Tertneskoret er i sving igjen

Store ting skjer i Eidsvåg Kirke, og jeg er kjempeglad for å ha Solveig som "insider" som passer på at jeg får med meg de viktige tingene her i livet.
Det store navnet i kveld er Lars Martin Myhre som har skrevet stykket "Livets vann - et vann verk" som vi skal høre/se. Teksten er skrevet av ingen ringere enn Odd Børretzen, Arild Nyquist og Ingvar Hovland. Han har kjente musikere med seg, men for oss som er fan av Tertneskoret er det jo selvfølgelig hva de presterer som betyr mest. Verket handler om vann, det våteste av de fire elementene, og var skrevet til Festspillene i Vestfold. Han har ambisjoner om å skrive et verk til alle elementene, og dette er det andre i serien. Det første het "Hysj" og handlet om luft og ble urfremført i 1997 i Tønsberg. Det er Tertneskoret som arrangerer konserten, og har i tillegg med seg andre lokale lag som Tertnes Amatørkorps, og barn fra Eidsvåg Kirke. Dette markerer deres 60 års jubileum og slutten på Kulturfest Åsane 2010.
Etterpå: Dette var det mest imponerende av all kulturen jeg har vært med på i helgen. Hele oppsettningen var vidunderlig flott, og Tertneskoret brillierte i sin medvirkning. Får jeg sjansen en gang ser jeg gjerne "Vannverket" omigjen.

Opera - Veslefrikk med fela på DnS

Folkeeventyret "Veslefrikk med fela"har vært inspirasjonen til dagens opera. Stykket er produsert av Den Nye Opera i sammarbeid med flere, så det er et skikkelig stykke håndtverk vi skal bivåne i dag. Operaen fremstår som en stor fantiasimaskin, og appelerer til mange sanser. Veslefrikk er blitt en jente som arbeider på en dukkefabrikk. Onde krefter holder henne fanget, men den magiske fela finner veien til friheten. Vi får lek og livsglede, mens onde krefter ikke gjemmes bort. Frelse og fristelse drar i hver sin retning, og syngende og engasjerte kråker på skuter sjarmerer som tilsynelatende kloke rådgivere.
Anmelder i BT lover oss prestasjoner på høyt nivå, så vi kan ikke annet enn glede oss. At jeg denne gangen ikke skal "i Operaen" med venninnene mine, men med mann og barn, gjør jo dette litt spennende for meg. Håper de også vil ha en fin stund.
Etterpåklokskap: Stykket var veldig bra. Kampen mellom det gode og onde kom godt frem, og Sondre satt klistret. Sangprestasjonene var ikke så mye å skryte av, men det var gjerne ikke utøverene sin feil, når det er mest "snakkesynging". Savnet et par gode arier.

Santana i Vestlandshallen

Høsten har innhentet oss, så noe fjelltur blir det ikke i helgen. Vi har istedet fylt alle tre dagene opp med kultur av ymse slag. I kveld blir det konsert med Santana. Han har vært i vinden siden jeg ble født, og vi får håpe han fremdeles kan grepene sine. Magnar tok initiativ og har skaffet oss billetter på "sitteområdet" så dette skal bli bra. Siden vi har gang-avstand fra Vestlandshallen, betyr det at vi runder av hjemme hos oss etterpå.
Bergen Live forteller: Gjennombruddet i rockehistoriens kanskje mest kreative periode kom med en smell: Da bandet med et brak spilte på Woodstockfestivalen i august 1969, stod folk og måpet. Maken til festfyrverkeri med en sylskarp kniv av en en sologitar, en kaskade av trommer og allslags perkusjonsinstrumenter (Michael Shrive m.fl.), svaiende orgel (berømte Gregg Rolie) og en sitrende bass (David Brown). Soul Sacrifice var hovedlåten på Woodstock, og congatrommene dannet skole for bruken av perkusjon i rocken siden. Dette var manna for livsbejaende fans. Musikk til å bli i godt humør av, til å danse til og juble over. Evil Ways var hit’en som brakte bandet på listene. En slitesterk perle fremdeles. Nye generasjoner omfavnet i 1999 hit’en Smooth med unge Rob Thomas på vokal..
Etterpå kan jeg bare si at konserten var en stor suksess. Vi satt/sto oss gjennom hele 2,5 time med rytmer og følelser. Mye perkusjon, rytmer, og 3 slagverk på scenen, gjorde det til tider vanskelig å sitte stille. Santana brillierte på gitar, men hadde med seg to frontfigurer til, som leverte en veldig variert forestilling.
Benny Rietveld målbandt oss med sin bass-solo, og fridde til publiken med strofer av Grieg.
BT`s anmelder ga konserten en 4`er, og kalte den ujevn og i perioder "dårlig smak". Det blir vel sånn når publikum ikke kjenner det nye og bare vil høre materiale av eldre årgang. Mitt konsertfølge og jeg var i alle fall helt enig om at vi hadde hatt en magisk stund.

