Den mørkeste dagen

På kalenderen min står det Vintersolverv i dag, og det er datoen for når solen "snur". For meg som er et utpreget sommermenneske, er det en befrielse å tenke på at vi går mot lysere tider, selv om det er lenge til vi merker noe til det. Vi har heldigvis fullmåne og litt julesnø ute, så alt ikke blir så fryktelig mørkt.
Her i huset har det blitt tid og ro til en skikkelig koselig inngang til julen. I går var jeg hos Marianne og fikk servert deilig middag i veldig trivelig selskap med venninnene hennes. Jeg gikk derfra med en god porsjon julestemning innabords. Treet ble pyntet ferdig i går av de to nissebarna som bor her, og står forventningsfult å venter på sine gaver. I dag lager vi julegrøt, med mandel og marsipangris som seg hør og bør. Fruktkaken som jeg laget for noen uker siden skal smakes på i kveld, når Hildegunn og Magnar kommer. Forhåpentligvis har de med seg litt av sin kake, som vi bakte samtidig, med samme oppskrift, så får vi se om mine kunstneriske variasjoner har slått ut smaksmessig.
Jeg håper de fleste har anledning til å bruke denne mørke tiden og den lystige feiringen til ro og opplading. God jul til alle nær og fjern :)

Bursdagshelg for Sondre

For Sondre som er født midt i pinnekjøttspisingen har helgen før julaften blitt fast bursdagsfeiringshelg. Lørdag hadde vi familien på besøk og gleden var stor da mormor og morfar kom med akebrettet han ønsket seg. Søndag morgen var vi derfor i skolebakken og testet vidunderet, som gikk som et olja lyn på det harde underlaget.

Han fikk også begge bøkene han ønsket seg (Nifse Nella nr. 4 og Fotballrekorder), og endelig ny boblejakke siden den han gikk i var størrelse 6 år.
Søndag var det gutta boys sin tur, og etter litt gaveåpning og sjokoladekakespising, bar det avgårde til by`n for å gå på kino og se Harry Potter.

Fredagsfri blir formiddagskino

Intensjonen om å gå å se denne filmen har stått på planen noen ganger i desember, men det er travle tider, og endelig i dag ble det en mulighet, siden Bergen Kino var så grei å sette den opp kl. 11:00 på formiddagen. At salen var fylt med chipsknaskende ungdommer som hadde problemer med å være stille, får stå sin prøve.
Når bok blir film kan det bli bra og det kan bli mindre bra.
Filmen som, av en eller annen grunn har fått navnet
"Pinnsvinets hemmelighet" er basert på Muriel Barbery`s bok "Pinnsvinets eleganse". Denne filmen scoret topp hos meg, selv om forventningene var høye, har det blitt en skikkelig god "feelgood" film. Jeg leste boken i vinter i solen i hytteveggen på Kvamskogen. Med guttaboys i skibakken og hele verden for meg selv, nøt jeg livet og boken. Tårene som flommet og gjorde lesingen litt vanskelig, flommet like fritt på filmen. Filmen handler selvfølgelig ikke om pinnsvin, men om en reflektert snart 12 år gammel jente som planlegger å ta livet av seg på bursdagen sin. Hun blir kjent med en nyinflyttet nabo og portnersken i huset hun bor i, og disse tre utvikler etterhvert et vennskap.

Tertneskorets årlige julekonsert

Det snør i Bergen, og julestemningen er på vei.
Tertneskorets årlige julekonsert gikk av stabelen i kveld i Eidsvåg Kirke. Grisevær og julestri gjorde sitt til at fremmøtet ikke var av det største, men vi som var der fikk en kjempefin opplevelse. Tradisjonen tro, skulle Hildegunn sittet ved min side, men hun var groggy og sto over. Det er hardt for en ateist som meg å innrømme at jeg liker julesanger, men med hvilepuls på meditasjonsstadiet, går Tertneskorets tolkninger rett i hjerterota.
Dere er kjempeflinke Solveig!!

Årets siste teaterforestilling - kanskje....

