mandag 28. desember 2015

Prinsesse Kristina av Tunsberg av Mia Søreide

Er du glad i historiske romaner, så må du få med deg denne fantastiske skildringen av prinsesse Kristina sitt liv. Dette er en oppdiktet roman, som er bygget på faktiske hendelser, så det føles lærerikt å lese.

Fra bakpå boken:
Vinteren 1256 kom et lite følge fra Spania til Norge. De kom med et frieri, et ønske fra kong Alfonso den Vise om å få kong Håkon Håkonssons datter, prinsesse Kristina av Tunsberg i ekteskap med en av hans brødre. Frieriet ble vurdert i samråd med rikets vise menn, og det ble besluttet å ta i mot frieriet på betingelsen av at prinsessen selv fikk velge hvem av brødrene hun ville gifte seg med.

Sensommeren 1257 forlot prinsesse Kristina Tønsberg med et stort følge. «Ferden gikk for seg med store omkostninger og ridderlig prakt,» står det i Håkon Håkonssons Saga. De seilte via England til Normandie, og gjennom Frankrike hvor kong Ludvig den Hellige tilbød dem hester for den videre reisen. Det ble en spennende og dramatisk reise.

Kong Håkon Håkonsson skapte fred i riket. Kristinas liv skildres mot det turbulente politiske bakteppet som familien og landet befant seg i. Vi møter også Ibsens Kongsemnerne fra en annen synsvinkel. Romanen er bygd på historiske kilder, og gir et bilde av Kristina som menneske midt i disse konfliktene.

I innledningen og avslutningen av romanen befinner vi oss i 1972, hvor vi møter en norsk studine ved universitetet i Madrid. Hennes avhandling tar for seg forbindelsen mellom Norge og Spania i middelalderen. Hun er på vei til Covarrubias i provinsen Burgos i Spania, for å se hvor sakrofagen til prinsesse Kristina befinner seg. Denne ble funnet i 1952, 690 år etter hun ble begravet.

Den historiske delen starter i 1256 når Kristina er 22 år gammel, men før vi kommer så langt at hun blir sendt sørover til sin ektemann, får vi en stemningsfull innledning om faren, kong Håkon Håkonsson og hans dramatiske liv. Det begynner med en historie om hans far igjen, Håkon Sverresson og denne kongens kamp for å beholde makten, til tross for en slu enkedronning og mye bakvaskelse.

Dette er en saga om samlingen av Norge, om utallige borgerkriger, ridderhærer, om konger og hertuger med skumle hensikter. Det er makt og posisjonering som avgjør hvem som skal få hvem, men måten det formidles til de unge på, er så forskjellig. Prinsesse Kristina var imot å bli tvangsektet til en spansk prins, men da hun reiste sørover gjorde hun det frivillig, og med forventning.

Når vi kommer så langt at hun møter sin prins Felipe, er boken nesten slutt, så det er ikke livet med prinsen og hennes død det legges vekt på her. Måten Mia Søreide skriver på legger mest vekt på de historiske hendelsene som førte frem til Kristinas ferd sørover, men også tanker om hva som tok livet av henne.

Persongalleriet er stort, men overkommelig, og karakteroppbyggingen er så glimrende utført, at jeg blir glad i flere av karakterene før jeg er kommet helt igang. Språkoppbyggingen i romanen er moderne, men det blir brukt mange ord som vi ikke lenger bruker i vår dagligtale, noe som gjør den autentisk. Romanen er spennende og uten dødpunkter og absolutt lærerik.

I forfatterens etterord kan en lese om hennes spennende ferd mens hun skrev romanen og hennes møte med tankene til Anna-Elisabeth Westerlund som gjorde at hun måtte skrive om slutten på boken. Etter å ha lest denne boken vi jeg gjerne lese mer om katarene, og trilogien Fiskenes tegn og En verden av forundring av Sissel Lange-Nielsen er bestilt på biblioteket. Bøker som får meg til å google og låne "oppfølgerbøker" scorer høyt hos meg, så dette ble en flott avslutning på leseåret 2015, som endte på 203 leste bøker.

Forlag: Kagge
Utgitt: 2010
Sider: 409
Kilde: Lånt av mamma

lørdag 26. desember 2015

Bokbloggprisen 2015 - klar for tenkeboksen

Årets første snø!
Nominering til Bokbloggprisen 2015 skjer rett over nyttår. Norske bokbloggere har lest nye norske utgivelser gjennom hele året, og nå skal vi velge ut 7 bøker i klassen for roman/krim og 7 bøker i åpen klasse, som innbefatter barne- og ungdomsbøker, noveller, sakprosa, dikt etc.
Jeg har lest 45 romaner/krim og 20 bøker i åpen klasse. Listen min kan du se her, men de jeg vil trekke frem som hete kandidater til Bokbloggprisen 2015 kan du se under.

Julens bøker er også skrevet av norske forfattere. Jørgen Brekke sin nye krim som kommer ut i januar og Mia Søreide sin historiske roman om prinsesse Kristina, som kom ut i 2009. 

Romaner og krim
  1. Kari Nygård - Det frosten tok 
  2. Gøhril Gabrielsen - Din, alltid 
  3. Ingebjørg Berg Holm - Stjerner over, mørke under 
  4. Bjørn Vatne - Slik skal vi velge våre ofre 
  5. Vibeke Larsen-Riiser - Et sted skinner det 
  6. Tiril Broch Aakre - Redd barna 
  7. Maja Lunde - Bienes historie 
  8. Simon Stranger - Det som en gang var jord 
  9. Birger Emanuelsen - Historien om et godt menneske 
  10. Helga Flatland - Vingebelastning 
  11. Hilde Kvalvaag - Lev vel, alle 
  12. Marit Eikemo - Alt inkludert 
  13. Jan Kjærstad - Slekters gang 
  14. Edvard Hoem - Bror din på prærien 
  15. Hogne Hongset - Den femte dykkeren 
Åpen klasse
  1. Espen Haavardsholm - Svarte natta 
  2. Marit Kaldhol - Zweet 
  3. Joakim Hunnes - Bøen 
  4. Kari Saanum - Gråt, baby 
  5. Guro Hoftun Gjestad - Ord på S 
  6. Monika Steinholm - Fuck verden 
  7. Jon Magnus - Sommerfuglene i Armero 
  8. Arne Kvalvik - Min fetter Ola og meg 
  9. Dag Tjærsland - Pasta og pizza 
Når jeg har krympet mine 65 leste norske ned til 24, har jeg lagt vekt på leseopplevelsen, men det har også veiet tungt om boken har tilført noe nytt. Jeg har lest en del krim, og noen av dem har scoret høyt men kun Hogne Hongset sin bok hadde med så pass mye ny lærdom at den ble med videre. Jeg vil også nevne Dag Tjærsland sin bok, som er så mye mer enn en tradisjonell kokebok. 

Listen skal som sagt kokes ned til 7 i hver gruppe, så den neste uken må jeg gå noen runder med meg selv. Spenningen er stor om vi greier å nominere noe annet enn tynne bøker og om nynorsk blir like fremtredende denne gangen som det har vært tidligere. Ser også at ungdomsbøker med fordel kunne vært flyttet til romanklassen, så stiller andre sjangre sterkere i åpen klasse. 

Hvordan er det med dere andre bokbloggere, er dere klar til å nominere?


Det er egentlig bare jobb med denne snøen, men litt fint er det jo :)

onsdag 23. desember 2015

Fem generasjoner

Det er ikke hverdagskost å kunne kalle seg tippoldemor, eller for den saks skyld tippoldebarn. Nå har vi disse to tippene i familien, og vi fryder oss over å ha dem begge med oss, så for "evighetens" skyld, deler jeg dette bildet med dere :) Jeg har vært så heldig å ha vokst opp med verdens skjønneste farmor, som har lært meg alt om hvordan snille farmorer skal oppføre seg. Nå har hun vært oldemor i 27 år, før hun som 96 åring opplevde å bli tippoldemor.

Fem generasjoner på et litt kornete bilde :)

tirsdag 22. desember 2015

Endelig er dagen her - vi feirer solsnu :)

Adventslysene på Fløyen er nå tent alle sammen
Vinteren er mørk og våt i Bergen. Fjellene er stort sett kledd i tåkeslør, og i perioder fosser vannet i gatene. I morgen, på lillejulaften rømmer vi byen, men det ser ikke ut som vi får noen hvit jul på Snåsa heller. Pytt, pytt heldigvis er ikke regnet så vått der oppe.

I dag snur solen heldigvis og vi går mot lysere tider. Dette er vel verdt å feire en uke til endes, så jeg gleder meg til å bytte ut julemas med julekos. Jeg får litt ufrivillig lang juleferie i år, og har allerede feriert noen dager. I mangel på flere førjulsforpliktelser tok jeg med meg kamera og ville ta en runde i by`n for å se om jeg kunne knipse noen stemningsbilder. Ikke lett med stålgrå himmel, men jeg slapp akkurat unna regnet.

For en uke siden vant Frode et ekte streetart-kunstverk. Det er hentet og hengt på hedersplassen i stuen. Før jeg parkerte bilen kjørte jeg opp i Fjøsangerveien hvor originalen til dette kunstverket henger, for å se det i sitt rette element. 



