Den som synder, sover sjelden av Kari-Grethe Stave

Den som synder, sover sjelden føyer seg pent inn i rekken av nye norske romaner som har kommet ut i år. Det er også Kari-Grethe Stave sin første roman, og jeg vil ønske henne lykke til med videre skriving, for dette her kan hun.

Aller først, får vi i kursiv en spennende og heseblesende jakt over tre sider. Så begynner handlingen hvor vi blir kjent med Johanne som jobber som advokatfullmektig i et advokatfirma i Oslo. Hun blir kraftig trakassert av sjefen sin, som snakker helt vanvittig nedlatende til henne. Han unnlater å gi henne oppdrag og informasjon, og tar æren for arbeid hun har utført.
Johanne har en mor som truer med å ta livet av seg, og lar det hele tiden skinne gjennom at det er datterens feil. Heldigvis er kjæresten snill med henne, selv om hun synes han svarer unnvikende mange ganger, når det er ting hun vil vite.
Advokatfirmaet har klienter som Johanne ikke får vite den hele og fulle sannhet om, og spenningen rundt denne saken er det som er den røde tråden i boken.


Hvert kapittel starter med noen linjer i kursiv, hvor vi får innblikk i marerittene hennes. Her er også en parallellhistorie, som i store deler av boken, tilsynelatende ikke har noe med handlingen å gjøre.

Dette er en spennende roman, med bra driv og mye fremdrift. Jeg brukte litt energi på å pønske ut hva det egentlig er som skjer med den parallelle historien, og hva det i kursiv skulle bety. Egentlig liker jeg ikke å måtte sitte å lure når jeg leser, for å evt. skjønne det helt på slutten. Men, historien om Johanne utgjorde en så stor og selvstendig del av handlingen, at jeg så gjennom fingrene med det jeg ikke skjønte.
Karakteren Johanne er utrolig naiv og har ingen evne til å stå opp for seg selv. Hun blir jaget gjennom gatene og klarer så vidt å redde seg inn i leiligheten sin. Senere blir hun slått ned inne i leiligheten sin, og får en utrolig kraftig hjernerystelse. Hadde dette skjedd med meg, hadde jeg blitt et nervevrak. Hun sa det ikke til kjæresten sin en gang. Når hun etter noen dager får tutlet seg til legen, blir hun sykemeldt i 14 dager, men går straks på jobb igjen, fordi hun er redd for sjefen sin. Dette er vel ikke reelt i Norge i dag? Kanskje det er sånn det er å jobbe i advokatfirma, men i andre bransjer respekterer alle en sykemelding.
Som du sikkert skjønner synes jeg at detaljer i handlingen er ganske virkelighetsfjern, men boken er spennende og underholdende så det rekker.

Kilde: Leseeksemplar fra Commentum forlag

Jeg er klar for min "Helvetesuke", inspirert av Erik Bertrand Larssen

De fleste som har vært i militæret, og alle som har vært på fest med en som har vært i militæret, har hørt om Helvetesuka. Foredraget til forfatteren på torsdag, og boken hans har fått meg til å se på dette fenomenet med nye øyne.
Mange mennesker i dette landet lever utrolig godt. Vi har liv som ikke byr på de helt store utfordringene, siden vi alltid holder oss godt innenfor komfortsonen vår. Dette resulterer i at mange som definerer seg som lykkelig,  tenker "er dette alt?"
Blir du 80 år, lever du 4130 uker - helvetesuka er den uken du kommer til å huske. Ikke fordi du var så langt nede, men fordi den gjorde noe med ditt syn på livet. De fleste lever livet som en bein strek. Nå skal du lage en sløyfe, en loop på livets strek.
Det er selvfølgelig umulig å formidle budskapet til Erik Bertrand Larssen, en må nesten høre ham fortelle selv, eller lese boken. For meg kom han på rett tid, så jeg hiver meg over utfordringen med liv og lyst. Da jeg hadde lest halve boken som forklarer "hvorfor", bestemte jeg meg for å sette igang allerede på mandag. Siste halvdel av boken forteller "hvordan", med plan for hva du skal ha fokus på, på hver dag. Søndagen gikk med til å lese boken og gjøre praktiske og mentale forberedelser. Jeg var allerede klar for å gjennomføre en sånn uke, jeg viste det ikke bare selv før på torsdag da jeg hørte ham snakke. Dette skal jeg greie!!

