Ny vinterinspirert genser

Da jeg kjøpte garnnøsteren fra Villepinner falt jeg samtidig for fristelsen til å strikke meg en genser. Likte bildet på oppskriften og satset på at det var overkommelig for meg å få til. Jeg kjøpte samme garn som på bildet Lucca tub 76, siden det passer godt til dongeribuksene som jeg går med for tiden.
Garnet ble nøstet i en fei, og jeg satte i gang. Litt styr med en bord nederst som ikke ble fin, og som jeg rekket opp igjen. Den skulle strikkes høyere bak, noe som så kryptisk ut, men det gikk greit. Størrelse S passet meg som et skudd, og etter den hadde fått vridd av seg all overskuddsfargen, og tørket på badegulvet fikk den jomfruturen på teateret i går.

Døden - går det an å lære å dø?

Det går slag i slag med teaterbesøkene våre, og i dag er det forestillingen Døden av Mick Gordon og De Hennezel, som står på programmet. Stykket er bygget på boken Intimate Death av psykologen Marie de Hennezel, som tilbrakte flere år ved en avdeling for palliativt syke i Paris.
DnS forteller: Boken, som beskriver Maries egne erfaringer og opplevelser som psykolog og ledsager for sine pasienter i deres siste dager. Med stykket har produsentene skapt et unikt vitnesbyrd fra de høyst private siste øyeblikkene i disse individers liv. Det er en empatisk og emosjonell redegjørelse for hennes egne, pasientenes og de pårørendes erfaringer. Gjennom disse menneskenes historie, inviteres vi inn i et intimt og fantasifult møte med den døende. Og kanskje viser det seg her en dyrebar lærdom for oss – de levende.
Døden er en samproduksjon mellom Bergen prosjektteater, Den Nationale Scene og Sogn og Fjordane Teater.
For den som temaet fenger, kan jeg samtidig anbefale boken "Døden er livsviktig" av Elisabeth Kübler-Ross, legen og psykiateren som mesteparten av sitt liv arbeidet med uhelbredelige syke, gjengir i denne boken noen av hendelsene som gjorde at hun valgte å vie sitt liv til omsorgen for døende. Velidg bra bok, som jeg er klar for å repetere.
Etter teateret: Stykket var faktisk bra, ikke veldig for jeg felte ikke en tåre, men sikkert lærerikt for den som fremdeles tenker og føler at døden er noe farlig.

Et februarprosjekt

Himmel og hav kor det snør i Bergen. I går måket jeg så mye snø at jeg ikke kunne strikke på mange timer etterpå. Heldigvis er det ikke meldt mer nedbør på en uke, og med minus 5-6 grader får vi enda en fin vinteruke.
To forhold har trigget mitt ønske om å sette i gang med dette februarprosjektet.
Tenker du av og til over hvor godt vi har det? Jeg har det i alle fall veldig godt, bortsett fra et par utfordringer, så kunne jeg ikke hatt det bedre. Sånne filosofiske tanker, følges ofte av tanken på at de fleste på kloden ikke er like heldig som meg.
Om ikke hver enkelt av oss kan gjøre ting så vi merker utgjevning, så føles det godt for en selv å være litt solidarisk. Hvorfor skal jeg spise kjøtt og kjøre bil hver dag, når millioner av mennesker ikke har denne muligheten? Dette er en av grunnene til at vi sluttet å spise kjøtt for 6 år siden, og at jeg prøver å unngå å bruke bilen.
Er grunnen til all elendighet i verden at vi få her i nord tar for oss som gribber av kakefatet? I alle fall, litt "slow living" og tilbake til naturen tankegang gjør godt, og det er en artig øvelse å leve litt asketisk innimellom.
Jeg har bestemt meg for å ikke bruke penger på annet enn mat i hele februar. Busskortet er fylt opp, og tanken på bilen er full. Når det er tomt er det tomt. Kanskje det høres lett ut? Jeg har prøvd før, og vet at det ikke er lett, men denne gangen skal jeg ikke bare prøve, det skal gjennomføres.
At jeg sa opp jobben min på fredag, og har lyst å se hvor lite vi egentlig kan klare oss med er også en motivasjon, selv om jeg ikke tviler på at jeg er i jobb igjen før jeg vet ordet av det.

Endelig - nå har jeg gjort det!!!

