søndag 3. november 2019

Hun, han og kvinnekampen av Kjersti Ericsson

Dette er mitt første møte med denne forfatteren, som siden debuten i 1968 har gitt ut en lang rekke bøker, stort sett innen sjangrene dikt og sakprosa. Titlene på det hun har gitt ut, viser at dette ikke er den første utgivelsen som dreier seg om kvinnekamp, ei heller den første romanen hennes. Min nyslankede bokhylle har få kategorier, men en "rødstrømpehylle" har jeg, og der havner Hun, han og kvinnekampen, for denne boken vil jeg gjerne både låne vekk og lese igjen.

Forlaget om boken:
Hun finner et bilde av mannen sin som ung, fra tida før de ble et par. Ansiktet hans er åpent mot framtida, det bærer ennå ingen spor av samlivet med henne. Men når hun kaster seg ut i bevegelsen for full kvinnefrigjøring, preger det også hans liv. I søsterskap med andre unge kvinner går hun i spissen for en stor forandring. Når tusenårs urett mot kvinner skal gjøres opp, blir også parforhold og familie til kampsoner. I kampen mot patriarkatet finnes ingen fredede områder, heller ikke kjærligheten.

Elskende, motstandere, medspillere – hvem blir hun og han for hverandre når de virvles med i den store forandringen? Og hva tenker hun i ettertid om hvordan dette eneste livet ble, for henne, for ham?


I Hun, han og kvinnekampen gir Kjersti Ericsson meg et fint bilde på hva som rørte seg i samfunnet, da min egen mor i 1967 fikk sitt første barn (meg). Har kvinnefrigjøringen preget henne? var hun en kampdame? det vet jeg faktisk ikke, og det er først i de senere årene at jeg har interessert meg nevneverdig for tematikken.

Det sier selvfølgelig litt om hvor få utfordringer jeg har møtt på, både med min egen far, mann (menn) og på arbeidsplassene jeg har vært. Jeg kan huske i min barndom, at bilforhandlere måtte slutte å ha halvnakne damer på panseret, og et par andre ting i samme gate, men da jeg selv ventet barn, bare 21 år etter min mor, var det mulig å få en barnevogn inn på bussen og kvinner ble ikke bedt om å jobbe deltid for å greie både barnepass og å holde hjemmet i orden, så mye har skjedd på kort tid.

Ericsson er tro til romanformen i denne historien, selv om jeg har følelsen av at hun bruker sin egen historie som inspirasjon, blir det aldri privat. Handlingen beveger seg fra tiden da hun møtte mannen, som forble hennes mann gjennom hele livet, og frem til en nåtid hvor historien avsluttes på en hjertesprengende måte.

Hovedpersonen forteller om utfordringene hun møtte på da hun ville ha verv som hun ikke fikk, for de ville skåne småbarnsmødre for ekstraarbeidet det ville medføre. Samfunnet var ikke organisert for å møte kvinners hverdagsbehov, siden de første utearbeidende kvinnen ikke fikk tilbud om barnehageplasser.

Er dere klar over at det er luksusskatt på bind? utbrøt den sist ankomne. Møtet i kvinnegruppa hadde ikke startet ennå, kaffekanna gikk rundt med fløtemugge og sukkerkopp i kjølvannet. Men nå var det full stopp, vi kopte. Månedlige smertekramper, angsten for blodflekken bak på kjolen, forventning eller skuffelse, frykt eller lettelse når blødningen kom eller ikke kom til tida - luksusskatt?

Ved enkle og av og til litt morsomme episoder, flettes små "funfackts" inn. og vi får flere eksempler på menns bruk av hersketeknikk overfor kvinner. Hvordan de kan bruke pipestemme når de skal gjengi noe en kvinne har sagt, og unngå å lytte til, eller kommentere budskapet. Også det at alt som har "kvinne" foran seg blir krympet og nær sagt latterliggjort setter hun på dagsorden, bare kjenn på ordene kvinnebøker, kvinnearbeid, kvinnesykdommer...

Det som gjør denne romanen spesiell, er at Ericsson viser oss hvordan det å ha en ektefelle som sto på barrikadene, påvirket mannen. Hvordan det påvirket samlivet deres og hva det gjorde med ham som menneske. Mannen får også en stemme, og den respekt og kjærlighet hun legger i denne, er mer enn bare rørende lesning. 

Dette er ikke bare en roman for deg som interesserer deg for kvinnekampen. Den gir et glimrende bilde på vår nære fortid, og de aller fleste kan ha glede av å fornemme hva foreldrene våre (eller besteforeldrene) måtte gjennom for at vi skulle få det mye mer rettferdige samfunnet som vi har i dag.

Boken anbefales på det varmeste!


Forlag: Oktober
Utgitt: 2019
Sider: 232
Kilde: Leseeksemplar

24 kommentarer:

  1. Tack för smakbiten, säkert en bra bok för att lära sig något.

    SvarSlett
  2. tack för smakebiten! verkar vara en intressant bok

    SvarSlett
  3. Verkar som en intressant och tankeväckande bok. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  4. Tack för smakbit, jag är född för tidigt för att exakt passa in, och min dotter för sent, "ler". Säkert intressant, ha en skön söndag

    SvarSlett
  5. Tack för smakebiten! Låter väldigt intressant!

