mandag 11. mai 2015

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis - bare en notis...

En annerledes klassereise kaller forlaget romanen. Forfatteren gir mye av seg selv i denne romanen som gir et fargerikt bilde på hvordan det kunne være å vokse opp på den franske landsbygda for 20 år siden. Jeg håper inderlig forholdene har forandret seg.

Forlaget om romanen:
I romanen "Farvel til Eddy Bellegueule" skriver Edouard Louis sitt eget liv. Boka ble en sensasjon da den kom ut i Frankrike og skapte enorm debatt. Forfatteren, som sier at vi må slutte å romantisere ulykke, var bare 21 år da han debuterte. Han har kjempet hardt og kommet langt.

Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, det andre trinnet i denne unge guttens dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt.


Romanen skildrer oppveksten til en gutt som allerede i 3 års alderen reflekterte over hvorfor han fremstår som mer feminin enn andre gutter. Han har en voldelig far og storebror og en mor som uten tydelig kjærlighet til Eddy tar seg av ham og de andre søsknene. Hele skolegangen blir han mobbet fordi de antar han er homofil, og dette er det sårt å lese om.

Bortsett fra det såre ved å bli mobbet og den kjærlighetsløse oppveksten så fant jeg ikke mer som satte i gang mine følelser. Til slutt får vi en slags happy ending, med en noe tvetydig slutt, kanskje for å gjøre til lags, de som håpet han var homofil og de som håpet at han ikke var det.

Jeg skjønte aldri om han hadde det vondt inni seg, om han smilte av nyheten om farens død på samme måte som man kan smile når man får en spyttklyse i ansiktet.

Romanen gjorde stor suksess da den kom ut i Frankrike i fjor, men hos meg slo den ikke an. Jeg vet tema kan berøre meg, men etter å ha lest boken i en engang tar jeg meg i å reflektere: "dette var noen timer jeg ikke får tilbake".

Det var Rose-Marie sin flotte omtale som fikk meg til å låne boken, men denne gangen er vi ikke like begeistret. Les gjerne hennes fyldige omtale!


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014/på norsk 2015
Sider: 173
Kilde: Lånt på biblioteket

7 kommentarer:

  1. Takk for at du gav en bekreftelse på at jeg tok rett avgjørelse da jeg valgte å ikke lese denne! Det er så altfor mye jeg HAR lyst til å lese, og jeg rekker jo aldri å komme gjennom alt, så da er det greit for alt man kan sette en evig tykk strek over :o)
    Lykke til med neste bokvalg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette ble en 13 på dusinet bok for min del, artig at det finnes positive anmeldelser også. Jeg har pr. i dag lest to bøker etter denne, og jeg sliter med å huske den, det sier jo litt.

      Slett
  2. Hm, jeg har denne liggende. Kanskje den ikke er verd å bruke tid på, jeg får se!

    SvarSlett
  3. Jeg synes den er verdt å brek tiden på, jfr Ingunns kommentar over her.. Selv om den ikke ble en høydare for meg heller. Men det er godt gjort å skrive noe så brutalt ærlig, tenker jeg.. og den oppveksten han beskriver er som at ut av en gammel tid i Norge..men det er Frankrike for 10-15 år siden, på landsbygda vel og merke..

    SvarSlett
    Svar
    1. Eller jo, etter å ha hørt ham live, leste flere anmeldelser, så ønsker jeg å lese boka på nytt.. Det er noe spesielt med den.

      Slett
    2. Tror ikke han var i slag da han var i Bergen, for det ser ut som dere som har møtt ham på andre eventer er mer sjarmert enn det jeg ble. Er selvfølgelig imponert over at en så ung gutt greier til de grader å sette ord på ting, men jeg blir litt satt ut av all forherligelsen av ham.

      Slett
    3. Aner ikke om det var forskjellig, men jeg ble berørt av ektheten, naturligheten og engasjementet hans. Jeg snakker for meg selv og min opplevelse, ikke de andre… ;)

      Slett