Dobbeltliv - dikt av Pedro Carmona-Alvarez

Hver gang jeg leser noe av Pedro Carmona-Alvarez får jeg lyst å lese alt det andre jeg har lest av ham på nytt. Tiden strekker ikke til, så det ender med at jeg gjør en "varetelling", stryker litt på bøkene jeg har i hyllen, og lover meg selv å ta en da capo. Pedro er bergenseren som er født i chile og oppvokst på Kolbotn, men som kom seg over fjellene og har gjort seg fortjent til hedersbetegnelsen "bergenser".

Forlaget om diktsamlingen: 
Dobbeltliv er en samling bustete dikt som feirer og besynger litteraturen, forvandlingen og forestillingsevnen. Her finnes brokete stemmeskifter og gjennomhullet språk, poetiske taler og skjulte spor der poeten krever å være fri fra sammenbindende identiteter, definisjoner og krav til stilistiske nivåer. 

Boken er full av glidende overganger, gjenstridig hukommelse, historie og arv. Boken var et bestillingsverk skrevet i anledning Møllebyen Litteraturfestival 2022 og er en åpen tolkning av temaet for festivalen, ‘det radikale håpet’

Forlag: H/O/F
Utgitt: 2022
Sider: 80
Kilde: Biblioteket

I tillegg til julekonsertene sammen med Frode Grytten Beatband, er det er romanene til Pedro Carmona-Alvarez jeg er mest fortrolig med, men jeg har også lest flere av diktsamlingene hans. Dobbeltliv ble lånt hjem fra biblioteket, men de første gangene jeg satt meg ned med boken, stengte tankesurret i hodet for passasjen inn i hjertet.

For han skriver med hjertet den godeste Pedro, med omtanke for verden, mennesker og dyr, den totale aksepten av hvordan vi tenker og lever forskjellig er en fin ledetråd, når en skal lese diktene hans.

Dobbeltliv består av 6 dikt, av forskjellig lengde. Allerede på første side trekker han gudene ned til oss mennesker, når diktet omhandler Persevs og Medusa. Den greske mytologien er med gjennom hele boken, og det er også fortellingen om Jesus. Hele tiden brukes disse mytene til å belyse enkeltmenneskers og hele folkegruppers skjebner.

FRA DET GJENNOMHULLEDES ENCYKLOPEDI handler om Marisol, den åtte år gamle jenta med blå kåpe. Diktet er faktisk "gjennomhullet", noe som gir leseren støtet til den gode rytmen. Et utdrag fra begynnelsen: 

men hva betyr inkvisisjon        mor    er vendt        mot solen        far        i utkanten
på gressplenen utenfor             mange familier                som har kommet
for å vise barna palasset            familier som vår            med barn
som meg            åtte år med fletter og lakksko            en italiensk dukke
i armene             de voksne kjøper ballonger            sukkerspinn            is
til døtrene som har sluttet å tisse på seg.

Den åtte år gamle jenta reflekterer rundt parallelliteter, om å sammenligne noe med noe annet. Hun fornemmer tiden og tolker det som skjer med sine barneøyne. - Det er vakkert, sårt men vakkert.

TAKK FOR PENGENE heter talen som følger etterpå. En tankevekker dette også, om litteratur i alle former. Her løftes stemningen da diktet er preget av humor mer enn smerte. Men vi vet jo hvilken penn som skriver, så alvoret trer frem etter hvert som vi hører om diktere og dikt.

så står hun der, poeten
og tenker på en vits hun en gang hørte
da Julius Cæsar ble stukket i med kniver 
nede på stortinget i Roma
og sto og sjangla før han deisa i bakken, så var de siste orda han sa

husk meg
som en salat

Som i det meste jeg leser av Pedro Carmona-Alvarez finner jeg referanser. Massevis av referanser både til musikk og litteratur, men også til politiske- og historiske hendelser. I diktet DET ER HER JEG BOR dukker de opp "alle sammen". Kaptein Nemo, Karl Lejon, Kafka og Kundera, også Bob Dylan da, han er alltid med når Pedro skriver eller synger.

I andre del av diktet skifter stemningen, og vi hører om forfattere som sitter i Paris og spiser croissanter mens kontinentet de alle er fra er full av diktatorer og despoter.

Jeg er så glad for at jeg ikke ga opp denne diktsamlingen, at jeg forsto at det var jeg som ikke var mottakelig, da jeg de første gangene bladde opp i boken. Gleden over å starte dagen med denne diktsamlingen i tanker og hjerte er stor, det er ikke mange som så enkelt fletter sammen fornuft og følelser i det han skriver. Jeg avslutter med noen skikkelige tankevekkere, fra det siste diktet i boka, som kalles SPØRSMÅLENES BOK: (i boken finner du svar, ja eller nei på disse spørsmålene, jeg valgte å utelate disse her)

Er folk til å stole på?
Bør man drikke seg full før man vasker seg i ansiktet?
Er det bra at trær slipper å se ut som møbler?
Var Jesus like tung som alle andre for eselet han red på?
Kommer vi til å like det som kommer etter Amerika???