I dag var vi avsted og så KUNST. Dette stykket gikk i fjor også, så CC anno 2009 har sett det. Dette skremmer heldigvis ikke Hildegunn, så hun er min støttekontakt i dag.
Stykket spilles på Store scene og kveldens forestilling var den aller, aller, aller siste av ekstraforestillingene. Som vi ser av bildet er de tre skuespillerene kjente ansikter, som var med i Blodig Alvor og La Cage. Gøy å innen kort tid, se dem gjøre forskjellige ting. Ufattelig at de klarer å spille i to stykker med så mange replikker samtidig. Det var i alle fall kjempegøy, ikke de store latterbrølene, men ettertenksom humor.
Noe å se for alle som har en venn, eller er en venn.
DnS forteller: Vennskapet settes på harde prøver for de tre kameratene, når en av dem går til innkjøp av et svært kostbart kunstverk. Det viser seg å være et helt hvitt maleri, og dette ens-fargede bildet utløser et hav av reaksjoner i den lille vennekretsen. Er dette kunst?
På fornøyelig vis dukker motsetningene mellom kameratene opp, med heftige diskusjoner og baksnakking. Debatten når slike høyder at den truer med å ødelegge det lange nære vennskapet mellom de tre.
Kunst er en elegant og lystig komedie. Ved siden av moderne kunst, handler stykket like mye om ekte vennskap, om rollene vi tar på oss og om alt vi ønsker å fortelle våre nærmeste – men som vi kanskje bør tie stille om. Eller?
Dette stykket er franske dramatikeren Yasmina Rezas gjennombruddstykke, og har gått sin seiersgang også på steder der moderne kunst ikke engang eksisterer – som i Irak og nordøst i India. Reza mottok også prestisjetunge Molière-prisen for stykket Kunst i 1995.

Pepperkakebondegård

Late søndager før jul er til for å bake, og i dag var det pepperkakehus som sto på planen. Susanne tegnet delene og kjevlet ut før hun gikk på jobb, og før hun ga seg var det blitt en hel bondegård. Vi voksne som var på julebord i natt hadde ikke mye tiltak i dag, så da er det godt når ungene tar ansvar. Etter en vidunderlig tunfiskmiddag tok vi turen opp til mormor og morfar for å sjekke brunfargen etter 4 uker i Spania. Etter å ha matet endene i Liavannet og handlet inn pynt til huset, kjørte vi hjem og limte det sammen. Vi tenner tre adventslys mens vi venter på at storesøster skal komme hjem fra jobb. Når hun kom hjem ble det orden på sakene, og hun og Sondre pyntet til den store gull medaljen, og befolker grisefjøset med en mammagris og tre søte små.

Nå er det "Blodig alvor"

Det blir heftig med teater denne uken. I går kveld så vi "La Cage aux folles" for andre gang, og jeg koste meg like mye som første gang. Det var mange småting som ikke var prikk likt, og skuespillerene måtte improvisere seg tilbake til manus et par ganger, til publikums store begeistring. På mandag skal vi se "Kunst" som gikk i fjor, og er skrevet av samme forfatter som har skrevet kveldens forestilling "Blodig alvor". Dette stykket av Yasmina Reza, blir kategorisert som absurd og komisk. Ja, ja vi får no se om hun får denne madammen til å le.....
DnS skriver: Hva gjør man når man finner ut at ens kjære lille skatt har vært i slagsmål med skolens største pøbel? Eller verre; hva gjør man når man blir gjort oppmerksom på at ens uskyldige lille skatt kanskje ikke er et uheldig offer, men tvert imot guttegjengens tyrann?
Allan og Anette, Veronika og Mikal er på ingen måte forberedt på den situasjon de er havnet i; men en ting er de alle fire sikre på: At de kan løse den som dannede og siviliserte mennesker.
I løpet av en heftig eskalerende kveld i de beste intensjoners tegn, stifter de to parene bekjentskap med hverandre, som bedrevitende og velmenende oppdragerskikkelser, men snart snur fokuset og aktiverer konfliktfaktor som stimulerer mer enn deres konkurranse om diplomet for vellykket foreldregjerning.
Tiden er inne for selvransakelse, selvhevdelse og konfrontasjoner i parforholdet. Brede og Fredrik står plutselig i fare for å miste sine gode rollemodeller i denne konflikthåndteringen og vi blir alle nødt til å spørre oss selv: Hvor langt faller eplet fra stammen?
De som er med: Ragnhild Gudbrandsen, Jon Ketil Johnsen, Frode Winther og Siren Jørgensen.
Etterpåklokskap: Stykket var veldig morsomt. 1 time og 20 minutter uten pause, gjør det ganske intenst, og det hjelper liksom ikke når vi sitter nær sagt med beina på scenen. Samtalen som begynte veldig sivilisert, utartet seg til den rene krigen.