søndag 31. juli 2022

Mitt hjerte er en automat av Olivia Wenzel

Det har blitt mye tysk samtidslitteratur på meg i det siste, så når jeg fikk Olivia Wenzel sin roman inn på Kindelen like før ferien, smilte jeg stort. Jeg ble ikke skuffet, for selv om denne romanen har noen uvanlige fortellergrep, så gikk den rett i hjertet på meg.

Forlaget om handlingen:
I Mitt hjerte er en automat møter vi en ung, sort, bifil kvinne som ser på samfunnsutviklingen med økende sinne og frustrasjon. Den navnløse førstepersonsfortelleren skildrer en fremmedgjørende opplevelse av å være sort kvinne i et hvitt, tysk samfunn – en identitet som blir stadig tyngre å bære. 

I boka blir vi kjent med hovedpersonens dysfunksjonelle forhold til moren, forholdet til en borgerlig øst-tysk bestemor, en fraværende angolsk far, et ufødt barn, og en død tvillingbror som hoppet foran et tog da de var 17. Hun møter på nynazister, overværer Trumps valgseier på et hotellrom i New York, og opplever stadig tilfeller av hverdagsrasisme i sin egen hjemby. I forsøk på å rømme fra den trykkende angsten oppsøker hun en psykolog.


Her reflekterer hun over sin familiehistorie, og over hvordan hun har en stor del flere privilegier enn noen person i hennes familie har hatt, likevel er hun hatet av flere enn bestemoren hennes noensinne kunne forestille seg.

Romanen er en skikkelig tankevekker for oss som ikke trenger å forholde oss til hverdagsrasisme. Her skildres flere episoder hvor vanlige mennesker uforvarende sier og gjør ting, som sårer jenta vi blir kjent med. Handlingen tar oss med inn i et mor-datter forhold med utfordringer, men faren som har dradd tilbake til Angola og stiftet en ny familie der, bidrar også til hovedpersonens frustrasjon. 

Romanen tar for seg tilhørighet og identitetsspørsmål på en fin måte. Avmakten fortelleren føler kommer tydelig frem, så også skamfølelsen hun stadig kjenner på. Den litt underlige tittelen kommer av åpningsscenen, hvor hun står på perrongen og venter på toget. Her står hun ved en snacksautomat, som får god påvirkningskraft på henne. Boken er handlingsdrevet, vi forflytter oss til mange steder i verden, hvor vi opplever både spenning og hjertesorg.

En liten smakebit....


Som sagt, måten romanen er skrevet på er genial, det er en slags intervjuform, her er masse spørsmål, ofte stilt på samme måte flere ganger, men når en leser så gir det en slags dybde til hvordan historien tas opp. Jeg ble i alle fall begeistret, sukket flere ganger henrykt over språk og refleksjoner som tok meg litt på sengen. Dette er nydelig lesning, boken burde vært pensum på ungdomsskolen.

Utgitt: 2022/på norsk 2022
Sider: 297
Oversatt av: Merete Franz
Kilde: PDF fra forlaget


I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

9 kommentarer:

  1. Jag ser att boken inte finns översatt till svenska än. Men både danska och norska. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper et svensk forlag viser sin interesse, for denne var god :)

      Slett
  2. Inte översatt till svenska, men blir kanske. Tack för smakbiten!
    Bokdamen
    https://bokdamenblog.wordpress.com/2022/07/31/sondagens-smakbit-to-die-but-once/

    SvarSlett
  3. känner igen titeln av någon anledning. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Tack för smakbiten, det var en ny bok för mig.

    SvarSlett
  5. Det är så svårt för oss som är vita att på riktigt förstå hur rasismen hela tiden finns närvarande i svarta och brunas liv. Jättebra med böcker som uppmärksammar det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig sant, dette trenger vi å være oppmerksom på :)

      Slett
  6. Høres ut som en bok jeg vil like, så den har jeg nå satt på leselisten - takk for engasjerende omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at du falt for denne, spent på hva du synes om den. Fortsatt god sommer Birthe!

      Slett