Søndagstur i sentrum

Når fjellene er utilgjengelige på grunn av is, så la vi søndagens lille tur til Bergen sentrum. Bilen ble parkert i Bygarasjen, før vi gikk opp på høyden. Her er det masse idyllisk bebyggelse som inngir til nyskjerrige spørsmål fra Sondre. Vi gikk helt ut til Nordnesparken og nøt roen helt alene i solskinn. Returen ble lagt forbi Unitedbutikken, som kunne gjort seg litt mer flid med vindusutstillingene sine, når vindus-shopper`ne står klar med ønskelisten. Vi avsluttet med is (!) og cappuchino på Deli de Luca før vi tuslet bort til bilen igjen.
Nå er det Harry Potter og ferieplanlegging, før vi skal bake muffins, til Frode kommer hjem fra København.

Hvilken dag er det i dag....??

Jo av alle ting, i dag er det Verdens Grøtdag. Jeg har aldri fått med meg at vi har en sånn, men vi feirer den vist for 21 gang i år. Grøt har vært viktig for menneskene over hele verden, og har fortjent sin egen dag.
Sondre og jeg skal markere med rømmegrøt i kveld
•En porsjon havregrøt inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 213 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.
•Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder. (fra 2500 f.Kr.) Først i steinalderen fra 200 f. Kr. regner man med at det egentlige jordbruket startet.
•Brødet og grøten er like gammelt som jordbruket. De første matrettene nordboerne laget var av kornsorten bygg.
•Kornet ble i begynnelsen knust i en steinmorter, og av dette ble det et svært grovt mel. Melet ble finere da håndkvernen kom i bruk på 300-tallet e.Kr.
•Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott.
•Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.
•Det var stor forskjell på hva menigmann og hva de rike spiste. Folk flest spiste havre- bygg- og rugmelsgrøt, mens de rike spiste risengrynsgrøt. Grøten har historisk gått fra å være fattigmannskost til å bli allemannskost.
•Grøt kunne brukes til mer enn folk tror, men noe erotisk hjelpemiddel var den nok ikke. Til det gjorde den en for trett og lite opplagt til for mye sprell. Kom det en frier til gards, kunne han lese ut av serveringen hva svaret ville bli. Fikk han vassgraut, var svaret et klart nei, mens vafler tydet på et ja.
•Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.
•Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
•Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn Jomfru Marias sengegrøt i følge historien.
•Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.
•I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).

Spise hva du vil, og gå lett ned i vekt?

