Liten reportasje fra årets Londontur

Planen jeg skisserte ble ikke fulgt til punkt og prikke, men var god å ha for å unngå dødpunkter. Været i London denne helgen var kaldt, jeg frøs men ble ikke våt. Jeg satt utenfor og tok et glass vin i Neals Yard, men det var det. Kew Gardens blomstret og ga en rolig start på helgen. Jeg leitet grundig for å finne restauranten "The Gate", men det var verdt det, for den lunchen ble den beste hele helgen. Deretter var det musikalen "Love never dies" som anbefales på det varmeste. Ufattelig bra teknikk, og sangerene imponerte frem tårer på et tidspunkt.

Mitt første besøk i Royal Albert Hall ble vellykket. Royal Filharmonic Orchestra hadde filmmusikk på programmet, så det ble klassisk "light". En morsom konfransier sto for ekstra underholdning. Selve bygningen som jeg hadde gledet meg til å se, imponerte med sin "rundhet" og enorme orgel (som ikke var i bruk). Ellers var resten av fasilitetene temmelig gammeldags. En fin kveld fikk jeg, som ble avsluttet med at jeg hoppet på en buss som gikk i feil retning, og måtte finne alternativ rute hjem til hotellet. Folkene på Seven Dials må ha vært på smilekurs siden sist, for de var så blid og pratesyk som de aldri har vært før. Kjekt for meg som reiste aleine å få noen å prate med når jeg kom tilbake til hotellet. Kanskje de har begynt å kjenne meg etter alle besøkene mine? Jeg synes i alle fall det er veldig kjekt å komme tilbake til samme hotellet og at det er de samme folkene som jobber der.
Til lørdagskvelden hadde jeg kjøpt billett til komedien "39 steps", og det skal være sagt engelsk humor er ikke min greie. En koselig kveld ble det, og enkel vei hjem, til fots over Leicester Square.
På min vandring en morgen fant jeg igjen en helsekostbutikk som jeg hadde "mistet". Susanne og jeg dumpet borti den en gang, og ikke pokker om jeg har funnet den igjen, til nå. Stor lykke. I samme gaten lå denne orginale vegetarrestauranten, inni en gammel Londonbuss.

St. Paul fikk seg et besøk, og denne gangen spanderte jeg billett og forserte alle trappene helt til topps. Artig å ha vært helt oppi kuppelen, der var det fin utsikt både på innsiden og utsiden.
Til slutt et klassisk bilde tatt fra min morgenvandring langs Themsen. Neste gang håper jeg London viser seg fra en litt varmere side, og at noen vil passe Sondre sånn at Frode kan være med :)
Frode og Sondre ja, de tok seg ut på torsdagen. Frode pakket Sondres slalomski/støvler i sekken og så besteg de Tveitakvittingen 1299 moh. Se Sondres blogg: http://sondresorhoy.blogspot.com/