Sommerferie 2025 - fire uker med minicamperen

Denne sommeren kjørte vi på med alle fire ukene i minicamperen vår. Første del av turen var delvis planlagt, og resten tok vi litt som det kom. Vi har gjort oss nye erfaringer med campingplasser, gått mange turer, både rundt i små sørlandsbyer, til lokale dagsturhytter og ikke minst langt til fjells. 

Lørdag 5 juli kom Frode hjem fra sin 21 dager lange sykkeltur Norge på langs. Klær var vasket, campingvognen var pakket med alt vi kom til å trenge, så allerede søndag la vi i vei. Første stopp på veien var i Jondal, hvor vi besøkte dagsturhytten Teglbu. Ferden videre gikk til Odda hvor vi gikk opp til dagsturhytten Ragdebu, to fine småturer som ikke slet oss ut. Planen var å overnatte i Odda men vi valgte å kjøre hele veien til Dalen og Buøy Camping som ble første stopp på ferien.

Buøy er en liten øy på tettstedet Dalen i Tokke Kommune, som er endestoppet på Telemarkkanalen. Turplanen vår ble utsatt et døgn på grunn av regn, men vi brukte tiden godt, og kjørte til den nedlagte kobbergruven Åmdals Verk, som nå er museum. Her fikk vi oss en fin tur oppover i skogen, hvor vi jaktet på gruveganger.

En av de nedlagte gruvegangene vi fant på turen

Etterpå kjørte vi til Grimdalstunet, som er et kunstmuseum med historiske bygninger og skulpturer i hagen. Det ble med det, for begge disse museene var stengt, siden det var mandag. På Buøy leste vi om Rui-søstrene og gikk Sherpatrappene opp til gården deres, og siden Frode hadde lest at det finnes bever i elvene rundt øya, så tok vi oss en beversafari på kvelden.

Tirsdag 8/7 var været på vår side, Lårdalstigen starter en kort drosjetur fra campingen, og herfra går en langs eggen, fra Dalen til Lårdal. Turen går inne i skogen på tørr fin sti, men utsiktspunkter er god merket, så det er ikke vanskelig å få seg noen skikkelig magasug. Mot slutten går det bratt nedover i noe som minner om en jungel, stien er merket med sort skilt, noe som ga oss en liten advarsel.

15,6 km senere gikk vi ned til Lårdal, vi hadde klatret 756 høydemeter og det tok oss 5,5 time å gå. Billetter til turistbåten Viktoria var kjøpt, heldigvis var det fint vær for det ble et par timer å vente på båten.

Meg ved et av utsiktspunktene på turen

Onsdag 9/7 kjørte vi fra Dalen til Grimstad hvor vi tok inn på Morvigsanden Camping for 3 netter. Her bodde vi helt ved sjøen og nøt både solen til det fulle. Vi fikk oransje måneskinn inn i vognen da vi hadde lagt oss, og frydet oss over fuglelivet på den langgrunne stranden. 

Fra campingen kunne vi spasere gjennom skogen og besøke dagsturhytten med navnet Terje Vigen, vi tok oss en rundtur i Grimstad den første dagen og dag to kjørte vi til Kristiansand for å besøke Kunstsiloen. Dette anbefales, to av utstillingene ga oss flotte kunstopplevelser. 

Kristiansand er en travel by, småhusbebyggelsen er veldig fin, og det er kyststripen også. På vei hjem stoppet vi i Lillesand, hvor vi spiste pizza (Frode) og blåskjell (meg).

Fredag kjørte vi til Vennesla hvor vi først oppsøkte Mollestadeika, som er Norges nest største tre på 11 meter i omkrets. Siden vi hadde lest litt om tømmerfløting på vei østover, ville vi følge opp dette med å gå Tømmerrennen i Vennesla. Det var en gøy opplevelse, 10,3 km ble turen på, som gikk i renna, gjennom spennende natur. 

Det ligger en dagsturhytte i området, så denne ville vi få med oss. Moseide heter hytten, som ga oss en bonustur på 7 km. denne dagen. På kvelden var det tid for litt sykling t/r Grimstad, for billetter til Are Kalvø sitt show, Bare bønder lengter hjem. Det var veldig artig, mye latter og god stemning i Apotekergarden denne kvelden. 

Lørdag 12/7 var det tid for å kjøre videre og Sandefjord ble stedet vi stoppet. Dette skulle vi raskt komme til å angre på for Granholmen Camping var kjempestor, og det som så ut som sjø til å bade i, var brakkvann med ekkel mudderbunn. Vi ble plassert ved "fastboende" som hadde tv i spikerteltet, og naboene våre hadde besøk av venner på deres siste feriedag, så mer innholdsløs skravling skal du lete lenge etter.

Søndag13/7 kom vi oss raskt av gårde igjen, vi suste under Oslo og forsvant oppover E6. Ved Lillehammer fant vi Furuodden Camping, hvor vi fikk oss en super plass, like nedenfor toalett/dusj, og med direkte utsikt over Mjøsa. 

Bedre enn dette kan vi ikke drømme om! Eneste minuset her var dusjer hvor en må trykke på en knapp hvert 5 sekund og at regnet gjorde grusen på plassen vår skikkelig grisete. Det er alltid noe, men vi pleier å finne små campinger som er rolige, så stort sett er det toalett/dusj-fasilitetene som avgjør "terningkastet".

På Rondetunet var det god plass, lille oss helt til venstre i bildet

Mandag 14/7 kjørte vi videre til Rondane, som var målet for neste post på programmet. På Rondetunet satt vi opp camp for tre dager, det var meldt tordenbyger, men før tordenbygen innhentet oss, fikk vi oss en lokal tur 7 km. t/r Knappen.