Den overordnede planen:

• Stå opp kl. 05:00 hver dag
• Legge meg kl. 22:00 hver dag
• Spise sunt, kun frukt og grønnsaker
• Trene så det kjennes minst 1 time hver dag

Hver dag har sin utfordring, og i boken følger det et kapittel for hver dag, med teori, fokusområder og arbeidsoppgaver. Det er selvfølgelig individuelt hva hver enkelt ønsker å få ut av en sånn uke. Jeg utfører Helvetesuken for å bli en best mulig utgave av meg selv, for å få føle mer mestring og for å slutte å prokastinere. Håpet mitt er at ved slutten av uken så har alt "maset" inni hodet mitt, stilnet, og jeg har flere følelser av typen heftig og begeistret.

Kort fortalt ser uken sånn ut:

• Mandag: Vaner, kartlegge, definere, evt. endre vanene
• Tirsdag: Modus og fokus - lære å bruke modi
• Onsdag: Time management, hvordan strukturere dagen optimalt?
• Torsdag: Ut av komfortsonen, et døgn uten søvn, mot frykt og utsettelsen
• Fredag: Hvile og restitusjon - kunsten å hvile effektivt
• Lørdag: Indre dialog - hvordan kan kunnskap om dette bedre ditt liv?
• Søndag: Sett livet i perspektiv

Neste uke kommer det til å komme en liten snutt på bloggen min hver dag om hvordan jeg har taklet og overlevd dagen før. Noe må jeg jo ha å gjøre fra 05:00 til jeg skal på jobb.

De som ikke interesserer seg for selvutvikling og sånt, får bære over med meg, det varer bare en uke. De som synes dette er spennende håper jeg vil legge igjen noen støttende kommentarer.

Alle innleggene: Mandag - Tirsdag - Onsdag - Torsdag - Fredag - Lørdag - Søndag
Fra møte med forfatteren, og litt om boken

Barfotdronningen av Ildefonso Falcones - min smakebit denne søndagen

Denne søndagen skal dere få en smakebit fra en bok som kommer i salg i morgen. Jeg var så heldig å få lov å lese den tidlig, så jeg kan begeistret røpe at Ildefonso Falcones har klart det igjen! Den tredje boken hans Barfotdronningen er helt fantastisk. Etter de første innledende sidene hvor en blir kjent med den etniske folkegruppen Gitanaene og den frigitte slaven Caridad, er fremdriften formidabel. Det er til tider så spennende at jeg kniper meg fast, og det er ikke snakk om å gi fra meg iPad`en.

Historien utspiller seg i Spania på 1700 tallet. Når den tidligere slavinnen Caridad ankommer Spania fra Cuba, er eieren hennes død, og han har gitt henne fribrev. 
Det er ikke lett for Caridad å forstå at hun er fri, og hun møter mye motgang når hun først setter sine ben på spansk jord. Bestefar Melchor er den som tar henne med hjem til sigøynerstrøket, mens barnebarnet Milagros, er den som tar seg av henne, og blir hennes venn. Det viser seg at Caridad sine kunnskaper om tobakk og sigarrulling er gode nyheter for Melchor, som driver med smugling, så hun blir blandet inn i et barskt miljø.
Den spanske gitano-befolkningen kom opprinnelig fra India. De spredde seg, og i det 14. århundre nådde dette eksotiske nomadefolket Spania. De ble først tatt godt imot, men de nektet å innordne seg kongens lover og i løpet av noen hundre år, ble de stadig oftere forsøkt utryddet.
I denne historien, som finner sted fra 1749 og 5-6 år fremover, blir vi tilskuere til en av disse utryddningene. På samme dag over hele Spania gikk myndighetene til aksjon, og over 12000 gitanoer ble tatt til fange og sendt i arbeidsleir. Midt i kaoset som oppstår befinner Milagros og Caridad seg, og de unngår å bli tatt til fange. Sammen med gamle Maria vil de forsøke å finne igjen Melchor, som de heller ikke fikk fatt på.
Historien blir tredelt, når Milagros, Caridad og Melchor kommer bort fra hverandre.
Milagros synger og danser flamenco, begge deler like lidenskapelig utført, og denne kunsten fører Milagros, sammen med mann og barn til Madrid. Her blir hun tvunget til å arbeide i et teater, og etter hun har lært å beherske sanseligheten sin, blir hun en suksess. Men medaljen har en bakside, for hennes elskede mann Pedro, drikker og horer opp alle pengene hun tjener. Hun aner heller ikke hvor i verden hennes kjære familie befinner seg, og det volder henne stor smerte. 

