjørn T. Bøe - Det er ein elefant i barnehagen - 4
15. Yves Grevet - Meto III - 5 - Dystopi for ungdom
16. Hogne Hongset - Mafiela - 6
17. Ellen Vahr - Gaven - 5
18. Steffen Kverneland - Vampyr - 4 

En liten sjangeroversikt:

Krim/thriller: 2

Romaner: 8

Barn/ungdom: 5

Noveller: 1

Sakprosa: 2

Bokbloggerprisen 2016: 13

Begge krimbøkene jeg har lest denne måneden har fått 6 prikker på terningen. Jeg stiller nok andre krav til krim enn til romaner, og så lenge jeg ikke finner noe å trekke for, blir det en sekser. To bøker har jeg problemer med å klassifisere, Vampyr handler om Munch, forfatteren er selv hovedpersonen, men historien er så fantastisk at den ikke kan kalles verken sakprosa eller roman. Sistesoldater blir kalt en roman fra forlaget, men handlingen er fortalt ut i fra forfatterens opplevelser, samtidig som han gir oss mange historiske øyeblikk fra Bergen og buekorpsmiljøet.

Jeg har holdt koken med Marcel Proust prosjektet mitt og greide å avslutte bok II i god tid. Bok III er kommet i hus, og blir påbegynt veldig snart, så jeg ligger godt an. Er selvfølgelig fornøyd med å ha lest variert, og at jeg har lest hele 13 nye norske bøker denne måneden!

Av sosiale events har jeg ikke så mye å melde. Beathe og jeg var på høstmøte med Aschehoug, vi var også å feiret Mari Hults utgivelse av Sykt godt. Denne boklanseringen blogget jeg ikke om, så jeg smykker dette blogginnlegget med et bilde derfra.

Har vi lest noen av de samme bøkene denne måneden?

Gaven av Ellen Vahr - bygget på en sann historie

Gaven forteller historien til Ellen Vahrs tipptippoldemor, som blir betegnet som Norges mest kjente kloke kone. Handlingen starter i 1830 når Anne Brannfjells bare var femten år gammel. Vi følger henne de neste atten årene av hennes liv.

Forlaget om boken:
Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.
Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Gaven er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men det er også en kjærlighetshistorie om mot, håp og om å finne veien hjem.

Gaven er nominert til årets Bokhandlerpris, og det var først og fremst derfor jeg valgte å lese debutromanen til Ellen Vahr. Dette skulle vise seg å være et glimrende valg, for boken var veldig fin.

Romanen skildrer livet til en berømt klok kone, men handlingen overrasket litt med å dreie seg mest om livet hennes før hun kom skikkelig i gang med arbeidet sitt. Denne vinklingen gjør at mye av fokus går på Annes søken i seg selv, og refleksjoner rundt lovligheten og de etiske spørsmålene. I etterordet kan vi lese at Anne ble 90 år gammel, og virket som klok kone helt frem til sin død. Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan livet hennes utartet seg,  det er vel ikke håp om en fortsettelse?

Livet for de fattige på midten av 1800-tallet var skrekkelig, og Anne slapp ikke unna. Skildringene av dette livet er gjort på en fortreffelig måte, og det var ikke få ganger jeg måtte brette ned underleppen for å unngå at tårene sprutet.

Ellen Vahr har gitt ut en velskrevet og innsiktsfull roman, som fenget denne leseren. Den er lettlest og griper en om hjerterota, uten på noe tidspunkt være sentimental eller søtladen. Jeg anbefaler den gjerne videre, og tenker den er en sterk kandidat til Bokhandlerprisen.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2016

Sider: 393

Kilde: Leseeksemplar

Kunstmagi av Bjørg Thorhallsdottir og Mette D. Torstensen

Kunstmagi er først og fremst en sakprosabok for barn. Om disse barna er så heldige å bli lest for av en engasjert voksen, er jeg sikker på at de begge vil ha en fantastisk lesestund. Det er kunstner Bjørg Thorhallsdottir og kunsthistoriker Mette Dybwad Torstensen som har laget denne boken, som på en leken måte presenterer kunsthistorie.

