tirsdag 6. mai 2014

Den trettende disippel av Tom Egeland - lanseres i dag!

Aldri før har et leseeksemplar fått sånn medfart. Jeg ville lage eselører på sider hvor jeg fant noe spesielt interessant, noe jeg kanskje ville gå tilbake til eller dele en smakebit fra. Det måtte jeg raskt gi meg med. Gratulerer til Tom Egeland som i dag gir ut sin hittil beste historie om Bjørn Beltø! (Og et bitte lite hipp hurra for meg som har bursdag i dag :)

Forfatteren sier selv i et intervju med Mona Ek, at det er svimlende ting han skriver om, og det er jeg enig i. Den trettende disippel er den femte boken i serien om Bjørn Beltø, men den fortsetter der den første boken Sirkelens ende sluttet. Tematikken og skrivestilen ligger også mye nærmere den første boken enn de tre som kom i mellom. Historien er kronologisk, selv om undersøkelsene som Bjørn foretar tar oss tilbake til 1978, er vi fremdeles i nåtid, når vi får referert denne hendelsen.
I starten er vi i Oslo. Bjørn Beltø sitter og holder sin døende kollega og venn i hånden. Victoria er professor i middelalderarkeologi og ekspert på norrøn byggeskikk, og det eneste hun greier å si fra sin koma-tilstand er et uforståelig ord.


En nøkkel men ingen lås. Et brev uten mening. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å nøste eller hva jeg leter etter. Mitt liv i et nøtteskall.

Sønnen og mannen til Victoria sitter også ved hennes seng, og en dag gir sønnen Jacob, Bjørn en konvolutt fra Victoria som setter igang en jakt etter en gammel hemmelighet. Starten er fantastisk spennende, og jeg kjenner på at jeg ikke har lyst å røpe for mange detaljer som kan frata deg kriblingen denne spenningen ga meg. Det er en krim dette her, og et mord får vi ganske tidlig. Politiførstebetjent Siri Schau er satt på oppklaringen av dette, men etterforskningen gis lite oppmerksomhet. Her er det Beltøs nøsting i den gamle hemmeligheten til Victoria som er essensen.

  Dette er ikke bra Bjørn, sier pappa. 
  Det hender vi prater sammen, pappa og jeg. 
  Det skjønner du vel selv? Ikke bra.
  Stemmer i hodet. Jeg har aldri villet vedkjenne meg dem, men de har vært der. 
  Fra tid til annen. Nå er det bare pappa jeg snakker med. 
  Sjekk på den andre siden av huset, sier pappa.
  Jeg vet at det ikke er pappa. Slapp av. Jeg vet at det er meg selv jeg snakker 
  med, og at pappas stemme er en forlengelse av min egen fantasi.

Historien har høy humrefaktor, jeg satt og flirte anerkjennende mange ganger, og ja, derav de mange eselørene som nå preger boken min. Ut i boken er han i Israel en periode, og da blir teksten mettet av "fag". Forfatteren har mye på hjertet, og her må den raske replikken som fikk meg til å smile, vike for all informasjonen han vil ha med. De som er spesielt interessert i tema, vil sikkert synes dette er spennende. Tema vi beveger oss inn i er religion, evangeliene, relikvier og tolkninger av bibelen. Vi får mange sitater fra bibelen, som sikkert mange ikke aner står der. Mye av dette kan få oss til å undres....
Når han er tilbake i Oslo er den raske replikken også tilbake, og spesielt Beltøs besøk hos advokat Weidemann ga meg en god latter. Nye elementer blir introdusert og spenningen stiger igjen.
Når vi nærmer oss slutten begynner ting å falle på plass, og litt for tidlig trodde jeg at jeg hadde skjønt hvordan det hele hang sammen, her er det best å henge med til "the bitter end".

For meg som ofte henger meg opp i tilfeldigheter, merkelige sammentreff og usannsynligheter når jeg leser, fikk lite å irritere meg over. Det eneste er hovedpersonen vår sitt kvinnetekke, stakkars mann, det er nesten mer trist enn irriterende at det går an å være så tafatt :)

Jeg likte Sirkelens ende veldig godt, men vil påstå at denne er enda et hakk bedre. Er det lov å si at en forfatter har modnet siden den første boken om Bjørn Beltø? Vel, det er godt ment.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 6 mai 2014
Sider: 496
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 6!

