mandag 25. februar 2019

Livet er den eneste måten av Wislawa Szymborska

Frem mot utdelingen av Nobelprisen i litteratur til høsten har Beathe inspirert til å lese alle de 14 kvinnelige vinnerne av prisen. Jeg er godt i gang og har denne uken lest den syvende boken av disse fjorten, og er nå halvveis i prosjektet. Wislawa Szymborska mottok Nobelprisen i litteratur i 1996.

Forlaget om diktsamlingene:
Nobelprisvinner Wisława Szymborska døde 1. februar 2012, 88 år gammel. Hun etterlot seg en poesi som er enkel, åpen og klar, men samtidig evner å speile hverdagens kompleksitet. Hun betraktes som en av etterkrigstidens fremste poeter. 

I flere av diktene søker hun mot tingenes vesen, med både ærgjerrighet og ydmykhet. For der en løk for Ibsen bare er interessant som et bilde på noe menneskelig, betrakter Szymborska løken som løk, elven som elv, skogen som skog.
Men det er også mange andre motiver som vekker Szymborskas nysgjerrighet, som et fotografi fra 11. september, eller et barns eksperimentelle lyst, eller skyene over himmelen, eller livet som den eneste måten. 


Denne utgivelsen består av de fire novellesamlingene Øyeblikket fra 2002, Kolon fra 2005, Her fra 2009 og Nok fra 2012. Boken har vært mye å se i media den siste uken, siden Nationaltheatret har en scenetolkning på programmet, og spiller for fulle hus nå i februar.

Selv er jeg ikke en dreven diktleser, men jeg øver meg og finner så smått ut av hvordan det må gjøres. Wislawa gjorde det enkelt for meg å komme i gang, for Øyeblikket som er den første samlingen fanget oppmerksomheten min. Hun setter mennesket som et midtpunkt, og skriver ut i fra seg selv med et "jeg" som hjalp meg inn i diktene.


Hennes tanker rundt tingenes foranderlige vesen, hvordan tiden påvirker oss, og det vi gjør påvirker følelsen av tid. Hun skriver om naturen, om planter og skyer, men også om minner, drømmer, sjelen og den første kjærligheten.

Diktet "Liten pike drar i duken" likte jeg kjempegodt, og jeg lover deg at jeg aldri skal stoppe et barn som er klar til å dra duken av kaffebordet ☺

De tre påfølgende diktsamlingene grep meg ikke på samme sterke måte som den første, uten at jeg kan sette fingeren på hva som er forskjellen. Temaene hun tar opp i skrivingen sin favner vidt, og om her finnes skildringer fra hennes oppvekst under 2. verdenskrig i Krakow, så holder hun seg unna det virkelig sårbare og hudløse.


Hånden

Tjuesyv bein, 
trettifem muskler, 
omtrent to tusen nerveceller
i hver av våre fem fingertupper.
Det holder i lange baner
til å skrive Mein Kampf
eller Ole Brumm

I diktet "Ikke-lesning" dukker til og med min gamle venn Proust opp, og når hun i en setning sier "Syv bind - gud bedre. Kunne ikke noen kortet dem ned litt, lagd et resymè, eller enda bedre: en versjon i bilder." ja, da kunne jeg ikke annet enn å smile med tanke på min egen innsats for å få lest dette mesterverket.

Livet er den eneste måten er en diktsamling jeg kommer til å holde utkikk etter, for nå får biblioteket tilbake sitt eksemplar, men jeg kjenner at jeg har lyst å lese mer av hennes refleksjonspoesi. At hun har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur skjønner jeg godt, så jeg anbefaler gjerne denne samlingen av hennes seneste dikt videre.


Forlag: Tiden
Utgitt: 2013
Sider: 136
Kilde: Biblioteket

13 kommentarer:

  1. Jeg likte denne samlingen godt selv om ikke alle diktene gjorde like mye inntrykk.Hun skildrer mye livet på godt og vondt,noenfordekt i hverdagsskildringer,kan det ha vært mer av det mot slutten?Nå er det bare litt over en måned siden jeg leste denne men syntes å huske en del hverdag.. Proust ja, kanskje jeg må låne de bøkene på biblioteket en dag?
    Fin omtale av boken,Tine :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du vet meg og hverdag :) Men, diktene var forståelige og ga mening, selv om jeg, som sagt likte den første samlingen mye bedre enn det som kom etterpå. Jeg hadde digget om du satte i gang med Proust, der har du hverdag der! Er ferdig med Simone de Beauvoir, og må innrømme at det ble litt av en munnfull til slutt. Håper det går bra med deg, for du er i gang med den sant?
      Videre lesning av nobelprisvinnerkvinner: Har du Grazia Deledda på lur?

      Slett
    2. Simone boken har jeg ikke men fikk jo lyst til å lese den. Deledda har jeg så den kan jeg ta med neste gang vi treffes? I løpet av uken?

      Slett
    3. Så bra, jeg har en bok liggende klar for retur til deg. Bare gi en lyd så treffes vi denne uken, kalenderen er ryddet for et bokvenninnetreff :)

      Slett
    4. Kan ta med Magelssen også om du vil....

      Slett
  2. Jeg har lest denne og en til (som jeg leste i diktsirkelen) og likte denne ganske bra.
    Har vurdert å bestille billett til forestillingen i mars, men har ikke fått ut fingeren- er litt usikker på hva jeg rekker. Det går også et stykke av Sara Stridsberg jeg har lyst til å se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bøker på teater er det kjekkeste jeg vet, selv om Medealand var like uforståelig på teateret som det var i bokform. Jeg er i full gang med å planlegge diktlesesirkel for mars, venter på boken på biblioteket. Vil ikke røpe noe mer enn at det er en bergenser :)

      Slett
    2. Det stykket hun står bak nå, er skrevet for teater, ikke basert på roman, slik jeg har skjønt det.. Jeg er litt både og ift teater fra bok. Noe blir bra, annet er så som så.
      Artig at du er i gang med diktsirkelvalg. Bergenser? Løveid kanskje?? Spennende. Den Vandreutstillinger er på mammutsalget i mars.
      Hvis jeg ikke får for mye å tenke på i mars satser jeg på W.H. Yeats- på engelsk.

      Slett
    3. Løveid nei. Har du glemt kategorien 1850-1950, Cecilie Løveid lever jo i beste velgående :)

      Slett
    4. Haha- ja, det var visst borte et øyeblikk.
      Nå er jeg spent. :)

      Slett
  3. Har mistet grepet om de fleste prosjekter, men trøster meg med at jeg faktisk har lest ganske mange nobelvinnere, (selv om det sikkert er mest menn). Føler også skyld for å ha ignorert noveller i lengre tid. De forrige novellene du leste frister derimot mer. Munro. Tror kanskje jeg starter der, hvis det nå blir noveller på meg. Burde selvfølgelig heller starte med noe jeg allerede har liggende. Men bedriver tvangsmessig lystlesing fram til juni og da lar man tilfeldigheter styre alt. Artigere sånn. (Greit å ikke vite selv hva man driver med -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tilfeldige veivalg er ofte de beste, god taktikk :) Skal sette meg ned nå og se om jeg greide å følge planen i februar.

      Slett