Mari i bloggen
Flukten fra virkeligheten utfordrer oss hver søndag, til å gi en smakebit av en bok. Boken jeg har valgt er en av den Engelsk/russiske Tatiana de Rosnay som bor i Paris. Hennes detaljkunnskap til byen som hun må elske høyt, kommer godt frem i romanen "
Huset du elsket".
Hun skildrer byen på en vidunderlig kjærlig måte, med stemninger, lukter og lyder.
Forfatteren kjenner vi fra "Saras nøkkel" som var hennes gjennombruddsbok internationalt, med 6 millioner eksemplarer solgt, og "
Bumerang" som kom ut i fjor. Jeg har lest og likte begge disse romanene veldig godt.
"
Mokka" er hennes siste roman som kom ut i år. Jeg står som nummer 17 i køen, så den blir nok ikke lest før til neste år, hvis ikke jeg får den til jul da....
I "Huset du elsket" er det den aldrende Rose som forteller og tenker tilbake. Hennes mann er død for 10 år siden og nå når huset hun har bodd i siden hun giftet seg skal rives, forskanser hun seg der. Møblene er flyttet ut og datteren venter på henne, men hun vil gå under med huset. Vi får høre historien hennes fortalt via brev og tilbakeblikk.
Romanen har en rolig og dempet aura og må leses i tilsvarende sinnsstemning. Den kan virke treg med lite handling, men der er så mye poesi mellom linjene, at en må ta tiden til hjelp. Jeg har svelgt mange klumper i halsen, men jeg har også blitt tatt på fersken med masse tårer rennende nedover ansiktet. Herlig!
Mot slutten blir nerven i boken mer tydelig, og den litt uventede vrien på slutten gjør at jeg gir den en klar 6`er.
En smakebit fra ca midt i boken:
"Nei," repliserte jeg med ettertrykk. "Jeg kommer aldri til å forlate dette huset. Aldri." Han sukket sørgmodig. "Nei, jeg vet jo det, fru Rose. Men du burde gå ut i kveld for å se hva som foregår. Jeg skal mørklegge gatelykten. De rivningsklare områdene blir ikke lenger overvåket så nøye etter at kulden kom. Ingen kommer til å forstyrre oss. Det er isete, men du kan bare ta meg i armen."
"Hva er det du vil jeg skal se, Gilbert?" Han sendte meg et skjevt smil som jeg fant nokså sjarmerende. "Du har kanskje lyst til å ta farvel med rue Childebert og rue D`Erfurth, eller hva?"
Jeg hadde vont for å svelge. "Ja, det har du faktisk rett i."