For godt til å være sant? Ikke i følge Paul McKenna.
Siden de fleste kostholdsideer jeg har studert (og forsøkt) går ut på å spise mer eller mindre av noe, så høres Paul McKenna`s metode veldig spennende ut.
Jeg har selv god erfaring med lavkarbo og 3 måneder i ketose stjal med seg 13 kilo. Det var en lett ”kur” å følge for en lager så masse deilig mat, men den er veldig forsurende og jeg kjente det godt på leddene når jeg ga meg. Da gikk jeg rett over på å ha fokus på ph`en for å rense ut all syren og bli mer basisk. Denne dietten er ikke like lett å holde siden den er mer grønnsakbasert og ikke like ”god”.
Nå når leddene har sluttet å verke er det vanskelig å opprettholde motivasjonen til å være erkesunn hele tiden, og kiloene har da en merkelig tendens til å krype på igjen, hvis en ikke passer på som en hauk.
Jeg har tenkt at det har mye med manglende viljestyrke å gjøre, men etter å ha lest McKenna`s bok er det håp for oss som lett gir etter for fristelser, når en ikke har fullt fokus.
Boken er lest i dag, og cd`en som følger med har blitt lyttet til to ganger. Ideen hans har jeg hørt deler av fra forskjellige hold før, men her er det satt i system, og presenteres på en enkel og lettfattelig måte.
Paul McKenna kjenner vi fra tv som hypnotisør. Showene hans presenteres som ren underholdning, men han er faktisk en seriøs praktiserende hypnoterapeut som har hjulpet masse mennesker, med slanking, røykestopp, flyskrekk og andre ting. Metoden hans krever faktisk at du skal spise akkurat det du har lyst på. Høres jo helt fantastisk ut, spør du meg. Det han gjør med underbevisstheten din, via bok og cd, gjør at du faktisk klarer å endre, ikke hva du spiser men hvordan.
Jeg skal her gjengi noen punkter fra boken, sånn at jeg har en påminner når boken har funnet veien tilbake til biblioteket.
De 4 gyllne reglene:
- når du er sulten, spis!
- spis det du har lyst på, og ikke det du tror du bør spise
- spis bevisst, og nyt hver eneste munnfull
- når du tror du er mett, SLUTT å spise
Sultskalaen:
1. Svimmel og matt
2. Skrubbsulten
3. Ganske sulten
4. Litt sulten
5. Nøytral
6. Behagelig tilfreds
7. Mett
8. Stappmett
9. Sprekkeferdig
10. Kvalm
Hold deg mellom 3 og 7
* Meld deg ut av ”Ren tallerken-klubben”, spis til du er mett og STOPP
* Pakk vekk vekten, må du veie deg gjør det hver fjortende dag.
* Fantasien din er mye sterkere enn viljestyrken, så vi må programmere underbevisstheten til å være på lag med viljestyrken.
* Vi er hva vi spiser, men vi er også hva vi tenker.
* Du må gjenkjenne og overvinne emosjonelt betinget spising.
* Øvelse: Ankeret til sinnsro
* Øvelse: Det vennlige speilet
* Superlading av forbrenningen
* Øvelse: Motivasjonskraft
* Begjærknusing, begjæret du føler er tillært adferd, som kan avlæres.
* Øvelse: Banketeknikken
* Stopp selvsabotasjen før den starter
* Øvelse: Skape integrert tro på deg selv
Oh, lykke! Etter å ha forgjeves leitet etter boken i bokhandlere i Bergen, fant jeg den hos Haugenbok.no, så nå er deres tredje-siste eksemplar på vei i posten til meg. Har du lyst å sjekke ut dette her, så kan den lånes hos meg :)

Byjente som jeg er

... liker jeg meg i by`n. Kjørte til by`n etter yoghurt og BT var fortært. Hadde laget meg en huskelapp, for jeg pleier ofte å "glemme" hva jeg skal, når planen er å gå i butikker. Med hjelp av en lapp, kan jeg stolt meddele at jeg har begynt på julepresangene.
Casiokids skulle ha konsert på Verftet kl. 13, så jeg tuslet ut dit i god tid. Lunch ble kjøpt på Cafe Kippers, en bruchetta med noe greier på som jeg aldri hadde hørt navnet på. Servitøren fortalte at det var noe sylteagurk greier, ikke kjøtt? spurte jeg, noe han bekreftet. For første gang siden jeg sluttet å spise kjøtt for 7 år og 12 dager siden har jeg altså i dag svelgt en munnfull med svin. Jeg har lurt på hvordan jeg ville reagere, så nå fikk jeg vite det. Jeg ble akutt kvalm, fikk hjertebank, og brakk meg faktisk. For første gang i mitt liv, tok jeg med meg fatet og marsjerte inn til den unge mannen som hadde "lurt" meg. Han var blek men fattet, og tilbø meg pengene tilbake, hvorpå jeg bare svarte, "jeg er fremdeles sulten". Noe jeg var, så denne skrekkopplevelsen hadde ikke tatt fra meg appetitten.
Casiokids var en artig opplevelse, med to jenter som hadde en slags performance-dans ting før og under konserten. Scenen var som en catwalk, hvor publikum sto på tre sider, og var veldig med. Det var egentlig for barn dette, og det var artig å se hvor med de var.
Etterpå fortsatte jeg shoppingen min, og gikk bort i bilen med sprengt sekk og armene fulle, lempet fra meg alt, og gikk på kino.
Jeg leste Lars Saabye Christensens bok Maskeblomstfamilien da den kom ut, men husket lite av handlingen, så filmen var grei å se, uten at jeg viste alt som skulle skje. Som alltid i norsk film kjenner vi de fleste skuespillerene, men han som spilte hovedrollen kjente ikke jeg til. Han gjorde i alle fall en glimrende jobb. Denne travle lørdagen avsluttes med litt sommerferieplanlegging foran pc`en.