Dette er begynnelsen på en spennende og hjerteskjærende historie, som bare ble sterkere og bedre etterhvert som jeg leste. Det er en historisk korrekt roman som gir innblikk i en verden som jeg aldri kunne forestilt meg. Vi er i Spania med de stormende følelsene som hersker, blant et sigøynerfolk som setter ære og frihet høyere enn alt.

Boken er i mine øyne en klar 6`er, 
den anbefales på det varmeste!

Smakebit fra Barfotdronningens 82 side:
- Av veien! brølte en vognmann bak henne.
Caridad kastet seg til side og søkte tilflukt tett inntil en husvegg. Du kan godt gå rett hjem, hadde han sagt. Men hadde hun noe hjem? Hun hadde vel ikke det... eller hadde hun? Hadde hun kanskje ikke uvilkårlig styrt sine skritt mot San Miguel-smuget? Der ventet Milagros på henne, der bodde Melchor. Hun hadde tilbrakt flere måneder i smuget, hadde rullet sigarer om kvelden, og de hadde gitt henne mat, og hun hadde gått til San Jacito for å be til La Candelaria, for å oppsøke Oyà, for å gi henne små biter av tobakksblader som offergave, og de hadde gitt henne klær, og hun ble med gitanoene ut og.... og Milagros levde der. Det gikk noen ilinger gjennom henne, en velbehagelig kribling. Hun hadde et hjem, hadde han sagt, selv om det bare var den usle kroken borte ved latrinen.

Mari holder oss heldigvis oppdatert på nytt lesestoff, 

så vil du ha flere smakebiter, må du ta turen innom

bloggen Flukten fra virkeligheten i dag!

Shoppingfri av Irina Lee - Et år med kjøpestopp

Hvis du tror et år med kjøpestopp er enkelt, så skal du prøve en uke. Det er ikke lett skal jeg si deg, jeg har flere ganger i forbindelse med fasten forsøkt å la være å kjøpe ting og tang, men jeg holder ikke mange dagene. Denne boken motiverte definitivt til å forbruke mindre, så jeg har meldt meg inn i facebookgruppen og vurderer sterkt kjøpestopp i 2014. Det var Beathes omtale av boken som fristet meg til å lese den.

Boken er delt inn i 12 kapitler, et for hver måned. Det var i januar Irina selv tok utfordringen fra to venninner, og vi følger dem i deres streben for å holde seg vekke fra uvettig pengebruk.
Med kapitalistiske øyne, var det jappetiden (1983-1987) som tok rotta på Norge. I denne boken lærer en mye om psykologien bak mange av våre valg, når det kommer til pengebruk. Hvilken shopper er du? Tilbudsshopper? Trofèshopper? Bulemisk shopper? Samleshopper? Det er mange gode grunner til å åpne lommeboken, og de fleste av oss vet kanskje ikke hvorfor vi velger å betale for det vi gjør.
Boken gir oss mye fakta om hvordan ting henger sammen. At full sysselsetting er noe vi ønsker oss, men at dette avhenger av høyt forbruk, noe vi egentlig ikke streber etter. Vi har 237.000 studenter ved universitetet men kun 17.000 mennesker som studerer yrkesfag. Muligens det burde vært omvendt?
Mitt private forbruk er faktisk ikke så ille. Jeg er flink å lage lister, og ha kontrollspørsmål som: "Har du en fra før"? og "Har du noe annet du kan bruke"? Det har fått meg fra å kjøpe aspargespanne, vindusvaskebøtte, og en masse annet som bare fyller opp i skapene. Allikevel har dette vært en nyttig bok å lese, og jeg kjenner at det er viktig å sette fokus på hvor pengene forsvinner, siden jeg helst vil ha sprengfull konto når jeg skal planlegge ferieturer. Boken var fantastisk inspirerende, og sammen med  Erik B. Larssens Helvetesuka skal jeg nok få skikk på uvanene mine.