Mye av turen opp til Gravskarhøgda gikk gjennom ur

Dagen etter gikk vi til Gravskarhøgda som ligger på 1767 meter over havet. Vi brukte 4 timer på 14,4 km t/r, som gikk på tørr sti oppover, helt til uren luren himmelturen overtar. En turgåer vi møtte kunne fortelle at de fleste toppene i Rondane er preget av ur de siste 4-500 meterne øverst, så det var vi innstilt på, til morgendagens tur. 

Dagen etter gikk vi en enda lengre tur i Rondanefjellene, 22 km opp til Høgronden denne gangen. Toppen rager 2118 moh. men siden vi er i Rondane, så vi startet ikke på null. 

På bildet er vi helt i starten av turen, og stien går direkte mot toppen vil skal på. Store deler av stien er pyntet med reinlav, som gjør naturen helt spesiell.
Frode gikk helt opp på toppen, mens jeg droppet de siste hundre meterne, for det var så himla steinete og bratt. 

Det ble 1261 høydemeter på meg, på en tur som tok oss i underkant av 8 timer inkl. pauser. OBS! det er kun ett sted en kan fylle vann på denne turen, og det er veldig nær starten.

Torsdag 17/7 Vi takket for oss hos Rondane Camping og kjørte til Oppdal hvor jeg hadde noen ærender å gjøre. Jeg ventet her mens Frode kjørte ned til Orkanger for å få fixet en duppedings på springen som røk, så jeg fikk tatt med meg bok og pc på kafè, sjekket butikkene og planlagt mat for de neste tre dagene. 

Solen skinte og det var 30 grader i lavlandet, så vi holdt oss på fjellet og overnattet tre netter på Snøhetta Camping. Herfra kunne vi tusle opp til Villreinsenteret, hvor bussen inn til starten på turen, opp på Snøhetta ligger. 

Den turen var på programmet om lørdagen, men fredagen gikk vi Moskusstien, en tilrettelagt rundtur som vi utvidet til 18 km. med Kongevei og Pilegrimsvei og vaffel og øl på Kongsvold. 

En veldig fin tur, hvor sjansen for å se moskus skal være til stede. En godt merket sti leder deg fra parkeringen langs veien, som starter med å gå langs gjerdet du ser her. En lettgått tur som kan anbefales til alle.

Godt zoomet bilde av Snøhetta tatt fra Moskusstien

Så var det tid for Snøhetta, her må man bestille plass på skyttelbussen, for det er ikke lov verken å kjøre eller sykle de 13 km. opp til turlagshytten Snøheim, hvor turen til Snøhetta starter. Været var nydelig da vi startet, vi var først ut av bussen og fikk fjellet "for oss selv" en god stund. 

Det var da vi nærmet oss toppen at det begynte å buldre, ingen av oss ville stå på 2286 meters høyde med lyn som snaiet oss, men fristelsen var for stor, så vi fullførte oppturen, før vi stavret oss ned igjen. 

Utsikten fra toppen var formidabel spesielt den taggete Vesttoppen, gjorde inntrykk på meg. Det regnet så bare det, heldigvis hadde vi regnjakker i sekken, men med kort shorts ble det litt kaldt, når haggelbygen kom. 

Trygt nede fra uren som danner toppen, stoppet regnet, og da vi var ved Snøheim igjen kunne vi belønne oss selv med dobesøk, vafler og en iskald øl, for innsatsen. 

Turen opp til Snøhetta er bare på 7 km. og halvparten er ganske flatt. Vi måtte vade over en elv, men vannføringen var liten. 824 høydemeter stoppet Stravaen min på, noe som indikerer den bratte oppstigningen til toppen.

Vesttoppen

Den betjente turlagshytten Snøheim  (med en bro som leker dagsturhytte)

Det som vi trodde var mye torden og lyn på fjellturen var bare barnemat for det som kom på kvelden. Det ene tordenet avløste det andre, og det varte så lenge at vi ble litt stresset, og gikk ut i bilen og satt oss. Heldigvis våknet vi til sol og pent vær dagen etter.

Søndag 20/7 kjørte vi videre, mot Sunndalsøra og Gjøra Camping. Her satt vi opp camp, syklet bort til Matkroken og handlet litt, før Frode strøk til fjells. 

Jeg valgte bort tur denne dagen, for å hvile beina til i morgen, men mest for avvekslingen sin skyld.
Mandag gikk vi tur begge to, vi syklet den første biten (som ikke var lang) og så la vi i vei oppover. Bratt oppover, gjennom smal sti med mye vegetasjon. Så mye at det ble i heftigste laget med insekter for meg, men opp kom vi oss, helt opp på 1189 moh. 

Etter å ha latt oss begeistre av både utsikt og bratte fjellskråninger, fant vi en omvei ned igjen, som var like idyllisk som oppturen var strabasiøs. 

Stien var slakkere og bredere og gikk gjennom områder med gamle støler og fjellgårder. Da vi kom ned vadet vi i Driva som fløt forbi på vei bort til syklene. Med 16 km og 1075 høydemeter i beina, var det godt å slappe av på campingen etterpå. 

Gjøra Camping er den første av de 25 campingplassene vi har besøkt siden vi fikk campingvognen vår i fjor, som får terningkast ⚅ Gratulerer!!

Litt bonderomantikk på vei ned

Frode vader i Driva etter en svett tur i varmen

Tirsdag 22/7 kjørte vi fra nydelige Gjøra Camping og "hjem" til Snåsa, hvor vi var sammen med familien i noen dager, før begynte å kjøre sørover igjen, med første stopp Åndalsnes. 

Fortsettelse følger...