Milk it - kunstverk av kunstneren AFK
På runden min i by`n ble det ikke noen blinkskudd å hente, men jeg fikk se de berømte Sundt-nissene i aksjon. Disse var julens store begivenhet da jeg var liten, så de har holdt koken lenge. Etterpå besøkte jeg Frode på jobb, de flyttet i nytt bygg for en uke siden, og det var snasne greier. Ble så satt ut av det flotte interiøret i bygget at jeg helt glemte å ta bilder.

Nissene i Sundtvinduet har holdt koken i over 60 år!
Bygget er nærmeste nabo til Norges eldste sammenhengende trehusrekke (se her!) og i dag så jeg at det inni det hvite huset til høyre holder på å bli museum. Et horemuseum, intet mindre. I husene ved siden av er alt murstein og mørtel, men det blir sikkert med tiden like fint innvendig som utvendig.

Norges eldste sammenhengende trehusrekke

Ikke mye julestemning å spore i dag, men det får en tåle. I desember byttet jeg ut lesestoff med strikkepinner, noe antall leste bøker denne måneden vil vitne om. Sånn kan det gå når en blir bitt av basillen.

Siden jeg har skumle planer om å la pc`en bli igjen hjemme i julen, vil jeg med dette ønske alle som er innom bloggen min en riktig god jul. Kanskje du har lyst å fortelle meg hvor du skal tilbringe julehelgen?

mandag 21. desember 2015

Fordi jeg elsker deg av Helene Uri

Tidligere har jeg lest et par voksenromaner av forfatteren, men dette var mitt første møte med henne som ungdomsbokforfatter.

Fra bakpå boken:
Snart var området rundt øyet som det alltid hadde vært. Den smale røde stripen på kinnet bleknet og forsvant til slutt helt. Huden på overarmene og håndleddene ble like hvit og glatt som før.

Fredrik har verdens største smil. Han er verdensvant, han vet alltid hva han skal si. Alle som treffer ham, blir betatt. Og nå er han blitt kjæresten til Elin. Tenk at det skulle skje! At hun skulle bli som hovedpersonen i en romantisk film. For det er virkelig slik det føles. Helt til tekstmeldingene fra Bjørn begynner å tikke inn. Og helt til det verst tenkelige skjer.

Fordi jeg elsker deg er Elins historie. En historie om kjærlighet og forelskelse, om manipulering, mishandling og svik.

Forlagets introduksjon av boken foregriper begivenhetene i historien på en avslørende måte. Her møter vi Elin, som forteller psykologen om hendelser i livet sitt, og mesteparten av handlingen går med på å ta alt fra begynnelsen av. Hadde ikke leseren allerede vist hvor historien med Fredrik skulle ende, kunne det blitt ganske creepy, men vi vet jo hele tiden hvor dette vil ende.

Fordi jeg elsker deg er skrevet for ungdom. Språket i romanen preges av dette, med korte setninger og mange tankesprang som ender i løse luften. Det fokuseres mye på at Elin prøver å være god nok for Fredrik, og at hun ikke står opp for seg selv, noe som får meg til å tenke at forfatteren ikke gjør oss kvinner en tjeneste med denne romanen. Elin later som ingenting når hun blir dengt helseløs, og går rolig og legger seg i sin overgripers seng etterpå. Hun finner seg i det utroligste, og holder ting skjult for sin mor og bestevenninne.

Jeg har lest en del romaner om psykopater og naive kjærester, de aller fleste har vært akkurat sånn som denne. Omgangskretsen elsker kjæresten og hun fortier og glatter over helt til det går opp for de rundt henne at noe er galt. Som leser gjør det meg tussete, og forfatteren greier ikke overbevise meg om hvorfor Elin er som hun her.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 153
Kilde: Lånt av Silje

fredag 18. desember 2015

Beatrice og Benedikt av Marina Fiorato

I sin nyeste roman tar Marina Fiorato oss med til Italia på 1500-tallet. Er du interessert i William Shakespeare, vil du ha glede av å lære en alternativ forhistorie for stykket Stor ståhei for ingenting.

Beatrice og Benedikt møtes i Messina på Sicilia. Året er 1588 og Beatrice skal tilbringe sommeren hos sin onkel Leonato for å holde hennes kusine Hero med selskap. Benedikt er med i et følge av adelsmenn som tilbringer noen uker i godset hvor Beatrice bor. De møtes og forelsker seg i hverandre, men begges skarpe tunger fører til at missforståelsene hoper seg opp, og de skilles med hatske ord.

Handlingen høres gjerne banal ut, og når jeg leser gjennom det jeg har skrevet tenker jeg at "denne boken har jeg lest noen ganger før". Vel, omstendighetene rundt deres møter er kolorert av stedet de er på og tiden de lever i. Intrigebygging er en av forfatterens sterke sider, og jeg følte sterkt at jeg var tilstede da jeg lyttet til denne boken.

