Runderabben 1292 moh.

Fin høyfjellsfølelse fra toppen

Planen var å gjøre dette til en helgetur med overnatting på Norddalshytten, men den ble endret da jeg leste for Sondre at Otto og Ingerlise hadde gått på 3,5 time. Han kunne ikke skjønne at vi trengte å overnatte for en så kort tur. Som sagt så gjort, lørdag morgen er vi på tur fra 8-16. 2 timer kjøring via Mo og Modalen og opp forbi Stølsvatnet hvor vi pleier å parkere ved turer i disse trakter. Bommen sto åpen og nærmest ropte oss gjennom, så det ble til at vi kjørte opp svingene mot Åsabotnen. Vi snakket mykt og forsiktig til vår stakkars lille Auris, men han kom seg opp og ned uten noe tull.


Knall blå himmel gjorde turen vidunderlig, og det er ikke mange høydemeterene en trenger å forsere for å komme på 1292. Det hadde vært kaldt i natt, så mange steder lå det et tynt, blankt islag over steinene, som minnet oss på at det kan bli den siste høyfjellsturen til fots i år.
Vi brukte 2 timer opp, inkl. matpause. Det gikk nesten 2 timer ned igjen også, siden Frode fikk ånden over seg og absolutt skulle jage fire sauer nedover mot bilen.
Boken i boksen på toppen var kliss blaut dessverre, så det ble ikke til at vi skrev oss inn.

Travel uke - travel helg

Vi har hatt en travel uke her i huset, og med meg på halv maskin, som utløste tidenes største utbrudd av elveblest i går. Takk og pris for fredagsfri! Etter å ha dyttet litt havregrøt i Sondre og sendt ham til skolen, krøp jeg til sengs igjen og sov av meg det meste av hodepinen, som jeg nesten hadde blit vant med. Nå er frisørtime bestilt, og litt pakking gjenstsår til helgens langtur, som går til Runderabben, høyeste topp i Modalen Kommune.
Frode løp Stoltzen opp i dag på den flotte tiden 15:26 Gratulerer!!!!
Høsten er kommet for fult i Bergen, det har regnet hele uken, men i dag skinner det opp, og de har lovet skyfritt en hel uke. Det er kaldt ute, men det gjør ingenting så lenge det er tørt. Håper alle får en flott helg!

Stockholm

Denne kolossen er slottet
Med Hildegunn som organisator og Solveig som kartleser kan ingenting gå galt. Vi gikk litt å ventet på "katastrofen" men alt gikk som smurt, flyet tok til og med av fra Bergen 10 min. før tiden. Rommet på hotell Queens var stort og lyst, selv om to av sengene var type fluktseng.
Stockholm er en vakker by, som ligger på mange øyer forbundet med mer eller mindre vakre broer. Vi kom oss rundt for det meste til fots, så større enn det er den ikke. Vi tok sightseeing båt, og hoppet av på stoppet ved Vasamuseet. Båten fra 1628 som sank i fjorden og ble liggende på 30 meters dyp i 333 år, har blitt museum, og vi koste oss der noen timer.
Bortsett fra å ha besøkt masse butikker, så ble det ikke mer kunst&kultur. Vi har spist vanvittig godt, favoritten min ble selvfølgelig vegetarrestauranten Chutney, men tapas`en var også kjempegod. Takk for turen jenter, det var kjempegøy!!

Jentene i trappen

Jentetur til Stockholm

Endelig blir turen vår en realitet. Vi var uheldig å gikk glipp av møysommelig planlagt tur til Amsterdam i vår, på grunn av Island og utbruddene fra vulkanen der. Det viste seg at 3 av 4 av oss ikke hadde vært i Stockholm, i sitt voksne liv, så da ble det en "plaster på såret tur" hit i stedet. Denne gangen har vi ikke tørd å glede oss, så alt som er planlagt er fly og hotel. Vi skal bo på Queens Hotel som ligger strategisk plassert i Drottningsgatan. Flyet går om noen timer, så vi får 4 deilige dager vekk fra sjasogmas. I skrivende stund bøtter det ned her i Bergen, men litt rådslaging med jentene har bestemt at vi gir sjøstøvlene fri i helgen. Håper på lysere dager i Sveriges hovedstad.

Fjellet kaller...

