1`ste søndag i advent

Tenk at vi har kommet så langt i 2009. Lysfesten i går var startskuddet på den fine adventstiden. Jeg var på Silvakurs i går, men de la en av pausene til rundt 17 sånn at vi ikke skulle bli forstyrret i mediteringen av fyrverkeriet. Da Sondre, Frode og jeg var i by`n på fredag fikk vi også med oss tenning av julegranen på Torgalmenningen, og tenning av Julegaten, så nå siger nok julestemningen på. Jeg ligger godt ann med julegavene, og esken som skal til Snåsa går avgårde en av dagene, sammen med de til Sveits.
Siden det er første advent i dag har vi funnet fram stjernen og kransen og adventstaker og lilla duker som mamma har laget. Til de som har glemt det fine verset som hører til første lys, så kan dere se det her:
Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

Sushi - Swinging Bananas - og nattåpent

Endelig helg! Problemet med tettpakket program er at det går så fort. Etter jobb i dag kjørte Sondre, Frode og jeg til by`n for å godtte oss med sushi på Nama. Det er noe vi bare må ha med ugjevne mellomrom, og morsomt er det jo at Sondre syns det er kjempegodt. Teaterfestivalen "Mini -midi - maxi" går av stabelen i Bergen i helgen, og vi har fått billetter til "Swinging Bananas" kl. 18:00. Dette ble fremført ute, i et telt utenfor DnS. Billettene kostet ingenting, og det var jo en bonus, for det hadde vært verdt noen grunker. Det var to menn som var skuespillere, en spilte gutt som satt og spiste, og en var mammaen. De snakket fransk, men så enkelt at selv jeg skjønte det hele. Gutten skulle altså spise, men fikk problemer når fat og glass beveget seg, det kom melk opp av glasset, og pølsene stakk av. Skikkelig morsomt var det faktisk.
Når det gjelder nattåpent, så var det den dødfødte delen av dagens program. Frode og Sondre er ikke skapt for butikker, og jeg som hadde liste og alt og det. Listen klarte vi på vei fra Nama til teateret, men jeg ble brutalt nedstemt når jeg foreslo å titte innom et par butikker etterpå.

Ingen utenfor på Kollåsen skole

Det er Redd Barna som har et skoleprosjekt som kalles "Ingen utenfor". Dette har Sondre sin skole vært med på flere ganger. Elevene underholder med sang og teater, og etterpå er det kafè og salgsboder med ting som elevene har laget. Overskuddet går til Redd Barna sitt prosjekt.
I år som i fjor havnet arrangementet på en dag hvor det bøtter ned ute. Vi får bare håpe lyslyktene ikke blir full av vann før sangen er over.
Ikke så godt å se hvem som er hvem her, noen ser ut til å være angrepet av selvlysende vesener. Vi voksne klamret oss fast i stormen, men vi gikk klar av de verste bygene. Barna var kjempeflinke å synge.

Hvorfor blir vi gamle og syke? - PH igjen....

