onsdag 24. august 2016

Belgravia av Julian Fellowes

Undertittelen "Hemmeligheter og skandaler i London i 1840-årene" gir meg vann i munnen, men fallhøyden er stor med sånne bøker, så det var med skrekkblandet fryd jeg satte i gang å lese.

Fra bakpå boken:
Bare et steinkast fra Buckingham Palace, innenfor de lukkete dørene til noen av Londons mest storslåtte hjem, herjer intriger og skandaler.
Belgravia begynner med et ball i Brussel kvelden før slaget ved Waterloo, og så forflytter vi oss til London i 1840-årene. Vi følger to familier i en tid med store sosiale omveltninger. Familien Trenchard representerer de nye pengene, mens familien Brockenhurst tilhører den tradisjonelle overklassen. Innenfor denne historiske – og arkitektoniske – rammen utspiller det seg en gripende, spennende og intens historie med alle de elementene man kan ønske seg i en underholdningsroman: kjærlighet, svik, renkespill, gambling, sjalusi og lidenskap. Vi blir kjent med enkeltskjebner både upstairs og downstairs, samtidig som vi får et fascinerende innblikk i Londons byutvikling og historie.


Det føles nesten litt snuskete å skulle røpe at en har tilbrakt helgen med nesen i en "sånn" bok. Jeg hopper i det og innrømmer uten blygsel at romanen fenget, til tross for det kraftige preget av klisjè, for dette har vi lest og ikke minst sett før. Sammenligningen med tv-serien Downton Abbey er helt på sin plass, for her snakker vi herskap og tjenere, nye og gamle penger og status og ære.

Historien er velskrevet til tusen, og forfatteren bruker et språk som passer perfekt til tiden fortellingen er lagt til. Karakterene får litt lite kjøtt på beina, så til tross for at jeg leste boken på et par dager og derfor hadde lange leseøkter, måtte jeg ofte minne meg selv på hvem som var hvem.

Den innledende historien røper for leseren det ferdige bildet, så spenningen ligger ikke her. Intrigene er mange både blant tjenere som vil sikre seg en ekstra slant ved å sladre på herskapet sitt, og blant aristokratiet som frykter for tap av ære, arv og posisjon.

Beskrivelsene av et London hvor slummen fremdeles preger store deler av byen er spennende å høre om, og Julian Fellowes viser med sine mange detaljer rundt byutviklingen at han kjenner byens historie godt. Dette er kjekt for en London-elsker som meg.

Liker du Downton Abbey så kommer du garantert til å elske denne romanen!

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 433
Kilde: Leseeks

9 kommentarer:

  1. Ble litt overrasket når jeg så du holdt på med denne, litt uvant type bok til deg å være! :-) Kjekt å høre at du likte den. Har ikke skaffet meg denne selv ennå, men jeg får se hva det blir til. Det er beinhard prioritering nå fremover.

    SvarSlett
    Svar
    1. Må innrømme at boken kom lett inn i hyllen min, men jeg ble positivt overrasket over hvor mye den fenget. Er sikker på at du vil like den, selv om lesesmaken din har forandret seg kraftig i det siste :) Lykke til med prioriteringen!

      Slett
  2. Denne har jeg kikket på på jobb, og elsker Downton Abbey, så jeg tror nok den kommer i bokhylla etter hvert :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Får håpe den bare er innom hyllen før du setter i gang å lese, er sikker på at du vil like den godt :)

      Slett
  3. Bøker som dette er herlige innimellom, selv om karakterene har liten dybde. Godt skrevet! Du fikk i alle fall meg nysgjerrig på boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt at jeg kunne pirre din nysgjerrighet, skal du lese kostymedrama fra England, gjør denne susen i vinter :)

      Slett
  4. Denne boken gleder jeg meg til å lese, jeg er storfan av Downtown Abbey og Herskap og Tjenere-bøker. Herlig avkobling i en travel hverdag.

    SvarSlett
  5. Jeg likte faktisk denne godt - jeg hadde ingen tanker om at jeg ville like den. Leste den omtrent samtidig med deg, men har nå først tatt frem kladden på min omtale, og skal se å få lagt den i bloggen med det første - (skikkelig på etterskudd jeg, vet du) - Helt enig med omtalen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er imponert over at du greier å følge opp bøkene så lenge etter. Kjekt å høre at vi har de samme tankene om boken :)

      Slett