Elsa Morante`s Historie

Tipset til denne boken fant jeg inni en av de siste bøkene av Liza Marklund. Der sier hun at denne boken er hennes favoritbok. Det skal ikke mer til for å pirre min nyskjerrighet, så avsted til biblioteket jeg for. Siden jeg aldri leser bakpå bøkene jeg leser, så ante jeg ikke hvor i tiden og verden "Historien" ville føre meg. Så mye kan jeg si, etter 57 sider at vi er i 2 verdenskrig, men ikke blandt soldater og hærførere. Gleder meg til de neste 550 sidene. Jeg ser også på bokens første side at den er valgt ut som en av de hundre beste, mest sentrale bøkene i forrige århundre.
Liten kommentar til boken: Jeg er ikke ferdig, men forventer ikke noe åpenbaring på slutten. Boken var bra den, som en krigsskildring, men den er uten "driv" og spenning, og der er heller ingenting som gjør at du har spesielt lyst til å lese videre. Skulle gjerne hørt hvorfor Liza Marklund syns akkurat denne boken er så god.

Vidunderlige L O N D O N

Musical er gøy!

Veggis på fiffe Primrose Hill

Susanne i vår første Starbucks

Installasjon fra Saachi

Denne turen var verdt å minnes. Ca. halveis i en milelang kø til kontrollen på Flesland sjarmerte vi oss til en privat sjekk, og plutselig var vi i TaxFree`en. Ja, det går an... Flyet var i rute og på Gatwick gikk vi rett på første non stopp tog til London, tok taxi til hotellet med bagasjen, før vi tuslet til andre enden av Monmouth street og spiste verdens beste pizza på Pomodoro Rosso.
Lørdag våknet vi til regn, kjøpte paraplyer og satte nesen mot Camden. Regnet ga seg og vi fikk god hjelp av en lokal skrulle til å finne vegetarrestauranten Manna, som vi hadde sett oss ut på forhånd. Så tubet/gikk vi til Planet Organic så jeg fikk handlet litt helsekost, før vi stupte inn på rommet med dagens fangst. Kvelden startet tidlig med middag på en tapasrestaurant utenfor teateret hvor Billy Elliot gikk. Flott musical, litt lite musikk og sang, men morsom og underholdende.
Søndag startet med å gå til Saatchis og se på utstillingen der. Kl. 12 åpnet butikkene og vi var igang igjen, litt Oxford str. og Covent Garden. Middag på Vita Organic, Susanne ikke like begeistret som meg. Desserten likte hun bedre, på en tidligere oppsporet iscafè. Nei, vi klarte ikke spise opp denne gangen heller...
Mandag sov vi lenge og sjekket ut. Koffertene ble stående på hotellet mens vi spaserte ned til Themsen og bortover forbi London Eye. Vi tubet opp og tok resten av Oxford Str. (orker ikke ta hele på en dag....) Dagens høydepunkt, lunch på "Food for thought". Susanne mente quichen hun spiste var bedre enn min, og jeg var veldig fornøyd med min Libanesiske linsestuing med spinat. Vi ble tipset av hotellet, om buss 24 som gikk fra nesten utenfor hotellet og til Victoria, og den fant vi. Litt tidlig ute var vi når skulle sjekke inn, så vi fikk tid til en koselig middag på flyplassen.

Jentetur nr. 4 til London

Annet hvert år siden Susanne var 11 har vi reist til Lodon sammen, bare vi to. Vi har alltid hatt det kjempegøy, og Susanne er nå utlært i å finne frem i London. Denne gangen skal hun få ha kartet, og ordne opp. Vi reiser i ettermiddag, og er på hotellet Seven Dials rundt 20:30. Lørdag blir det en skikkelig runde, hvor vi har peilet oss ut en vegetarrestaurant i Camden vi ikke har vært på før. Kvelden avsluttes på musical, og i år er det Billy Elliot vi skal se.
Søndag er det meldt masse regn, så vi får forville oss inn i et av de svære varehusene, så ikke vi blir så alt for våte. Siden Susanne er mye mer utholdende enn meg i butikker, utstyrer jeg meg med bok sånn at hun kan parkere meg på nærmeste Starbuck. Ellers står Saatchi på planen. Dette galleriet med installasjoner har jeg vært på før, så jeg tror Susanne kommer til å like det. Kanskje jeg får lokket henne med på London Dungeons i år? Vi har etterhvert funnet oss mange "favorittrestauranter". "Food for Thought" er en innertier vi bare må ha med oss.

Tysnessåta

Høyeste toppen i Tysnes har fått navn etter kommunen og ligger på 753 meter. Det går mange stier til denne toppen, men vi valgte igjen den bratteste som starter i Myrdal, ikke langt fra Våge. Stien begynte bratt, og ca. halveis ble den enda brattere. Vi føk som en vind og var oppe på 50 minutter. 40 minutter senere var vi ved bilen og på vei til Våge for å se når fergen gikk. Det var lenge til neste ferge, så vi valgte å kjøre rundt.

Trollvassnibba i Sveio Kommune

Toppen ligger på 432 meter, og vi valgte den raskeste (og bratteste) løypen opp fra Valevåg. Vi brukte 55 minutter opp, selv om vi bommet litt på stien og fikk både klatret og vasset i myr. Utsikten var det ingenting og si på, og vi ble til og med påspandert hjemmelagete boller, på toppen av noen andre fjellfanter. På vei ned så vi skiltet som vi ikke hadde sett på vei opp, men gikk alikevel litt feil og måtte gå tilbake et stykke.
Lykkelige over at turformen er inne bestemte vi oss for å ta en femte topp på vei hjem, så vi satte nesen mot Jektevik og fergen til Tysnes.

Siggjo

I Bømlo Kommune heter den høyeste toppen Siggjo og ligger på 474 meter. Vi fikk med oss mamma og pappa og tok turen i fineværet på 1 pinsedag. Det var godt merket hvor stien startet, og fin parkering, det liker vi.
Frode svingte seg med pannekaker på toppen, så vi trillet mett og god ned igjen. Dette var en godt brukt trim-fjell så det var ganske trangt om saligheten da vi gikk tilbake til bilen.

Mehammarsåta & Litlasåto

Dette er høyeste toppene i Stord og Fitjar kommune. Siden toppene ligger nær hverandre tok vi dem på samme turen. Vi parkerte ved E39 og fulgte kartet derfra. Lang kjedelig grusvei først, så over litt myr før vi var i gang med klatringen. Mehammarsåta i Stord var første toppen vi kom til og den lå på 749 meter. Deretter måtte vi ned på andre siden før vi fant Fitjar`s høyeste topp Litlasåto på 676 meter. Stien gikk tilbake over Mehammarsåta og ned igjen til bilen. 5,5 time totalt, så det ble litt av en tur. Vi hadde for lite mat med oss så vi svingte innom Langenuen Camping like ved der vi startet og kjøpte is, men før vi passerte Leirvik var vi sulten igjen, så vi valgte å tilfredstille skrikende tarmer på Dolly Dimpels i Leirvik. Turen fortsatte videre sørover til Bømlo, hvor vi skulle møte bobilfarerne.