Boken pH mirakelet av Dr. Robert O. Young, åpnet øynene mine for dette med syre- base balansen. Der finnes mange bøker og nettsider som forteller oss på litt forskjellig måte akkurat det samme. I dag dukket kunnskapen opp i den tredje boken til James Redfield om innsiktene, og jeg syntes teksten var så tøff, at jeg skrev av hele greien.
De fleste mennesker er full av energi og entusiasme i ungdommen, men når de blir middelaldrende glir de inn i en langsom nedtur som de gir inntrykk av ikke å legge merke til. Saken er jo at vennene deres også setter ned tempoet, og tilbringer mer og mer tid med å sitte og spise mat som smaker godt.
Det varer ikke lenge før de begynner å få sterke plager og kroniske problemer som fordøyelsesbesvær eller hudirritasjoner, som de avfeier med at det er noe som hører alderen til, og så en dag får de en alvorlig plage som ikke forsvinner. Vanligvis oppsøker de en lege, som ikke legger særlig vekt på forebygging. De begynner å ta medisiner, som noen ganger lindrer plagen, andre ganger ikke. Og så, mens årene flyr, pådrar de seg en eller annen sykdom som gradvis blir verre, og de innser at de er i ferd med å dø. Deres eneste trøst er at det som skjer med dem, skjer med alle – at det er uunngåelig. Mye av maten vi spiser er utelukkende beregnet på sanselig glede, og mye av det tapper oss for energi, og trekker oss i retning av fysisk oppløsning.
Vi mennesker gir inntrykk av å være materielle skapninger av kjøtt og blod, men vi er atomer! Ren energi! Vitenskapen har bevist det. Når vi gransker atomer nøyere, ser vi først partikler og så, på et dypere nivå, går partiklene over til å bli mønstre av ren energi, som pulserer på et visst nivå. Og hvis vi betrakter hvordan vi spiser fra dette synspunktet, ser vi at den maten vi tilfører kroppen påvirker vår pulserende tilstand. Visse matvarer øker energien og vibrasjonen, mens andre senker den. Sannheten er så enkel som det. All sykdom skyldes et fall i pulserende energi, og når energien synker til et visst punkt, finnes det naturkrefter i verden som tar sikte på å oppløse kroppene våre. Når et levende vesen dør, tapper cellene i kroppen med en gang sin vibrasjon og får en sterkt syreholdig sammensetning. Syretilstanden er signalet til mikrober, virus, bakteriene og soppen om at tiden er inne til å oppløse dødt vev. Dette er jobben deres, å gjøre et legeme om til jord igjen.
Når vi spiser, forbrennes maten og etterlater seg avfall eller aske i kroppen. Denne asken er enten syreholdig eller basisk, avhengig av maten. Hvis den er basisk, kan den raskt hentes ut av kroppen vår med et beskjedent energiforbruk. Men hvis disse avfallsstoffene er syreholdige, er det svært vanskelig for blodomløpet og lymfesystemet å kvitte seg med dem, og de blir lagret i organene og vevet som faste stoffer – lavt vibrerende former som danner blokkeringer eller brudd i vibrasjonsnivået i cellene. Jo flere slike syreholdige biprodukter som lagres, desto mer generelt syreholdige blir disse vevene, og hva skjer?
En mikrobe dukker opp, registrerer all denne syren og sier: ”å, denne kroppen er klar til å oppløses”. I en hvilken som helst organisme som dør, går kroppen raskt over til å bli et sterkt syreholdig miljø og blir raskt fortært av mikrober. Hvis vi begynner å nærme oss denne svært syreholdige eller døde tilstanden, blir vi gradvis utsatt for angrep av mikrober.
Det vi spiser, bereder rett og slett grunnen for sykdom. Feilaktig kost kan senke vibrasjonsnivået vårt til det punktet der naturkreftene går i gang med å returnere legemene våre til jorden.
Alle menneskelige sykdommer skyldes slik mikrobeaktivitet. Forskning viser at man har funnet diverse mikrober som er knyttet til arterielesjonene ved hjerte- og kar sykdommer og til svulstdannelsen ved kreft. Men, husk at mikrobene bare gjør det de skal. Den egentlige årsaken er kosthold som skaper et syreholdig miljø.
Vi mennesker befinner oss i en basisk høyenergi-tilstand eller i en syreholdig tilstand som gir signal til de mikrobene vi har i oss eller omkring oss, om at vi er klare til å oppløses. Sykdom innebærer bokstavelig talt at en eller annen del av kroppen vår råtner fordi mikrobene rundt oss har mottatt signal om at vi allerede er døde.
Den maten vi spiser avgjør nesten helt og holdent hvilken av disse to tilstandene vi befinner oss i. Generelt sett kan man si at mat som etterlater seg syreholdig avfall i kroppen, er tung, overkokt, overbearbeidet og søt, som kjøtt, mel, kaker, alkohol, kaffe og søtere frukter. Basisk mat et grønnere, ferskere og mer levende, som friske grønnsaker, bladgrønnsaker, skudd og frukter som avocado, tomater, grapefrukt og sitroner.
Alle de lammende sykdommene som plager menneskeheten – åreforkalkning, slag, leddgikt, aids og især kreft – eksisterer fordi vi forurenser kroppen vår, noe som gir signal til de mikrobene som finnes i den om at vi er rede for nedbrytning, av-energisering, døden.
Fortvil ikke, den gode nyheten er, at det er aldri for sent å snu. Begynn i dag, bytt ut den syredannende maten du spiser med basisk mat, og du merker raskt at energien din øker, og du både er og føler deg friskere.

Løvstakken i tåke

Vi lå i sengen og lyttet til regnet, men da vi kom oss i bilen hadde det gitt seg. Alikevel var det bløtt opp til Løvstakken i dag. Vi gikk fra Melkeplassen og stien var blautaskit hele veien. Sondre var på Trimtoppenkodejakt, og koden fant vi selv om det var mye tåke. En av plankestiene var dekket av 10 cm. vann da vi gikk oppover, men da vi kom nedigjen var denne bar, så det rant no vekk etterhvert. Godt med en tur før vi skal i bursdagsbesøk til mamma.
Ikke godt å se oss i tåkeheimen

Julebord på Ulrikens topp

I går kveld var det tur for Knas sitt julebord, og siden det ikke var verken innvendinger eller andre forslag, fikk jeg viljen min, og vi bestilte på Skyskraperen. Det var selvfølgelig fint, tørt, stille vær da vi bestilte, så forholdene i går ble en utfordring. Masse regn og vind, gjorde gondolturen opp og særlig ned spennende. Tåke og mørke gjorde sitt til at vi ikke så snurten av den flotte utsikten. Restauranten er kjempeflott, og vi ble godt tatt i mot. De hadde ikke masse gjester, så vi kunne ta oss ut, uten å ta så mye hensyn. Kjøttspiserene fikk noe som så ut som hvers ett serveringsfat med julekjøtt, Frode og jeg fikk lutefisk som bestilt og den smakte deilig. Som vanlig med denne gjengen ble det meget fuktig utover kvelden, og jeg var lykkelig da vi dinglet oss ned igjen, for at jeg skulle kjøre hjem.

SilvaMetoden

Bedre og bedre....

I går var jeg på gratis introduksjon til Silva kurset som skal gå i Bergen om nesten to uker. Det var kjekt å se Reidun og Øystein igjen. De sammen er et fyrverkeri av noen kursholdere, som jeg opplevde for 5-6 år siden da jeg tok kurset. Nå har Silva utviklet et kurs som ikke fokuserer så veldig på innlæring og husketeknikker, men mer på intuisjonstrening. Veldig spennende, og helt etter mitt hjerte. SilvaMetoden som organisasjon og disse to som driver i Norge har en formidabel formidlingsevne, og har virkelig beina plantet på jorden. Både Frode og jeg har hatt stort utbytte av SLS kurset som vi tok. Vi lærer masse om hvordan hjernen fungerer, om alfa og betabølger, og hvordan vi skal utnytte de rette frekvensene til effektiv læring, stressmestring og mye annet knask. Den gang var jeg helt fersk på meditering, de kaller det "å komme ned på nivå", noe som jeg har god trening i nå, så jeg gleder meg veldig til å gå videre med intuisjontreningen.
På bildet ser vi Jose Silva som i mange år forsket på hjernen, og utviklet metoden. Les gjerne hans fasinerende historie på hjemmesiden til SilvaMetoden.