Langtur til isplaneten Hoth

Denne turen, til høyeste toppen i kommunene Ulvik og Eidfjord har vi gledet oss til. Siden toppen er lettest tilgjengelig på ski, så valgte vi 1. mai helgen for denne turen. Hardangerjøkulen er den 6. største isbreen i Norge, og toppen rager 1863 moh. og er også fylkestopp for Hordaland.
For de som kjenner til Star Wars episode V, vet de at Mittdalen på jøkulen var innspillingssted for isplaneten Hoth. Vi var så heldig å dumpe midt oppi 30 års jubileet for innspillingen, med en ivrig fanklubb som lekte stormtroopers hele helgen.
Her passerer vi Appelsinhytta
Rundturen er 22 km. men det blåste så kraftig om lørdagen, føret var isete og utsikten uteble, så vi bestemte oss for den "enklere" versjonen, opp og rett ned igjen, som ble tilsammen 16 km. Det tok oss 2,5 time opp og litt mindre ned igjen, i tydelig kvistet løype.
Toppbilde av mine følgesvenner
Vi gjorde turen til en skikkelig helge-event, med tog til Finse fredag ettermiddag, innkvartering på Finsehytta med "all inclusive". Tur til toppen lørdag, med påfølgende middag og hyttekos. Toget ned igjen på søndag. Både Finsehytta og 1222 var full denne helgen, men det var ikke mye folk til toppen lørdag i det dårlige været. Søndagen var det en helt annen historie, med sol fra blå himmel og vindstille.
Til nå har vi registrert følgende på World Wide Vikings:
Kommunetopper: 24
Øytopper: 8
Fylkestopper: 2
Nasjonstopper: 1

Melody Gardot i Grieghallen i kveld

Da vi så henne på Skavland i høst ble vi betatt av den vakre damen med den vakre stemmen, så Frode heiv seg på telefonen og kjøpte billetter da vi hørte at hun skulle besøke Bergen til våren. Nå er våren her, og kvelden for konsert med fløtemusikk er kommet. Vi gleder oss!
Da teatergjengen hørte at jeg skulle på fløtepuskonsert ble de elleville av misunnelse, og kjøpte billetter de også, så nå skal Frode og jeg sitte på rad 5, mens jentene skal sitte lenger bak og kaste twistpapir på oss.
Men nå, avgårde til Zupperia for vorspiel med jentene, mens Frode (sjåføren som skal få oss alle tilbake til våre respektive hjem) kommer senere.
Det ble litt av en konsert. Vi fikk mer enn vi håpet på, da hun hadde med seg en kompiss på klassisk gitar til å varme oss opp. Han var flink han, men vi var utålmodig etter Melody. Litt tekniske "problemer" gjorde at konserten ikke ble optimal. Lang pause mellom gitarmannen og "the real thing". Vi satt på rad 5, det er den raden med god plass til beina hvor folk går inn. Det ble mye trakk, og en haug med journalister valset mye rundt. Noen svære lyskastere lyste oss midt i flaisen, så jeg måtte lukke øynene for å slippe lyset innimellom, og da var Ole Lukkeøye rett rundt hjørnet. Dørene nede var det ikke lov å gå ut av, så doturen jeg satt å tenkte på ble utsatt litt lenge, sånn at jeg på slutten var mer opptatt av å komme meg på do uten kø, enn konserten. Melody Gardot leverte i allefall varene fra scenen. Musikken var litt mer jazzete enn jeg hadde trodd, men hun og de 4-5 musikerene hun hadde med seg var briliante.

Kinotur på en lørdagskveld

Det er ikke ofte, men det hender at Frode og jeg går på kino. I kveld har vi blitt presset ut av huset pga. en dobbelbooking av tvrommet i kjelleren. Sondre skal ha liggebesøk av Jørgen, og Susanne har invitert en venninne til å se film, på samme rommet. Løsningen ble at jentene er oppe og de gamle blir kastet på dør.
Filmen Frode har kjøpt billetter til heter SKYGGEN eller "The Ghost Writer" regissert av Roman Polanski. Den har fått god omtale og er spekket med kjente skuespillernavn.
Filmen var bra den, men ikke noe mer enn det. Der var en nerve gjennom hele som gjorde det spennende, men selve handlingen var ikke så spennende.

Jakt på ToppTrim klipp

Vi lå godt an til å få to ToppTrim merker denne helgen, så med en bronsetopp og en sølvtopp er vi ferdig med de seks første toppene. Først ut var Lyshornet 405 moh. Vi kjørte til Lysekloster ruinene og gikk opp herfra, først på gårdsvei, deretter på bratt men fin og tydelig sti.
50 minutter opp til fin utsikt og klipp i kortet.
Turen videre gikk til Krambua hvor vi parkerte, kjøpte is og begynte oppstigningen til Løvstakken 477 moh. Her lå det snø på toppen som gjorde det glatt og sølete. Vi brukte 50 min. på denne toppen også, og skyntet oss ned igjen for å nå MX`en og kjøpe merker.

