I kveld har jentene og jeg vært på Lille Scene og sett generalprøven på Invasjon. Var litt spent siden forskyvning i programmet førte til at våre billetter kjøpt for lenge siden havnet på dagen før premiæren. Bortsett fra at Hr. Hjelmeland og mange av hans skuespillere var blandt publikum, utgjorde det ingen forskjell for fremføringen sin del.
Det er travle tider for meg for tiden, og jeg hadde ikke hatt tid til å finne ut hva stykket gikk i. Ble veldig positivt overrasket, da det var et humoristisk stykke med alvorlige undertoner. Absolutt noe som vil feste seg i bevistheten og gi tanken noe å leke med. At vi normenn har en lang vei å gå i å være åpen mot innvandrere er kjent, og vi lærer sakte men sikkert.
Dette debutstykket er skrevet av en ung, svensk dramatiker Jonas Hassen Khemiri som har kommet som en komet inn på den internasjonale teaterscenen.
DnS skriver: Hvem er Albukasem? De unge innvandrerne, den velmenende tolken, Woody Allen, forskerteamet og kollokviegruppen fra universitetet synes alle å være opptatt av det. På den ene eller den andre siden, utefra eller innefra, distansert eller involvert, så melder spørsmålene seg igjen og igjen. Hva er han? Hvor er han? Hvem er han? Og ikke minst – hvorfor er vi så redd for Albukasem?
Med humor, mot og intelligens har Jonas Hassen Khemiri vitalisert både teaterspråket og debatten om utfordringene i et globalisert, multietnisk verdensbilde. Vi utfordres til å spørre oss selv, hvem er vi? Hva er vi redd for? Hva lengter vi etter? Og i forlengelse av det; Hvem er ”de andre” og hva er de redd for? Hva lengter de etter?
Den Nationale Scene og Det Afghanske Nationalteater innledet i 2009 et tre år langt samarbeid støttet av Utenriksdepartementet gjennom Norges ambasade i Kabul. Samtidig har det vært nære bånd mellom de to teatrene helt siden 2002, ikke minst gjennom frivillig innsats fra de ansatte.
Det er travle tider for meg for tiden, og jeg hadde ikke hatt tid til å finne ut hva stykket gikk i. Ble veldig positivt overrasket, da det var et humoristisk stykke med alvorlige undertoner. Absolutt noe som vil feste seg i bevistheten og gi tanken noe å leke med. At vi normenn har en lang vei å gå i å være åpen mot innvandrere er kjent, og vi lærer sakte men sikkert.
Dette debutstykket er skrevet av en ung, svensk dramatiker Jonas Hassen Khemiri som har kommet som en komet inn på den internasjonale teaterscenen.
DnS skriver: Hvem er Albukasem? De unge innvandrerne, den velmenende tolken, Woody Allen, forskerteamet og kollokviegruppen fra universitetet synes alle å være opptatt av det. På den ene eller den andre siden, utefra eller innefra, distansert eller involvert, så melder spørsmålene seg igjen og igjen. Hva er han? Hvor er han? Hvem er han? Og ikke minst – hvorfor er vi så redd for Albukasem?
Med humor, mot og intelligens har Jonas Hassen Khemiri vitalisert både teaterspråket og debatten om utfordringene i et globalisert, multietnisk verdensbilde. Vi utfordres til å spørre oss selv, hvem er vi? Hva er vi redd for? Hva lengter vi etter? Og i forlengelse av det; Hvem er ”de andre” og hva er de redd for? Hva lengter de etter?
Den Nationale Scene og Det Afghanske Nationalteater innledet i 2009 et tre år langt samarbeid støttet av Utenriksdepartementet gjennom Norges ambasade i Kabul. Samtidig har det vært nære bånd mellom de to teatrene helt siden 2002, ikke minst gjennom frivillig innsats fra de ansatte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar