tirsdag 20. september 2016

På sporet av den tapte tid - mesterverket til Marcel Proust

Klassikere fra Frankrike er ikke det jeg leser mest av, og de gangene jeg leser meg inn i Frankrike, sliter jeg ofte med flyten pga. min dårlige franske uttale av navnene. Etter at jeg leste En sommer med Proust i sommer, ble jeg oppmerksom på hvilken forfatter denne Proust var, og ble fryktelig nysgjerrig på hans storverk På sporet av den tapte tid. 3000 sider med indre dialog! det høres ut som et langt lerret å bleke, men for en utfordring!

Jeg skal ikke legge ut i det vide og det brede om verken Marcel Proust eller romansamlingen, men lager en liten Proust for dummies for å rydde i mitt eget hode, og muligens til glede for andre som er bittelitt nysgjerrig.



Marcel Proust ble født i Auteuil i 1871. Han ville blitt 145 år i sommer, men ble bare 51 år gammel. Han var mye syk, og mesteparten av verket ble skrevet mens han var sengeliggende. Han fikk oppleve utgivelsen av de fire første bindene, før han døde i 1922. Proust levde et isolert liv, så og si avskjermet fra omverdenen. Allikevel beskriver han i romanen sin det franske sosietetsliv, aristokratiets fall og middelklassens framvekst, i overgangen til 1900-tallet.

På sporet av den tapte tid er ikke èn roman, men flere. Verket ble opprinnelig publisert i femten deler, mellom 1913 og 1927, det vil si at de tre siste bøkene ble gitt ut posthumt. På norsk ble verket gitt ut i syv deler. Proust arbeidet på hele verket samtidig, hvor siste kapittel av siste bind, ble skrevet like etter første kapittel i første bind. Han bedrev utstrakt klipp og lim, og flyttet mye rundt på episoder etterhvert som nye barndomsminner stadig vekk dukket opp.

Denne romansyklusen har lite ytre handling, men en rød tråd er forfatterens forsøk på å slå gjennom i den parisiske sosieteten, ved å bli forfatter. I bøkene prøver han å formidle opplevelsen av tiden som flyter forbi sett fra innsiden av menneskets psyke. Han beskriver forvandlingene som skjer i menneskers liv, og jeget som forandrer form, etter som årene går.

Mange som forstår seg på litteratur har skrevet om Proust og På sporet av den tapte tid, så jeg skal ikke begi meg inn på verken handlingsforløp eller analyser av bøkene. Det er med skrekkblandet fryd jeg pålegger meg selv prosjektet med å lese alle de syv bøkene, for jeg vet at romaner med lite ytre handling, og forvirrende lite fremdrift ofte scorer lavt på terningen min. Marcel Proust har med sitt livsverk blitt genierklært, og jeg har ingen planer om å stille spørsmål ved det, men bare stille den irriterende kløen som oppstår når nysgjerrigheten min så brutalt har blitt vekket til live.

Verkets syv bind:
I: Veien til Swann: Combray, Swanns kjærlighet, Navnet
II: I skyggen av piker i blomst: Omkring Madame Swann, Balbec
III: Hos Guermantes
IV: Sodoma og Gomorra
V: Fangen
VI: Uten Albertine
VII: Den gjenfundne tid

Jeg har også lest og kan varmt anbefale Henrik H. Langelands bok om Marcel Proust

Har du lest deler av eller hele På sporet av den tapte tid? 

5 kommentarer:

  1. Høres ut som et interessant prosjekt! Det dukker jo rett som det er opp referanser til de store forfatterne i annen litteratur, så man blir jo unektelig litt nysgjerrig. Blir spennende å høre om Proust faller i smak :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er litt nysgjerrig på hvor mange "vanlige" lesere som faktisk har lest hele verket, håper noen vil gi lyd fra seg. Nå har jeg flagget det så pass, at jeg bør komme meg gjennom :)

      Slett
  2. Ja, da skjønner jeg at du er igang med prosjekt Proust. Og samtidig leser du masse bøker i andre kategorier. Du er sannelig en tøff leser. Kjenner noen Proust-lesere, men de er ikke bloggere. Jeg gleder meg til å følge omtalene dine, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det spørs om jeg greier å si så mye fornuftig om bøkene, prøvde å sette ord på noe i går, men kommer til kort :) Kjekt å høre at du kjenner noen som leser ham, veldig spent på om jeg kjenner noen :)

      Slett
  3. Jeg har et par bøker av han, men må inrømme at de er ikke lest. Men, jeg har en pappa og en sønn som heter Marcel så kansje det burde motivere meg når det blir tid for vinterlesing?

    SvarSlett