Sicilia på denne tiden var preget av en forestående krig mellom England og Spania. Prins Filip II, som senere skal bli konge over Spania/Portugal sender Den spanske armada mot dronning Elisabeths England. Urolighetene handlet ikke bare om å erobre land, men også om religion, for de vil gjeninnføre katolisismen i England.

De innfødte på Sicilia er en blanding av italienere og spanjoler, mens der også finnes en del maurere, altså fargede mennesker fra nordafrika. Det er spennende å høre om hvordan den gemene hop er positive til dem, mens presteskap og adelen bruker sin makt for å jage vekk disse menneskene fra øya. Spesielt dramatisk var det da noen sterke og selvstendige damer klatret opp på vulkanen Etna for å utføre et ritual, som ikke falt i god jord hos de geistlige.

Handlingen har et snev av "kvinnesak", og i mange av begivenhetene er det kloke, modige kvinner som går seirende ut av konfliktene.

Det er to av mine favoritter som leser, Espen Sandvik er Benedikt og Bodil Vidnes-Kopperud er Beatrice. Det var en fryd å høre dem veksle på å lese, og de to stemmene gjorde det enkelt å følge med på hvem som var jeg-stemmen til en hver tid. 

Romanen er delt inn som et teaterstykke, med navngitte scener og akter. Dette forsterker følelsen av å være med i et Shakespearestykke, noe som gjorde det ekstra kjekt å høre boken. Koblingen til Shakespeare blir forsterket mot slutten av historien, og jeg som kjenner forfatteren, stykkene og ikke minst konspiraskjonsteoriene rundt ham godt, frydet meg over denne forbindelsen.

Dette er en roman som har en lett og ganske så forutsigbar handling, men den politiske situasjonen i Europa, og ikke minst forholdene i Italia skildres så flott, at den er vel verdt å få med seg. Bøker som får meg til å google på det jeg leser om, scorer alltid høyt hos meg.


Utgitt: 2015
Lyttetid: 15 timer og 50 minutter
Kilde: Lytteeksemplar

mandag 14. desember 2015

Jernblod - siste bok i Liza Marklund sin serie om Annika Bengtzon

Serien om Annika Bengtzon har jeg fulgt med på fra første til siste bok, derfor føles det litt vemodig å skulle ta farvel med den modige journalisten.

Fra bakpå boken:
Annika Bengtzons søster, Birgitta, har forsvunnet. Det siste livstegnet fra henne er en SMS: Annika, hjelp meg!
Samtidig ser papirutgaven av Kvällspressen ut til å gå i graven. Med mindre et mirakel skjer, kommer sjefredaktør Anders Schyman til å gå inn i historien som mannen som la ned den svenske journalistikken.
En profilert rettssak om et bestialsk mord på en uteligger pågår mens dagene går og Birgitta forblir savnet. Annika blir atter en gang konfrontert med sin kompliserte fortid.


Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2015
Sider: 378
Kilde: Leseeksemplar

De første sidene er toneangivende for denne krimmen. Når vi deretter er med Annika til psykologen, hvor hun har havnet etter en kollaps og et anfall av panikk angst, er handlingen med ett tydelig og med fremdrift.

Jeg liker måten Liza Marklund bygger opp handlingen i bøkene sine, med små drypp av noe ukjent som blir avslørt mot slutten. Annika sliter med forholdet til mor og søster, men også med å forholde seg til sin eksmann Tomas. Han har vært utsatt for en grusom forbrytelse og lever nå i skyggen av sjefen sin Jimmy, som nå er Annikas nye mann. Han viser oss ikke sine beste sider i denne boken, noe som forsterker følelsen av at Annika er i fare, men har det mye bedre der hun er nå.

Styret i avisen Kvällsekspressen hvor Annika har arbeidet lenge, har besluttet å avvikle papirutgaven av avisen, men Annika arbeider ufortrødent videre med å sette nytt lys på gamle drap- og forsvinningssaker. Hun har kontakt med politianalytiker Nina Hoffman, som også arbeider med noen av disse sakene.

Det er forsvinningen til søster Birigitta som vies størst oppmerksomhet, og som gir den største spenningen. Vi kjenner søsteren fra før, noe som gjør det lett for forfatteren å beskrive hendelsene med få ord.

Når boken kom ut leste jeg noen lunkne omtaler, så jeg hadde forberedt meg på å bli skuffet når jeg skulle lese, selv om jeg har likt serien godt. Jeg ble ikke skuffet, litt oppsummerende føltes det, men det må være lov når en skal avslutte en lang serie. Dramatikken er på topp også i Jernblod, selv om det ikke ble like hardkokt som flere av bøkene i serien har vært.
Slutten overrasket litt, og jeg ble glad for å få noe annet enn det jeg hadde forventet.

Har du fulgt med på serien, anbefaler jeg deg å få med deg slutten!