Fra forlagets presentasjon:
Visste du at en do ble til kunst for hundre år siden? Eller at kunstneren van Gogh skar av seg øret og sendte det til vennen Gauguin for enda lenger siden? Her får du mange inspirerende innblikk i hvordan en rekke store kunstnere arbeidet. Til hvert kapittel hører det også en filosofidel, kuriositeter og en kunstoppgave. Her kan du lage action painting slik som maleren Pollock gjorde det, eller legge din egen mosaikk. Denne boken heier på kreative barn, leken og oppdagelsen - og på veien oppstår det en fin stund mellom voksne og barn: kunstmagi. 

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2016
Sider: 181
Kilde: Leseeksemplar

Dette er en utrolig mangfoldig bok som kan være til glede for barn og voksne i alle aldre. Bjørg Thorhallsdottir sine akvareller smykker mange av sidene, og hennes strek er nok kjent og kjær for mange.

Aller først presenterer kunstneren/forfatteren seg, før vi får vite litt om hva kunst er for noe. Deretter presenteres de forskjellige epokene innen kunsten, antikken, middelalderen og renessanse/barokken. Her beskrives tiden menneskene levde i, noe kunst og noen kunstnere fra fra de forskjellige periodene.

Deretter tar hvert kapittel for seg en kunstart, alt fra skulptur, arkitektur, surrealisme, portrett, foto, kunsthåndtverk og mange flere.

Hvert kapittel har har en del med "fun facts" og deretter en oppgavedel, med kunstneriske utfordringer til barna. Her finnes også et filosofihjørne, med spørsmål som er fine til å sette igang gode samtaler med barn om kunst.

Sidene består av litt tekst, men mest oppgaver, bilder og eksempler på det det snakkes om. Boken er veldig oversiktlig og artig å lese i, dette er en sånn bok som ikke blir lagt vekk men stadig vendt tilbake til. Jeg anbefaler gjerne denne boken videre!

Verden - siste bok i METO, en dystopisk serie for ungdom

METO-serien er en dystopi for ungdom, som er skrevet uten noe overtydelighet eller fjortisfjas. Ungdommer som nærmer seg femti vil også ha glede av serien, så lenge de er ørlite interessert i å lese en roman hvor handlingen utspiller seg i en ødelagt verden. Jeg likte de to første bøkene Huset og Øya veldig godt, og denne tredje boken skuffet ikke den heller.

Forlagets introduksjon:
Meto og brødrene er igjen innesperret i Huset. Men noe er annerledes. Meto blir skilt fra de andre guttene og utpekes som forræder. Han føres til den hemmelige delen av Huset, reservert for elitetroppen som utfører oppdrag utenfor øya. Kommer han noen gang til å se de andre igjen? Vil Cæsarene la ham reise til fastlandet? og kommer han endelig til å finne ut av sannheten om Huset?

Forlag: Mangschou
Utgitt: 2016
Sider: 351
Kilde: Leseeksemplar

Serien er en blanding av fantasy, sience fiction og psykologisk thriller - rene kinderegget!

Slutten på andre bok Øya overrasket, så når handlingen starter i Verden, er vi faktisk tilbake i Huset. Denne gangen har Meto en helt annen frihet enn han har hatt tidligere, og det varer ikke lenge før farlige oppdrag gjør at han kan ta båten inn til fastlandet.

Guttene som bor i Huset har fått slettet hukommelsen sin, og er så vettskremt at de ikke tørr annet enn å gjøre som herskerne deres sier, ellers blir de satt i det forhatte "kjøleskapet". Meto derimot, har en lengsel i seg som sier ham at livet burde være noe annet. Han fornemmer tanker og følelser som burde vært fortrengt. I Verden får han snart vite noe om familien sin, han møter for første gang en jente, og han begynner så smått å spore opp de vennene sine som overlevde frihetskampen som avsluttet forrige bok.

