tirsdag 21. april 2015

Alex av Pierre Lemaitre - krim lest av Håkon Ramstad

Alex Lemaitre har gitt ut en bok før, men dette er den første som har blitt oversatt til norsk. Han har undervist i litteratur i mange år, før han begynte å skrive skuespill og romaner. Jeg liker krim som er litt brutal, men denne har jeg styrt unna en stund fordi den hørtes litt for grotesk ut. Etter å ha lest noen fristende bloggomtaler måtte jeg allikevel til pers, noe jeg ikke angrer på.

Forlaget om handlingen:
Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige?

Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.


Helt først blir vi kjent med vakre Alex når hun er i butikken for å velge seg ut en parykk. Hun blir fremstilt som en litt mystisk kvinne som jeg som leser får forventning til å vite mer om.

Politiinspektør Camille 1,45 på sokkelesten, pasifist, skråsikker av natur, mistenksom og irritabel. Hans gravide kone ble kidnappet og drept for 4 år siden, og hans tanker og oppførsel er fremdeles kraftig preget av dette traumet. En sidehistorie som involverer hans mor kunstneren, er med på å utdype karakteren Camille.

Etterhvert blir vi introdusert for resten av politistyrken, mens det som skjer med Alex også blir skildret. Sånn sett har denne krimmen en klassisk oppbygging, som jeg har vært borti mange ganger.
Historien veksler gjennom nesten hele boken mellom Alex og politiet, men handlingen har mange vendinger som gjør den langt fra forutsigbar.
Det er nesten litt vanskelig å si noe mer om den videre handlingen uten å røpe vesentlige begivenheter, som bør holdes skjult til nye lesere, så jeg følger forlagets eksempel og stopper her.

En liten advarsel: du bør ha mage for innpåslitne rotter....

De tre som har hovedansvaret for etterforskningen Armand, Louis og Camille blir alle tre beskrevet gjennomgående, og de har alle fantastiske personligheter som gir handlingen et snev av humor.

Jeg er helt enig med de som påstår at boken er grotesk, for det er den, men ikke hele tiden. En blir etterhvert vant til det, og de ekle ugjerningene følger et visst mønster, så en får forberedt seg, (og skrudd ned lyden....) Handlingen går fort fremover, og det dveles ikke ved detaljer, nesten så fort at jeg noen ganger bare måtte godta at ting var falt på plass uten at jeg hadde fått det med meg.
Intrigebyggingen er formidabel, og plottet ganske unikt, det var bare helt på slutten jeg hadde roet pulsen og ventet på de siste avsløringene. Skulle jeg satt fingeren på noe, måtte det være at løsningen ble litt for overtydelig, når det enda var 2-3 lyttetimer igjen.

Min konklusjon er at boken ikke er for grotesk, men ganske original og medrivende til tusen, så jeg anbefaler den gjerne videre.

Håkon Ramstad som innleser kommer jeg til å ha øynene åpen for, for han leste akkurat sånn som jeg liker. Passe fort, en dyp røst med litt tonefall. Uten karikerte stemmer hadde han dreisen på de franske navnene og leverte et veldig overbevisende stykke arbeide.
Flere bloggomtaler: Bokbloggeir, Ritaleser, Bøker & bokhyllerBokelskerinnen

Utgitt: 2015
Lyttetid: 12,5 time
Kilde: Lytteeksemplar

14 kommentarer:

  1. Straks ferdig med denne - spennende og original - ja! Men grusomt voldelig og ekkel - ikke noe krim å kose seg med. Godt skrevet er den! Men jeg må nok innrømme at jeg "tåler" bedre spenningen og "krimmen" i f.eks J.L. Horst sine bøker. - (Vil vel likevel kaste et høyt tall på terningen for denne fordi den er spennende hele tiden, god språklig og godt komponert.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes det ekle var når Alex var i fangenskap, volden utenom det var enklere å svelge. Det plaget meg en stund at jeg ikke fikk vite hvorfor hun gjorde det hun gjorde, men heldigvis kommer svarene til den som leser (eller lytter) Jeg er ikke så glad i selve det tekniske politiarbeidet, så denne var midt i blinken for meg.

      Slett
  2. Synes dette var en herlig bok. Persongalleriet var fantastisk satt sammen. Slukte boken på null komma svisj, men rotter er ikke ålreite dyr :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med rottene var skikkelig creepy. Jeg digget de tre politimennene og kunne godt tenke meg en bok til med dem.

      Slett
  3. God og fristande omtale! Denne ser eg fram til med skrekkblanda fryd. Har lydboka på vent.

    SvarSlett
  4. Ryktene (som ikke bare er rykter!) sier at de to andre i trilogien, altså den første "Irène" og tredje "Camille", også kommer til å bli oversatt til norsk, og at når så skjer, blir det lydbøker av dem også- Det er bare å smøre seg med tålmodighet!
    Hyggelig at du linker til omtalen min, forresten ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis den første boka heter Irene vet vi litt om hva som skjer i den da, det kom jo litt fram i denne boka. Ser ut som om det har kommet fem bøker i denne serien.

      Slett
    2. For en merkelig rekkefølge å gi ut bøkene i da! Irene vet vi jo omstendighetene rundt, så hvor spennende kan det bli? Tror jeg venter på Cammille, hvis det er den tredje boken.

      Slett
  5. Flott omtale, men jeg tror allikevel denne boken blir hakket for grotesk for min smak ;)

    SvarSlett
  6. Det kan bli kjempespennende! Jeg trur ikke vi fikk vite så veldig mye mer enn det en vaskeseddel ville avslørt?
    Apropos avsløringer: For ei stund sida leste jeg en horribel bloggomtale av Jo Nesbøs nyeste bok- og den avslørte hele overraskelsen som kom mot slutten! Jeg ville blitt utrolig indignert hvis jeg ikke allerede hadde lest den, men hadde planer om å gjøre det...

    SvarSlett
  7. Jeg har lest den, men ikke anmeldt den ennå for jeg må anmelde noen andre bøker først. Ligger litt etter med skrivingen, men jobber med saken. Tror du likte boka bedre enn meg. Syns den var litt oppskrytt og syns ikke boka var så makaber og overraskende som mange andre hevder den er. Det er vel jeg som er vant til å lese slike bøker og se slike filmer så det skal vel mye til for å overraske meg. Syns også plottet var en smule kjedelig ...

    SvarSlett
  8. Flott omtale! Jeg har lest den og likte den virkelig godt. Spesielt de radikale omveltningene, som vi ikke kan snakke mer om :-) Håper han skriver flere bøker, og at de blir gitt ut på norsk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, jeg er så glad for at både du og Berit er med på å skjule de spennende vendingene som gjør historien unik. Har følelsen av at vi bokbloggere ofte er alt for rask å avsløre detaljer som fratar nye lesere de kraftige innpustene :)

      Slett
  9. Da har jeg endelig blogget om denne - linker til deg.

    SvarSlett