Helvetesuka av Erik Bertrand Larssen - møte med forfatteren

Sjelden har to bøker stått så fint sammen

Det har vært tøffe tak for meg denne uken. Noen uker starter helt på bånn, og så er det kun stressnivået som stiger utover uken. Denne uken har vært en sånn uke, og da var det artig at Norli inviterte til møte med Erik B. Larssen, som i disse dager kommer ut med boken Helvetesuka. Jeg ryddet plass i kalenderen, og meldte meg på foredraget.
Jeg har ikke lest den første boken hans, så jeg var temmelig uforberedt på hvilken bok dette var. Selvutviklingsbøker har jeg jo lest mange av, uten at noen av dem har resultert i underverker i livet mitt. Kanskje denne gjør det?

For et foredrag! Jeg har aldri møtt en foredragsholder med større grep om sitt publikum. Jeg satt fjetret i 40 samfulle minutter, først med tårer i øynene og stor klump i halsen, for så å humre og le. Han begynte med å fortelle om trafikkulykken han var med i, og konsekvensene denne fikk for livet hans etterpå. Han tok oss med inn i fortvilelsen sin, ved å peke ut gatene i Bergen hvor han streifet rundt, når han var som lengst nede.
Han var heldig og møtte to mennesker, som sa noen korte men kraftfulle setninger, som fikk ham til å innse at han sto på bunnen. Det var da han begynte å betrakte tankene sine, i stedet for å være følelsene, og veien opp fra fortvilelsen var påbegynt.
Jeg var så inspirert da jeg gikk fra foredraget at jeg sikkert ikke hadde trengt å kjøpe boken, men den ble selvfølgelig med hjem. Nå gleder jeg meg til å komme meg ut av komfortsonen, ta tyren ved hornene, som det heter og få til en hel masse detaljer i livet som jeg stadig vekk sliter med.

Min helvetesuke starter på mandag med et svindyrt tannlegebesøk. Jeg skal bruke helgen på å bestemme meg for hva annet jeg skal fokusere på til uken. Jeg gleder meg allerede!

Forlagets beskrivelse av handlingen:
Gjør alt det du vet at du burde gjøre . i én uke..Stå opp tidlig. Tren før frokost. Vær effektiv på jobben. Vær til stede for barna dine. Spis sunt. Norges råeste mentaltrener har sett at de som gjør dette, blir forandret for livet. Godfølelsen etterpå er enorm, og du forstår at du klarer mye mer enn du trodde på forhånd. 
Én uke er overkommelig hvis man planlegger godt, og erfaringene vil gjøre det mye lettere å oppnå forandring over tid.

HER kan du lese om min helvetesuke hvis du vil

Vinter i Maine av Gerard Donovan - et thrillerdikt

Det var Ina som lokket meg til å lese Vinter i Maine, med sin fantastiske omtale på bloggen sin. Det var ingen kø på boken på biblioteket, noe det sjeldent er på bøker som kom ut for over to år siden. Siden boken bare er på 214 sider fristet det veldig å lese den før mursteinen jeg nå skal ta fatt på.

Vinter i Maine handler om Julius Winsome, en eldre mann som er glad i hunden sin. Han bor ensomt i en stor skog, i en hytte som er fylt til randen av hans fars bøker. Han er oppvokst med Shakespeare og har arvet sin far og farfars historier fra krigene de har deltatt i. Nå lever han stille og ensomt bare med minnene om en kvinne som en dag dukket opp fra skogen.
En morgen finner han sin beste venn, hunden Hobbes skutt på kloss hold i snøen et stykke fra hytten. Han vil gjerne finne gjerningsmannen og henger opp lapp på butikken. Tanken på hevn vil ikke forsvinne og han er nødt til å yte Hobbes rettferdighet.

