lørdag 16. september 2017

Lykkens sønn av Herbjørg Wassmo

Lykkens sønn er andre bok i trilogien om Dina. Jeg tar meg et raid i høst og hører alle tre bøkene, før jeg skal lese Herbjørg Wassmos oppfølger til trilogien, som kom nå i høst.

Forlaget om boken:
En elleve år gammel gutt blir vitne til et mord: Moren dreper sin russiske kjæreste. Sannheten om hvorfor lyngen rundt mannen blir farget rød kan ikke gutten fortelle til noen. Men de ubesvarte spørsmålene blir mange. Har et vitne skyld? Er det løgn når sannheten forties? Har moren rett til å ofre hvem hun vil?
Gutten er Benjamin, sønnen til Dina på Reinsnes. Romanens handling følger hans utvikling fra gutt til mann. Selv om Dina i største del av boken er fraværende, er hun hele tiden sterkt til stede i Benjamins liv.

I denne boken er Dinakarakteren tilbaketrukket i historien. Etter all hjertesmerte med Russeren, bestemmer hun seg brått for å la seg giftes med Anders. Reinsnes blir drevet etter alle kunstens regler og dagliglivet i dette nordlandssamfunnet byr ikke på noe nytt.
Benjamin blir konfirmert og må reise fra Reinsnes, siden Dina mener han må få seg en utdannelse, så han får seg husvære hos en garver og hans kone i Tromsø.

Anders kommer hjem fra Bergenstur, og Benjamin er også hjemom, når de begge får høre at Dina har "stukket av". Hun ville søke cellotimer, men Anders blåste bare av henne, så da han var borte organiserte hun gården og la i vei.

Størsteparten av boken handler om Benjamins liv som student i København. Han setter barn på en jente som dør i barsel, og forelsker seg i sin eneste kamerats kjæreste. Dette er stort sett det som skjer gjennom de første 14 timene med lytting, og jeg skal ikke legge skjul på at boken ble en skuffelse for meg.

Ikke før Dina plutselig banket på Benjamins dør i Køben, ble det liv i historien og da ble det også liv i meg, som frem til da hadde lyttet med liten interesse. Den siste delen av boken tok jeg til meg med hud og hår, og jeg formelig nøt Dinas møte med sin, nå voksne legesønn, og oppgjøret de har.

Innleseren Stig Henrik Hoff gjør en glimrende jobb med innlesingen, selv om jeg syntes det var litt snålt at han snakket bokmål mens all direkte tale foregår på nordlandsdialekt. Sant skal sies, han sjonglerte dette på en glimrende måte, men det ble litt rotete å høre på.

Lykken sønn sluttet på en måte som gjorde at jeg med en gang ville ha mer. Benjamin fikk luftet de store spørsmålene i livet, og endelig fikk han svar på mye han ikke har forstått om sin mor. Spørsmål han ikke hadde stilt seg fikk han også svar på, og jeg tror han ble mer sjokkert over at Jacob ikke var hans far, enn det en ivrig leser ble.

Nå ser jeg frem til siste bok i trilogien Karnas arv, som er lest inn av Gørild Mauseth, noe jeg antar betyr at Dina har en betydelig rolle. Når jeg har hørt den er jeg endelig klar for årets utgivelse og oppfølgeren til trilogien, Den som ser.



Utgitt: 1998 (boken i 1992)
Lyttetid: 18 timer og 17 min.
Kilde: Kjøpt selv

8 kommentarer:

  1. Fargerik roman-serie det der - jeg tror jeg går rett på den siste jeg - har lest de foregående eter hvert som de kom ut, og jeg husker "grunn-stemningen" i dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror det holder lenge, så lenge du aner opptakten til den siste. Gleder meg til jeg kommer så langt :)

      Slett
  2. Endelig var du gjennom den, den burde redigeres ned til det halve. Vi er ganske så enige om denne boka. Takk for link

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldigvis startet bok nummer tre bra, og har holdt meg fengslet siden :)

      Slett
  3. Jeg har lest flere bøker av Wassmo, men ikke bøkene om Dina. Den er notert på leselisten for lenge siden. Ha en fin søndag

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan glede deg, selv om du sikkert skjønner at bok to ble et hvileskjær for meg. Trilogien i sin helhet er utrolig bra, nå koser jeg meg med den siste boken og har kommet 7,5 time inn i lyttingen (av 24 timer!)
      God søndag til deg også!

      Slett
  4. Så godt skrevet! Jeg er igang med Lykkens sønn siden jeg ville lese dem før jeg leste Den som ser. Jeg har ikke fått skrevet om Dinas bok, men det må jeg gjøre noe med.
    Det er veldig artig hvordan vi legger merke til ulike ting og kan se ulike nyanser i historien.
    Men jeg er veldig enig i at historien manglet noe når ikke Dina var i den. For hun var et menneske med mange fatter og som jeg virkelig likte og ofte syntes syn på.
    Jeg tror jeg vet hva Benjamin blir til og det (som jeg jo ikke er sikker på) legger demper på mitt "forhold" til han.
    God lesing!

    SvarSlett
  5. Jeg har lest det meste av Wassmo, og ser frem til denne fortsettelsen på Dina-trilogien.

    SvarSlett