    SvarSlett
  6. Oj,denne må jeg lese.Har sett bilde av denne boken rundtomkring men har trodd det var en sakprosabok, ikke at det hadde gjort noe altså, men jeg ble nesten enda mer fristet til å lese den nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjør på, og lån gjerne :) Jeg trodde også at det var sakprosa, men romanformen skinner sterkt igjennom den personlige historien som handlingen bygger rundt.

      Slett
  7. Jeg har som Beathe tenkt at dette var en sakprosabok (uten å undersøke det nærmere). KJersti Ericsson er jo en kjent feminist siden 70-tallet- eller så lenge jeg kan huske.
    En roman om denne historien virker spennende. Jeg husker godt forskjellen på 70-tallet, brytningene, hva jeg som jente ikke kunne gjøre kontra guttene, hvordan vi ble hørt og behandlet forskjellig etc, så det var noe som opptok meg etterhvert. Gikk til og med på Bøllekurs på 80-tallet mens jeg gikk sosialhøgskolen, uten at jeg vil si at jeg var noen radikal feminist.

    SvarSlett
    Svar
    1. ..forskjellene.. skulle det stå..

      Slett
    2. hehe... ser for meg deg på bøllekurs :) Det var veldig interessant å lese denne samtidig som jeg lyttet til Gruppen, to feministiske bøker fra hver sin generasjon :)

      Slett
    3. Var ikke så ille som det høres ut som. Egentlig et selvhevdelseskurs, i taleteknikk, det å stå frem i forsamlinger, på talerstoler. Lærte om hersketeknikker, hvordan avsløre dem, avvæpne bl.a. Helt nødvendig på den tiden hvis man ønsket å drive med poltikk, fagforeningsarbeid, delta i møter og generelt i samfunnet. Bevisstgjøring.

      Slett
    4. Høres ut som noe alle jenter burde fått, for vi er fremdeles alt for lite flink til å hoppe i ting, sånn som menn er.

      Slett
    5. Jenter i dag får trent seg mye mer i skolesammenheng. Og det er en hav av forskjell på fordelingen av makt kjønn i mellom fra 70-80-tallet og til i dag, med kvinner i mektige posisjoner som ganske vanlig, se bare på regjeringen.. Kvinner har gått forbi menn når det gjelder høyere studier de før dominerte som legestudiet feks. Selv om det er noen forskjeller som henger igjen fortsatt, på lønn i kvinneyrker, og feks det å stille lønnskrav der virker det som menn er flinkere. De finner seg ikke i så mye, men det er mulig det også handler om alder. De yngre- både kvinner og menn- er flinkere enn eldre kvinner..

      Slett
  8. Tack för smakbiten, den här boken lockar mig.

    SvarSlett
  9. Verkar intressant. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  10. Tack för smakbiten. LÅter som en verkligt intressant bok!

    SvarSlett
  11. Rödstrumpehylla! Vilket härligt ord! En sådan har jag också. :)

    SvarSlett
  12. Det hørtes ut som en interessant bok. Vi er født samme år, og fikk barn omtrent samtidig. Jeg har derfor omtrent samme opplevelse som deg av kvinners rettigheter rundt det å bli mor. Jeg er derimot oppdratt i en konservativ kristen familie og der er kvinnesynet forskjellig fra ellers i samfunnet. Jeg har aldri følt meg nedtråkket eller uten rettigheter, men jeg har nok et annet bilde på forskjellene mellom menn og damer og hva det har å si for forholdet mellom dem :-)
    Ha en riktig fin mandag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Spennende å høre hvilken vinkel du ser på dette fra. Her hjemme er det jeg som tørker støv og vanner blomster, og mannen som bytter lyspærer og skifter dekk. Synes ikke dette har noe med likestilling å gjøre, selv om ihuga "rødstrømper" kanskje mener at kvinner bør skifte dekk, og menn i alle fall bør tørke støv :)

      Slett
    2. Jeg har en mann som lager middag, men som for eksempel hater å stryke. Jeg synes det er mye viktigere enn om vi er mann eller dame. Samtidig er det han som er "sjefen" hvis det er mulig å kalle en rolle i ekteskapet for det og jeg som har hovedoppgaver i forhold til omsorg for barn og barnebarn. Jeg har en venninne som synes det er helt forferdelig at vi deler livet vårt inn på den måten. Da synes jeg litt synd på henne, for jeg har det sånn jeg trives best med og jeg synes det er viktig at ikke likestilling skal ta oss vekk fra oppgavene vi trives best med. Når det er sakt så er det veldig viktig med likestilling på de fleste områder. Som på jobb. Der vil jeg ikke være det foruten.

      Slett
  13. Først: Egen rødstrømpehylle ... Fantastisk!
    Jeg er nr 12 i køen på biblioteket til denne boken, men etter din omtale vurderer jeg å kjøpe den :)
    Jeg fikk barn i 94 og det er en del gjenkjenneligheter for meg også selv om jeg var litt senere ute enn dere. Og menn i arbeidslivet .. det er fortsatt dinosaurer ... - det er viktig at vi kjenner på takknemmeligheten for de som har kjempet for/ før oss.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da jeg kvittet meg med en svær haug med bøker (flytting til leilighet) så kjente jeg på at denne tematikken er viktig, og absolutt litteratur som skal leses igjen (og igjen) Støtter deg i dinosaurbildet ditt :)

      Slett
  14. 'Rödstrumpehylla' låter fint :) Boken låter väldigt intressant, verkar inte finnas översatt till svenska.

    SvarSlett