Verdens Bokdag

I 1995 bestemte UNESCO at 23 april skal være Verdens Bokdag. Det var i Barcelona vi skulle bodd, på denne dagen feires St. George med opplesninger og etter tradisjonen skal man gi en bok og en rose til den man er glad i. Kanskje jeg skal kjøpe en bok til noen jeg er glad i i dag?
Jeg for min del har fått bråstopp i lesingen etter jeg skiftet jobb fra kontordame til barnehagetante. Ikke mye tid til overs på dagtid nå nei. Men litt blir det no, og i disse dager avslutter jeg Andrew Taylor`s "Arven etter de døde". Ikke egentlig veldig spennende, og et mesterverk som Gunnar Staalesen kaller den utenpå boken, vil jeg heller ikke si, men god driv og en liten plott som pirrer nyskjerrigheten finnes der.
Sondre og jeg leser Nifse Nella og vintersirkuset. Det er den tredje boken til Unni Lindell og Fredrik Skavlan i denne serien, som vi liker veldig godt. En venn fra Bokelskere.no gir ut bok i disse dager, og akkurat i dag på selveste bokdagen kom den i posten: Jan Martin Fongen`s "Aldebaran". Gleder meg til å ta fatt på den.
Da Sondre og jeg tok en snartur på senteret for å bytte en bukse, ble vi overrumplet av en ARK ansatt som ville gi Sondre en bok gratis i anledning Verdens Bokdag, så vi har virkelig merket denne markeringen i dag.
Søndagen gikk med til å lese Aldebaran. Våren kom og ga oss 15 grader, og utpå ettermiddagen også gløtt av sol, men boken hadde grepet meg, og var ikke til å legge ned. Det er en oppvekstskildring skrevet teknisk bra, med hopp imellom far og sønns historie. Fongen har ikke tydd til enkle løsninger ved å beskrive fæle ting, men beskriver et helt normalt farfar-far-sønn forhold, med de følelser som finnes her.

Maskerade

Den Nationale Scene satt heldigvis opp igjen Maskerade, til stor glede for oss som ikke fikk sett den i første omgang.
I kveld er Kari nede for telling, så mamma har steppet inn i hennes sete, så det skal bli koselig. (Kanskje ikke for Kari...)
Både Bjarte Hjelmeland og Helge Jordal er med i denne elleville forestillingen.
Det unge paret Leonora og Leander skal gifte seg, selv om de ennå ikke har truffet hverandre. På hver sin kant er de mest opptatt av å forlyste seg. Leander og hans tjener Henrik sniker seg stadig ut for å gå på maskerade, selv om Leander strenge far Jeronimus forbyr det.
På maskeraden skjer det som ikke skal skje. Leander blir forelsket. Det samme blir Leonora og begge kjemper på hver sin kant for å unngå giftermålet, men klarer de å trosse sine strenge fedre? Og hvem er de egentlig forelsket i? Hvem skjulte seg bak maskene?
Stykket var kjempebra! Selv jeg som ikke liker farser og situasjonskomedier, syntes det var morsomt. Selv om det er skrevet av Holberg for lenge lenge siden, så var temaet aktuelt, og det at de har lagt inn referanser til nåtiden gjorde det litt friskt. At Bjarte til og med tok av seg parykken og var seg selv midt i var tidig. Jeg kunne spart meg for det kraftige utbruddet at technomusikk/lyd/lys, syns det var vont å se på og passet heller ikke helt inn, i et ellers veldig bra regisert stykke.

Vi besteg to topper denne søndagen

Sondre på høyeste toppen i Radøy Kommune

Jakten på de høyeste toppene i alle kommunene i Hordaland fortsetter, og i dag ble det to på en gang. Vi har nå vært på 21 av de 33 toppene, og har to små og alle de store igjen.
Det snødde litt om natten, men vi lot oss ikke stoppe av litt melis på toppene. Første topp på planen var høyeste toppen i Radøy Kommune som heter Morkefjellet og ligger 217 moh.
Litt utilgjengelig, ikke merket i terrenget hvor stien starter, men fra vårt kart som heter T11 Lindås-Radøy er det merket sti fra et sted som heter Morki. Du finner ingen skilt med Morki på så en må bare ta det på gefylen. Vi traff, og stien var fin den oppover til toppen. Kjempeflott utsikt i alle retninger fra toppen. Vi brukte en timestid med god pause for å nyte utsikten.

Sondre sitter på varden til Litlåsfjellet

Videre kjørte vi ut til Austrheim Kommune, hvor den høyeste toppen heter Litlåsfjellet og rager 109 moh. Man tar av fra RV57 ved en liten Statoil stasjon og kjører 150 meter videre. Der er det et hus med husnummer 1483 hvor vi parkerte i veien. Ingen merket sti verken på kart eller i terreng, og det var forsåvidt ikke sti i det hele tatt. Vi måtte starte gjennom bakhagen til et hus, krype under et solid strømgjerde før vi fulgte et nyoppsatt gjerde videre oppover. Etter ca. 15 min. så vi en liten kolle inni skogen, og der var det en bitteliten varde og et flymerke. GPS`en viste 109 meter og vi var fremme. Ingen utsikt å nyte her, så vi ilte ned i bilen igjen, for å kjøre å finne rasteplass, for nå begynte vi å bli sultne.