Handlingen i METO-serien finner sted i en fantasifull verden. Menneskene er delt inn i grupper, hvor mange må jobbe hardt og atter mange skal herske og kontrollere at ingen stikker seg ut, og vil gjøre opprør. Begivenhetene, følelsene og tankene til karakterene er troverdige nok, og handlingen gir flotte refleksjoner rundt det å være menneske, å trenge nærhet til familien, og ikke minst at av og til må en våge å være "ulydig" for fellesskapets beste.

Jeg likte denne serien godt. Den minner meg om dystopien til Hugh Howey, så likte du den vil du synes METO er glimrende lesning!

Min sønn på 15 leser nå Verden, og det er en fryd for en leseglad mamma og se ham med nesen i boken både sent og tidlig. Han spør om familien til Meto, og er interessert i det som skjer, så uten at han utdyper så veldig, nikker han begeistret når jeg spør om det er spennende. Sondre leser ikke uten å bli kraftig fristet, men etter å ha lest første bok i denne serien, har han faktisk spurt etter bok II og så bok III, bedre skussmål fra en nesten-ikke-lesende ungdom får en ikke :)

Mafiela av Hogne Hongset

I fjor leste jeg Den femte dykkeren av Hogne Hongset, denne handlet om nordsjødykkerne, og var både interessant og veldig spennende. Når han i år gir ut en spenningsroman om kraftbransjen, tenkte jeg først at det var en underlig industri å se nærmere på, men sannelig var det mye å lære her også.

Forlaget om boken:
Dagbladet avslører at tidligere olje- og energiminister Fred Kvarme har hatt store beløp på hemmelige kontoer i Seychellene. Kvarme nekter å kommentere, og mediene spekulerer i hvor pengene kommer fra. Siri Wickstrøm kjenner Kvarmes kone Elisa, har også hilst på Kvarme. Avsløringen av Kvarmes hemmelige kontorer i utløser dramatiske hendelser, og Siri blir dratt inn i et spill om store verdier. Kraftmarkedet i Norge ble liberalisert i 1990, og fra da av har kraftbransjen arbeidet systematisk for å presse strømprisene opp til et kunstig høyt nivå. Dette arbeidet fortsetter, med stadig mer kreative løsninger.

Forlag: Hobi
Utgitt: 2016
Sider: 414
Kilde: Leseeksemplar

Hogne Hongset sine romaner byr først og fremst på spenning, men handlingen tar også for seg et miljø det er kjekt å få vite mer om. I Mafiela er det kraftbransjen som gjelder, og måten han fletter samtidshistorie og dagsaktuelle hendelser, sammen med den oppdiktede historien, er fantastisk bra.

Først blir vi kjent med hovedpersonen Siri Wickstrøm, en nevenyttig, rastaflettet "nestenprest" med litteraturstudier bak seg. Hun er datter av norske foreldre som bor i Uganda, og kom ikke til Norge før hun var 15. En veldig artig karakter å bli kjent med, og måten informasjon om henne ble gitt oss litt etter litt, likte jeg godt.

Når Fred Kvarme blir funnet død ber hans kone Elisa, Siri om hun kan skrive en biografi om ham. Siden hun bare fungerer som vikarprest og kjæresten er på vei til utlandet, takker hun ja til tilbudet. Hun får med seg pc og arkivbokser fra hans kontor hjem, men før hun i det hele tatt får sett på materialet skjer det som ikke skal skje.

Med fare for å ødelegge all "morroa" for dere, skal jeg ikke si mer om handlingen enn at den byr på mye spenning, med uventede vendinger som gir handlingen høyt tempo. Persongalleriet er stort, men alle spiller en rolle i handlingen, og det er ikke vanskelig å holde dem fra hverandre. Ugjerningsmannen vi er på jakt etter er med hele tiden, noe som er et pluss, så det er bare til å la de små grå gruble på hvem det kan være, mens du leser.