Mount Everest, Himmalaya ekspedisjon... ja da, vi er kjent med navnene og tror vi vet hva det dreier seg om. Eller, jeg trodde i alle fall at jeg hadde en viss forståelse. Vi husker vel alle våren 2009 da Jarle Trå måtte reddes ned, og vi dannet oss en mening om hva som kunne ha skjedd. Da Sondre, Frode og jeg for få helger siden var deltagere på WWV`s treff i Innerdalen, var vi så heldig å få med oss et foredrag om dette. Stein R. Grønnerøe fortalte på en fantastisk livlig måte om sitt syn på hva som skjedde de dagene. Han var en av dem som var med på å redde Jarle Trå ned.
Bokutgivelse var på gang, og vi bestilte boken, som i dag dumpet ned i postkassen vår.
Den er utgitt på Kolofon, og de skriver:
Det er viktig å komme opp, men viktigere å komme ned.
Fjellet kaller … er boken for deg som ønsker å ferdes trygt i de høye fjellene. Begrepet høye fjellene er ingen presis betegnelse da mange av de utfordringer man bør mestre for trygg ferdsel i høyden også er tilstede i lavere fjellområder. Elementene blir imidlertid mer direkte og dramatiske i det man passerer 5000 meter over havet, selv om man utmerket godt kan bli høydesyk på Galdhøpiggen. Dette er ingen teoribok, men en bok som henger all kunnskap opp i praktiske opplevelser på veien opp til 8844 moh. Veien dit er ikke enkel, men går via en rekke andre topper hvor boka setter erfaringene i system.

Selve høydepunktet er toppbestigningen av Mount Everest våren 2009, med den etterfølgende dramatiske redningsaksjonen av Jarle Trå. Denne boken hopper ikke over noe, men er en utilslørt beretning om vennskap, slit, fortielse, tvil og løgn slik jeg opplevde det. Boken går også kraftig i rette med de norske myndighetenes holdning til redningsaksjonen hvor de i praksis ville la Jarle dø … Boken gir også et direkte innblikk i hvordan den tabloide presse med Dagbladet i spissen kynisk utnyttet Trå-tilfellet i et spill for økte opplag.

For alle som ønsker å delta i, eller bare lære om trygg ferdsel i fjellet er dette boken som formidler praktiske erfaringer fra de utfordringer man møter før, under og ikke minst etter at man er hjemme. Det er kanskje der det høyeste fjellet ligger.
Dette er ingen nøytral bok, men et klart partsinnlegg slik jeg opplevde dramaet på Mount Everest. Mange vil bli støtt av det jeg skriver, enkelte vil kanskje føle seg injuriert. Jeg står for det jeg har skrevet.
Stein R. Grønnerøe (f. 1958) er offiser, næringslivsleder og fjellvandrer. Fjellvandringen begynt allerede på 60- tallet i de norske fjellene og foregår fortsatt. Som Krigsskoleutdannet offiser forlater man aldri rekkene og stiller når det kalles.
Næringslivsaktiviteten har foregått i snart 25 år i en rekke land og verdensdeler, men har gått fra å være heltidsaktivitet til å bli en mer perifer del av livet.

Helgens trettende kommunetopp, Finnøy

Etter en flott fjelltur til Heiahornet satt vi oss i bilen og kjørte til Hjelmeland. Herfra tok vi fergen til Ombo hvor vi skulle besøke høyeste toppen i Finnøy Kommune. Den heter Bandåsen og er 515 meter høy. Vi kjørte til Selvik og parkerte ved et nedlagt småbruk. Fulgte en gresset vei oppover til nesten usynlig skilt hvor det sto Bandåsen. Turen gikk for det meste i tett skog, men med bra stigning. Litt vindskjev varde på toppen.


Nå måtte vi begynne å tenke på returen til Bergen. Nesten ved fergekaien hadde noen satt ut plommer til salgs, og vi fikk oss to flotte kurver. Fergen gikk tilbake, til Nesvik denne gangen, og siden det er trekantsamband måtte vi rygge ombord i fergen. Vi tok fatt på veien mot Sand og neste ferge. En spesiell opplevelse ble det da en svær ørn stupte ned 10-15 meter foran bilen, rett mot oss som om den ville angripe. Litt senere krysset to bambier veien rett foran bilen vår.
Etter å ha kjørt på to ferger med sekunders margin var vi uheldig på Strand, her mistet vi fergen med 5 sekunder, og måtte vente litt. Artig sted dette, med fergeleie midt i "byen".
Kaoset startet ikke før Stord hvor vi først måtte vente litt pga. trafikkulykke og etterpå var det texas på fergeleiet, og vi måtte stå over en ferge. Vi var hjemme kl. 21 etter en lang og aktiv helg, 13 kommunetopper rikere.

Strand Kommune

Utsikt fra oppi bakken
Vi kravlet oss tidlig ut av de deilige sengene på Preikestolhytta og inntok en vidunderlig frokost. Været var lettet litt, så vi håpet på en fin tur. Siden vi har vært på Preikestolen ikke mindre enn tre ganger før, så fristet ikke det. Dagens tur skulle bli den lengste på rundturen vår, og også den flotteste. Heiahornet ligger på 774 moh. og er høyeste toppen i Strand Kommune. Vi kjørte det lille stykket fra hytta og parkerte ved Liarvannet. Fulgte lysløypen opp til skiltet står, og fulgte de røde dottene til topps. Vi hadde støvler på fremdeles, men stien var flott på tross av alt regnet. Vi sanket høydemeter i passe fart og nøt den varierte turen oppover. Vi brukte 2,5 time t/r.