Det føles som en av de freestylerene vi ser på tv som tar en kjempeloop. Bortsett fra at jeg ikke kan fly, ikke kan stå på ski, og midt i svevet ikke aner hvordan jeg skal komme meg trygt ned.
Jeg har sagt opp jobben min!! Temmelig nøyaktig 6 år har jeg vært der. De siste 3 årene har jeg lest bøker, planlagt meny, surfet på internett, organisert ferier, bestilt billetter til alt mulig gøy, ja også jobbet litt da. Utfordringen har lagt i å få dagen til å gå. Med jevne mellomrom har jeg vurdert å finne meg noe kjekkere, men har alltid lent meg tilbake i komfortsonen, og det har blitt utsatt. For noe har vært perfekt med jobben, jeg spasserer bort på 12 minutter, jeg slutter 14:30 og har god tid til å ha ferdig sunn, fersk middag til familien.
Nå er det slutt på komforten. Jeg har 20 år igjen av arbeidslivet og trenger utfordringer. Jeg kan kontorfag, men har veldig lyst å komme meg ut, i bevegelse og gjerne jobbe med mennesker. Vi får se hva fremtiden bringer, nå er jeg i alle fall med!!

Company og bursdagsfeiring

Sondre sto og trippet da Frode kom fra Oslo fredag ettermiddag, og en halv time senere satt de og vinket i bilen, på vei til Kvamskogen for testing av Sondres nyinnkjøpte slalomutstyr. Dem om det, jeg nøt kvelden med Brick Lane i ørene og strikketøy i fanget. I dag er det lørdag og før jeg gjør meg klar til å reise til byn og møte CC har jeg en fulstendig rolig formiddag. Uvant, men veldig deilig. Kari har bursdag i dag, så da har småtøsene en ypperlig unnskyldning til å ta et glass vin når vi samles.
Company sto på programmet på Småscenen i kveld. Det er en musikal bygget på George Furth`s bok med musikk skrevet av Stephen Sondheim, som har gått på scener verden over. Første gang satt opp i 1970 på Broadway. Den gikk i London fra 1972 til 1995, (rart at jeg ikke har fått den med meg).
Vi møter Bobby som er eneste single i vennegjengen, og siden alderen begynner å krype på dukker det opp spørsmål om meningen med det hele. I tillegg til de gode gamle traverene på DnS er også Karoline Kruger med i oppsettningen.
Kvelden ble startet med en minilynfeiring av Kari på Opera, og jeg tok mitt første lite glass vin på over to måneder, og det smakte himmelsk. Anne Mai måtte holde seg i umiddelbar nærhet av et toalett så femkløveret var ikke fulltallig, men vi får satse på at hun er klar til onsdagens forestilling "Døden".

Hespetre og garnnøstelager

Heldige meg som har fått mamma`s hespetre i hus. Fra Villepinner.no fikk jeg kjøpt den flinke søsteren til hespetreet (halve prisen av Husfliden), så nå er det ikke noe problem med nøster som må nøstes opp før bruk. Fra Villepinner kjøpte jeg også garn og mønster til en genser til meg, så nå er jeg i full sving. Bonsull hadde 20 % på det deilige garnet sitt, så det ble med hjem noen nøster derfra også. Og sannelig var jeg ikke innom Nøstebarn og kjøpte to nøster i knall blå og knall orange, de skal bli til sokker som Sondre skal ha i sine nye slalomstøvler, og litt for store nye sjøstøvler.

Sondre får jomfruturen på slalomski

Hytten hadde heldigvis plussgrader da vi ankom, men trykkbegrenseren på springen var frosset ihjel, så der fikk vi oss en utfordring. En opplysende samtale med en rørlegger fra Norheimsund, gjorde at jeg fikk i oppdrag lørdag morgen å først kjøre gutta i trekket, for så å tøffe avgårde å skaffe den omtalte del. Heldigvis kunne jeg kjøre opp i Aktiven med varm sjokolade, deilig lunch og gode nyheter. Sondre som ikke har forsøkt slalomski, var i full gang og gutta boys hadde det kjempegøy. Etter lunch parkerte jeg bilen nede ved Aktiven og spaserte tilbake til hytten for en økt med lydbok/strikkepinner.
Søndag snøret vi skisko og la i vei mot Såta. Flott føre til vi var kommet opp forbi der det ikke er kjørt spor, da ble det skarete og etter en liten kilometer ga Sondre og jeg opp. Vi fant oss en fond og slo leir, mens Frode jogget opp på toppen. Turen ned igjen var kjempegøy, da den stort sett besto av utforbakke.