Bakteppet som omhandler kraftbransjen er ganske så nedtonet. Vi er langt ute i boken før det dukker opp i noen samtaler, og jeg måtte ivrig konstatere at det jeg lærte forbauset og interesserte meg. Jeg noterte flittig, men min formidlingsevne kommer nok til kort hvis jeg skulle gjort et forsøk på å reflektere rundt det han forteller. Jeg har ikke problemer med å tro på betraktningene forfatteren gjør seg rundt det politiske miljøet som skildres, og ryster lett på hodet over forholdene rundt restrukturering av energiloven.

Liker du å lese krim med "noko attåt", så er Mafiela et glimrende valg!

Flere bloggere om boken: Boktimmy,

Hålke av Helene Uri

Helene Uri er med Hålke nominert til Bokhandlerprisen 2016. Jeg har lest 8 av de 10 andre bøkene som er nominert, og vet at konkurransen om denne hedersprisen kommer til å bli stor.

Forlagets presentasjon:
Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne.

Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk … i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål:
Hva er kjærlighet verdt?
Hvem eier sannheten om et ekteskap?

Settingen i denne romanen er skremmende klaustrofobisk siden disse to gamle føler seg tvunget til å bli i leiligheten sin over mange dager. Ebba kjenner mest ubehag ved å være innestengt, kanskje fordi hun er den mest rastløse av de to, og det er Karl som bestemmer at de stadig må vente en dag til med å gå ut.

De tøfler rundt i leiligheten og får dagene til å gå med å holde seg til sine innarbeidede rutiner. De lager mat, småpludrer med hverandre og titter ut gjennom vinduet. Dette høres idyllisk ut, men under fasaden skimtes det et annet bilde av dette ekteparet.

Det kommer tidlig frem at Karl er bråsint og kaller henne for sjuske og det som verre er. Blåmerker på retur vitner om at han fremdeles er brutal, noe han også var tidligere i livet deres. Vi får høre om en utroskapsaffære Ebba hadde med en kollega i unge år, og hvordan Karl har brukt dette som våpen for å holde henne i sjakk resten av livet deres.

Til tross for denne uhyggen som omgir dem, så flørter de ganske kraftig med hverandre fremdeles. Selv måtte jeg jobbe med å få denne voldsomt intime oppførselen og Ebbas enorme beundring for mannen, til å harmonere med redselen hun føler for ham. De er begge akademikere, tidligere lærere, men det er Ebba som har hatt ambisjoner og gått videre med utdannelsen sin. Dette forteller oss jo ganske tydelig at hun er en oppegående dame, ikke en sånn som lar seg kue til skremsel av sin mann, men det er akkurat det hun gjør. Eller ikke? Hun oppfører seg jo fremdeles som en nyforelsket tenåring, som til de grader forguder mannen sin.

Litt langdrygt ble det å oppholde seg en uke inne i leiligheten, (også for leseren), men handlingen bød på tilbakeblikk i livene deres og også litt spenning i nåtid. Den litt dramatiske og overraskende slutten sa litt om Ebbas følelser for Karl, men den forklarte ikke hvorfor hun har blitt i ekteskapet gjennom et langt liv.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2016

Sider: 234

Kilde: Leseeksemplar

Nominerte til Bokhandlerprisen 2016

(Har du funnet din favoritt?)

Marcel Proust - På sporet av den tapte tid bok 2

Den andre av totalt syv bøker i Marcel Proust sitt klassikerverk På sporet av den tapte tid, heter på norsk  I skyggen av piker i blomst. Denne boken er i likhet med den første delt i flere deler, hvor vi i den første delen lytter til fortellerstemmens tanker om sin kjærlighet til Gilberte og i andre del møter han Albertine.

