lørdag 3. august 2019

Gabriels gave av Hanif Kureishi

Den engelske forfatteren Hanif Kureishi er kanskje mest kjent som forfatteren av Bydels-Buddha fra 1991, men med Gabriels gave som kom ut ti år senere, sikret han seg sin andre plass på 1001-listen. I august er temaet i Elida sin lesesirkel  "mannlig forfatter", og jeg valgte meg Kureishi og hans underfundige humor.

Forlaget om handlingen:
Gabriel er i ferd med å bli skilsmissebarn. Han er femten år og bor nord i London sammen med moren som jobber på bar og har ansatt en konstant sulten kvinne fra Østeuropa til å passe på at sønnen ikke havner på skråplanet. Faren har flyttet på hybel. Etter at han i sine glansdager som musiker falt ned fra platåskoene tok karrieren liksom aldri av, og moren har omsider fått nok av nostalgien og hans manglende handlekraft. Gabriel savner faren sin. De to pleide å tilbringe ettermiddagene sammen, på museer eller på kino. Nå er Gabriel plutselig alene med en dorsk og drøvtyggende au pair. Han søker tilflukt i kunsten. Han tegner og lager manus til en film. 

For en nydelig roman! Selv om hovedpersonen er en tenåring, er ikke perspektivet preget av dette naive som gjerne kan oppstå. Gabriel er en kunstnersjel som gjennom barndommen lærer seg å stole på sitt eget uttrykk. Han vokser opp med foreldre som krangler og spesielt faren oppfører seg mye mer barnslig enn han selv gjør. Til tross for dette har han god selvfølelse, og ser ut til å bli en reflektert ung mann.

Gjennom bakveier lærer vi å kjenne miljøet, som far i sine glansdager vanket i, og ser at sønnen heldigvis ikke kommer til å gå i hans fotspor. Vi befinner oss på Londons vestkant, og skildringene av stemninger og steder gir en ekstra dimensjon til handlingen.

Gabriels gave er en sår roman om å være den man er, og om å tørre og ville jobbe for å få til det en har lyst til. Noen fine innfallsvinkler underveis gjorde inntrykk på meg, og gjorde at jeg hadde ekstra stor glede av historien som utspilte seg på disse 235 sidene.

Boken har jeg lånt på biblioteket!

7 kommentarer:

  1. Denne har jeg liggende et sted i bunkene. På engelsk. Liker forfatteren (veldig fine Londonvibber), hvis han nå er den jeg tror han er. Buddha of Surburbia? Gikk vel som tv-serie engang også, eller var det film. Skal fiske den fram neste gang stablene raser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldige deg som har den på engelsk (og tilgode) det er bare til å glede deg til de stablene får overbalanse :)

      Slett
  2. Så fin anmeldelse! Fikk lyst til å lese denne :-)

    Han har jo tre bøker på lista ser eg, i tillegg til dei du nemner er det ei bok som heiter Intimacy (1998).

    Fin søndag til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt at det fristet. Godt at du inspirerer til å lese 1001-bøker, ellers hadde jeg ikke kommet på den :)
      Nyt søndagen!

      Slett
  3. Noteres! Virker som en fin roman.:)
    Jeg er ikke helt i rute med 1001-bøkene, det har skjedd så mye annet. Men jeg kommer vel i rute igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en fin bok, så noter gjerne på den lange ønskelisten. Det er ikke lett å holde seg i rute, måtte ta et kraftig skippertak her, men jeg ser jo at jeg har dotte litt ut når det gjelder diktene :)

      Slett
    2. Jepp. Alltid valg og ønskelister. Håper du får hekta deg på diktene igjen. Jeg er også på etterskudd med blogginnlegget. Har lest Ulf Lundell og Bob Dylan.

      Slett