søndag 15. november 2009

A Serious Man

To ganger når Frode og jeg vært i London, så har vi ramlet inn på en tilfeldig film som vi ikke har vist noe om. Begge gangene så vi etterpå at filmen var regisert av Coen brødrene. I kveld vet vi hva vi går til. Filmen blir omtalt som en "sort komedie", så vi kan håpe den lever opp til sine forgjengere, "No country for old men", "Fargo" og "The big Lebowski". Det er ingen skratt-latter i Coen`s filmer, men mye hmm`ing. Det er mye vold, men om en kan kalle noe for "glad-vold", så er dette det.
Vel, her var det ikke mye verken av glad eller vold. Coen viser seg fra en nye side, og har laget film om frustrasjon. Litt sånn, "Den uheldige mannen", bare på film. Kan ikke si jeg likte den så veldig godt.

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy


Med mitt åpne sinn for det meste, lar jeg meg meg villig og lett lede til å høre ny musikk. Så når Henning på jobben hadde vært på Hulen på torsdag og hørt på Tommy Tokyo og digget det, sjekket jeg ham ut på Myspace. Cd`en "Smear your smiles back on" ble kjøpt inn, til en billig penge, må sies, og nå går den på repeat. Kjempebra musikk!!! Hulen - konsert har jeg muligens og kanskje vokst i fra, men full guffe på stereoen går fremdeles.

Den urolige mannen

Henning Mankell serverer en merkelig suppe i sin ferskeste bok. Forrige bok om Wallander kom for 9 år siden, så jeg hadde forsonet meg med at vi ikke får høre mer om hans spennende liv. At det nå kom en "avslutningsbok" har gjort meg mer lettet enn lei meg, for dette var dårlige greier.
Boken er egentlig ikke en krim, eller er det det? Det er mer en betraktning over hvordan det er å bli gammel. Wallander er 60 år og har dårlig helse. Han reflekterer mye over det å bli gammel, og skriver egentlig vakkert om det. Men, vi som har lest alle Wallander bøkene forventer jo spenning og mord og blod og gørr.
I sånne serier henviser jo forfatteren gjerne til tidligere bøker, men i denne tok det helt av. Er dette ment som en oppsummering av hele serien? Til stadighet tenker han tilbake på personer, hendelser og steder han har vært. Jeg synes det passer dårlig inn i den allerede syltynne "storyen" som jeg ikke fant spennende i det hele tatt. Jeg er glad jeg lånte den på biblioteket, for den får ikke plass på Mankell-hyllen min.
"Kineseren" som Mankell gav ut i fjor var kjempespennende, så han har det i seg. Mankell er selv 61 år, så han begynner kanskje å føle at han ikke er udødelig alikavel?

torsdag 12. november 2009

Konsert med Tertnes Sangkor


Jeg har vært så heldig å blitt introdusert til korsang. Utrolig stemningsfullt har det vært de gangene jeg har vært i Åsane Kirke og hørt på Tertnes Sangkor`s julekonsert. Om det er julekonsert jeg skal bivåne i dag vites ikke, men Solveig har tipset om at de skal ha konsert i Eidsvåg Kirke i kveld.
Koret har nettopp vært i London og sunget både inne og ute, så jeg regner med de er inspirert. Solveig, som er leder for sangkoret ble intervjuet i Åsane Tidende denne uken, og sammen med dirigenten Michael Hedne, (som Erlend har gått i klasse med) og selvfølgelig alle sangerene, får de det til å lyde riktig så vakkert.

Bok nr. 100 i år

Jeg er glad i å lese, men det kan bli litt mye av det gode. Hadde bestemt meg for å ikke få fler bøker i år enn i fjor, men det gikk ikke. Syns likevel at bok nr. 100 fortjener en liten "tatatataaaa". Det ble Jo Nesbø`s Panserhjerte som havnet på hedersplassen, og for en bok! Har satt med nesen i den og lest på jobb, på bussen, på bar. Skikkelig spennende var den. Bedre enn Snømannen, syns no jeg. Den er lang, med hele 640 sider, men de er tettpakket av action, og en vet ikke hvem morderen er før helt til sist. Jeg sto på tidenes lengste venteliste på biblioteket til denne, på plass 128 i køen, men de hadde tatt inn mange bøker, så det tok ikke så lang tid. Fikk samtidig den nye til Henning Mankell, så nå er det rett over på neste, men så skal jeg roe ned....

onsdag 11. november 2009

Teater: Samtaler med mamma

I dag var det teaterbesøk på jentene i CC. "Samtaler med mamma" er et sjarmerende komediedrama skrevet av Santiago Carlos Oves. Moren blir spilt av Kirsten Hofseth og sønnen spilles av Gard Skagestad. Begge to gjorde en utmerket jobb i sine roller, men mamma`en var mest naturlig. Stykket gikk på Lille Scene og varte i en drøy time.
Fra DnS: "Å bli gammel er en fordel som kommer litt vel sent.
Skal man ha noen glede av den, må man ikke holde den for seg selv,men finne noen å dele den med.
Jaime forteller sin gamle mor at hun må flytte fra leiligheten han og konen har besørget for henne. Finanskrisen har gjort at de trenger å frigjøre penger for å opprettholde sin livsstil og betjene sine utgifter – særlig etter at Jaime mistet jobben. Han foreslår at moren flytter hjem til dem, og blir høyst overrasket over svaret hun gir ham."

søndag 8. november 2009

Søndagstur på byfjellene


Vi var imponert da Susanne stillte på kjøkkenet klar for fruktsalat kl. 09:00 for å være med på tur. Vi kjørte inn til Hjortland og gikk til Vikinghytten herfra. Dessverre begynte det å regne, men vi kom oss videre og regnet sluttet da vi kom opp. Vi knipset koden og gikk videre. Vakten på Vikinghytten var ute etter vann og heiste flagget så han hadde ikke fått varmen opp inne enda. Videre gikk ferden til Rundemannen, og rundt Blåmanen ned til Brushytten hvor det var is å få til de som ville ha det.
Det ble folksomt videre ned mot Fløyvarden, men vi er blir flinke til å finne "snarveier" gjennom skogen. Sondre gikk alene opp og knipset koden på Fløyvarden, mens vi slanget oss litt nedi skogen. Kjempegøy å ha Susanne med oss på tur!