Omkring Madame Swann 232 sider:
Hovedpersonen vår som var liten i forrige bok er nå blitt ungdom. Han bor hjemme hos foreldrene i Paris, og blir tatt godt vare på siden han lider av svak helse og en nervøs natur. Han drømmer om å få gå i teateret og se La Berma på en matinè, men foreldrene mener han er for svak til å kunne gjøre dette.

Heldigvis kommer fars venn ambassadøren Monsieur de Norpis på banen, og han får foreldrene til å skifte mening. Vår venn får nå store kvaler rundt det faktum at han nå føler seg forpliktet til å bli glad og begeistret over stykket, og velger nesten å takke nei til tilbudet om å gå i teateret.

I tillegg til denne episoden (som skildres gjennom maaaaaaaaange sider) hører vi mye om kjærligheten mellom Swann og Odette.

Hans egen forelskelse i Gilberte får en dramatisk ending, og med en kort liten setning nevnes Albertine, som jeg vet vi skal høre mer om i de senere bøkene.

Handlingen gir oss mange nydelige skildringer av tiden romansyklusen er lagt til. Her beskrives flotte antrekk, adspredelser og forpliktelser som piker og pene damer fordriver tiden med i Paris, med teselskaper og rivaliserende salonger.

Balbec 335 sider:
Hovedpersonen vår har svak helse og et komplisert indre liv som til stadig gjør at han må hvile seg. Legen anbefaler et lengre opphold ved kysten, derfor tar bestemoren hans ham med til Balbec. Han har drømt om sterke stormer og uvær, og ser for seg at han skal få oppleve dette når de er ved kysten, men været er fint, og omgivelsene idylliske.

Starten av boken er preget av avreisen, hvor "jeg" er engstelig for adskillelsen fra sin mor. Vi tar del i alle detaljer rundt forberedelsene av reisen, både de praktiske og alle de filosofiske som hovedpersonen spinner på i hodet sitt. Hver minste detalj har en betydning, og for en utålmodig leser kan det rent sagt bli for mye av det gode.
Forberedelsene, reisen og ankomsten til Balbec, vi er halvveis i boken. Vi får ikke høre mye om sykdommen hans, men det skinner gjennom at han til stadighet må hvile, og bestemoren passer godt på at han har det godt.

I mange år hadde jeg gjort mitt ytterste for å modellere dagens sinnstilstand etter gårsdagens. I Balbec kunne ikke en ny seng, hvor man om morgenen brakte meg et frokostbrett som var annerledes enn det jeg fikk i Paris, romme de tanker som min kjærlighet til Gilberte hadde næret seg av; ved å bli på samme sted bringer man dagene til stillstand, og det er tilfelle (sjeldne riktignok) da det beste middel til å vinne tid, er å skifte oppholdssted. Min reise til Balbec var som den første spaserturen til en rekonvalesent som bare trengte å komme seg ut for å oppdage at han allerede var frisk. 

En dag får han øye på en gruppe unge blomstrende piker på stranden, en av disse er Albertine. Det er mest hans behov for å ha noen å være med som gjør at han innynder seg hos jentene, og han opplever ikke den type forelskelse som han gjorde med Gilberte.

Det har blitt høst og kaldt på hotellet i Balbec. Hovedpersonen er trist og har ikke energi til å ta del i festlighetene på standen, så denne boken slutter med et hjertesukk over hvilken skuffelse oppholdet har vært siden han ikke fikk oppleve den store stormen han drømte om.

Neste bok heter Veien til Guermantes, som skal leses i november. Med en bok i måneden skal jeg bli ferdig til 1 april 2017. Jeg trenger ikke legge skjul på at dette ikke akkurat er lystlesning, det er en tung materie å dra seg gjennom, ikke fordi språket er dårlig for det er det ikke, men det er utrolig lite direkte handling og fremdrift.

Følg gjerne prosjektet mitt ved å klikke på denne lenken!