14 kommentarer:

  1. Jeg har lest flere av historiene om Beltø, så denne må jo også leses. Gratulerer så mye med dagen. Ønsker deg en fin dag!

    SvarSlett
  2. Ett stort hurra for deg! Gleder meg til denne, jeg likte veeeeeldig godt Sirkelens ende. To og tre synes ikke var så bra, men likte godt firern, så nå gleder jeg meg til femmern.

    SvarSlett
  3. Gratulerer med dagen,Tine:-) En god ting kan ikke sies for ofte!Stod på nippen til å bestille første boken her om dagen, kanskje jeg må bare rett inn å gjøre det først som sist, så kan jeg hoppe rett på denne mener du altså? Henger de tre i midten sammen på noen måte eller?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, har hatt en artig dag på jobb i dag. Jeg vil anbefale deg å lese Sirkelens ende også gå rett på denne her. Kan bli mye å lese alle sammen først, da kommer du jo "aldri" til denne her, som er den desidert beste :)

      Slett
    2. Ok, da bestiller jeg den første i løpet av måneden og selvfølgelig så må jeg få kjøpt denne også.

      Slett
  4. Lest alle bøkene til Tom Egeland. Gleder meg sykt til å lese denne også!

    SvarSlett
  5. Har den i hylla, men den blir vel ikke lest før neste uke.

    SvarSlett
  6. Vel overstått!!
    Jeg leste Sirkelens ende for sånn cirka hundre år sida (eller det var nok i det minste i forrige århundre...), husker vel knapt noe av handlinga, men man kommer vel kanskje inn i handlinga uten for mye strev?
    Den finnes som lydbok også har jeg sett, så det blir vel der jeg havner, tenker jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Husket ikke så mye av handlingen jeg heller, men det går helt fint å ikke ha lest Sirkelens ende.

      Slett
  7. Jeg er halvveis i boka - og digger den!
    Du har skrevet godt om leseopplevelsen din!
    Og ikke bare fordi jeg er ganske så enig :)

    Det er fælt når forfattere jeg liker og har lest alt av begynner å skrive "dårligere". Men Egeland har gjenopprettet inntrykket mitt av ham som forfatter med denne boka

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for koselig tilbakemelding og fine ord. Jeg er veldig glad i mine faste besøkende her inne, men blir veldig glad for nye fjes.

      Slett
  8. Jeg er ferdig nå, og likte boka veldig godt. :) Jeg synes også dette blir vanskelig å skrive om, fordi jeg ikke vil frata leserne spenningen, men likevel har jeg kyst å diskutere de temaene/problemstillingene/nøklene i boka, men det kan jeg kanskje ikke uten å røpe for mye..som hvem den 13.disipel er, hva de fant i graven, hva funnet rokker med.. Gøyalt! :) Jeg synes vel Sirklens ende og Paktens Ark var mer spennende, men det er jo noen år siden jeg leste dem, og det skal mye mer til for å overraske meg nå når det gjelder bibelshistoriske temaer..

    SvarSlett
    Svar
    1. Grunnstammen i de dype spørsmålene som boken stiller, kan vel knapt diskuteres. Vi har vel våre meninger alle, enten de er for eller mot den bokstavtro bibelen. Interessant var det å lese om allikevel

      Slett
  9. Enig med deg at dette er en av de beste av Beltø-bøkene. Jeg likte også Sirkelens Ende. Som jeg skrev hos Anita - jeg begynner også å bli noe lei fomlingen når det gjelder kvinnene i Beltø's liv. Og så blir han jo forelsket. I hver bok! Uten hell...kanskje? :-) Interessant tema, og tilbake til den lavmælte stilen som Egeland hadde i begynnelsen av serien sin. Det likte jeg. Nostradamus' Testamente ble altfor pakket med detaljer...syns jeg...

    SvarSlett