Jeg er nok ikke like dyrevenn som Ina, og jeg er kjempeglad for at ikke alle dyrevenner er som hovedpersonen i denne boken.
Dette var en bok som forbauset meg. Jeg var ikke forberedt på handlingen. Romanen starter mykt og behagelig med flotte, stemningsfulle bilder, hvor jeg ønsket meg på besøk til Julius, med fyr i peisen, masse varm te og bøker på alle kanter.
Når det etterhvert går opp for meg at han går ut og skyter alle som han tror har skutt hunden, blir det hele bare teit. Jeg leser videre med øyne som tinntallerkener og tror egentlig ikke mine egne øyne. Dette er for meg lite troverdig og helt vanvittig. Jeg humrer faktisk litt innimellom, men det er sånn latter som ufrivillig detter ut når du opplever noe som er for dumt.
Det fine språket kan ikke veie opp for handlingen, men han skriver godt, så jeg leser gjerne noe annet han har skrevet.

Les gjerne Janicke sin omtale, jeg er nok mer enig med henne enn med Ina.

Det var stille, det snødde av Mariann Aaland - en anbefaling

Det var stille, det snødde er Mariann Aaland sin flotte debutroman. Hun er født i 1981 og oppvokst i Telemark. Etter å ha studert til å bli forfatter i Bø og i Tromsø, er hun nå bosatt i Oslo.

Fra bokens bakside:
Det var stille, det snødde er historien om å miste faren sin, om å sørge, om å fylle rollen som den stakkars datteren, og om å ta seg i å nyte det. Det er historien om et hus fylt av tanter, om å frykte avskjedsbrevet som alle leter etter, om å ha en kjæreste som sovner med klærne på. Det er historien om besteforeldre som skyver sengene inntil hverandre, om å føle seg alene midt i familien, og om hvor tung en kiste kan føles.

Som det står bakpå boken, dette er ikke historien om et selvmord, men om alt det andre. Det er den nettopp voksne datteren som har hovedrollen, selv om både mor, tanter, mormor og farmor krever sin plass. Mennene i denne boken sitter i baksetet alle som en.
Handlingen starter da hun finner sin far, til begravelsen er over, så det er en kort uke vi følger livet i huset til moren, hvor alt foregår. Det er ingen hopping i tid og alt foregår kronologisk, så det er en lett bok å følge med i. Historien er fin, og selv om jeg ikke akkurat lo, så nikket jeg smilende til enkelte strofer. Jeg likte godt måten hun får frem de litt ubehjelpelige følelsene mellom datteren (navnløs?) og den ganske ferske kjæresten Anders, som villig stiller opp for henne.
Boken dømmer ingen, og dikterer ikke hvordan vi skal føle i forhold til å begrave en som har tatt livet av seg.

Det eneste jeg reagerte på var noe med språket. Da jeg begynte å lese trodde jeg først den var skrevet på nynorsk. Jeg måtte si til meg selv at det står jo ikke eg og ikkje, så det kan jo ikke være nynorsk. Jeg har aldri sett så mange a-endinger samlet på et brett. Vi bergensere bruker jo ikke a-endinger i det hele tatt, så dette ble litt heftig for meg.
    Jeg banka på døra. Han åpna ikke denne gangen heller. Jeg gikk rundt huset og så inn vinduene. Han var ingen steder, ikke i noen av rommene. Jeg ringte mobilen hans, men kom rett til svareren. Jeg hamra på døra, og da jeg slutta å hamre, var det like stille.

En annen ting var mangelen på spørsmålstegn. Nesten alle spørsmålene var satt i klammer men uten spørsmålstegn. Hva er det med det?
   "Skal du legge deg så tidlig", sa jeg. "Nei", sa Anders. "Men du pusser tennene", sa jeg. 

Terningkast 5