Jeg gleder meg til dette, det finnes ledige billetter ☺
https://www.kulturhusetibergen.no/program/moonpedro-and-the-sinking-ship-supp-separate-bed/

Tre år - intens spennende krim av svenske Anders Roslund

Da BokBloggBerit i oppsummeringen sin for februar, glimtet til med en sjelden sekser på terningen, ble jeg så nysgjerrig at jeg sporenstreks lånte boken på biblioteket. Jeg har ikke lest noe av Anders Roslund før, Tre år er bok nummer 10 i en serie jeg sannelig skal se litt nærmere på. På Berits blogg kan du lese omtalen hennes, og finne en oversikt over bøkene som er gitt ut på norsk. Takk Berit, for at du gjorde helgen min veldig spennende!

Fra bakpå boken: 
De var begge 4 år da de forsvant. Nå sørger man over dem på samme kirkegård. Ved hver sin grav. Men kistene til småjentene er tomme begge to. 

For å forstå hvordan de to jentenes historier henger sammen, må kriminalbetjent Ewert Grens og undercover-agent Piet Hoffmann besøke den mørkeste av alle mørke verdener og kjempe sin vanskeligste, farligste og motbydeligste kamp til dags dato.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2020/på norsk 2022

Sider: 432

Oversatt av: Morten Hansen

Kilde: Lånt på biblioteket

For meg som ikke ante hva boken handlet om ble det et sjokk å se hva Berit hadde lokket meg til å lese. Tematikken åpenbarer seg ganske tidlig, men leseren får litt tid på å stålsette seg, for først blir vi litt kjent med  Ewert Grens. 

Kriminalbetjenten mistet sin gravide kone for mange år siden, men besøker graven hennes hyppig fremdeles. På en benk på kirkegården kommer han i snakk med en kvinne som også besøker en grav, en tom grav hvor hennes forsvunne datter skulle ha lagt.

Den temmelig tilårskomne betjenten oppfører seg litt surrete på jobb, i sin iver etter å blåse støv av kirkegårdskvinnens gamle sak, ender han opp med å bli suspendert. Fritiden bruker han godt, og det er her samarbeidet med Piet Hoffmann begynner. Infiltratøren må overtales, for etter å ha vært kriminell tidligere, er han nå en oppofrende trebarnspappa som elsker sin kone høyt. 

Ewert Grens greier å jobbe i det skjulte for politikollegene sine, og knytter til seg flere uformelle aktører. De avdekker etter hvert en internasjonal pedofiliring, og målsetningen deres er å finne de to svenske småjentene, og knuse denne. For at medlemmene av ringen skal få sin straff, og barna de misbruker skal slippe unna, er det viktig å gå frem på rett måte.

Piet Hoffmann, som var overbevist om at han hadde holdt kaoset, rådvillheten inni seg. Ekspert på å opptre blant mennesker som aldri lærte ham å kjenne. 
        Men Grens kjente ham.
        - Du? Piet?
        Hoffmann trakk på skuldrene.
        - Å spille kriminell - det er èn ting.
        Hvisket, uten å vite hvorfor.
        - Da er jeg sikker på hvordan jeg skal tenke. Hvordan andre tenker. Vet hvordan fare ser ut. Kan angripe, flykte. Men å spille... pedofil? Nei. Jeg kan ikke. Det funker ikke.

Tre år er hardkokt krim på sitt aller beste. Actionnivået er formidabelt, samtidig som gode personskildringer tilfører menneskelighet og varme. Her skildres den verste av alle forbrytelser, og til tider føltes kvalmen helt på ekte. Jeg holdt pusten, leste med boken på strak arm og innimellom med ett øye lukket, men jeg kom meg videre.

Boken er handlingsmettet til tusen, men dveler ikke lenge ved hver scene, derfor føltes de 432 sidene mye færre enn det de er. Skriveteknikk og oppbygning er helt etter mitt hjerte, og selv om jeg ikke har belegg for å uttale meg om det grundige arbeidet som skildres, så vil jeg påstå at historien er troverdig. 

Det jeg sitter igjen med etter denne formidable lesningen, er en forståelse for hvordan en pedofiliring kan være bygget opp, og hvordan ekstremt datakyndige mennesker som samarbeider kan greie å pulverisere nettverket. 

Rekkefølgen på serien: Udyret, Boks 21, Oppreisningen, Jenta under byen, Tre sekunder, To soldater, Tre minutter, Tre dager, Tre timer, Tre år

Ser du etter en slukebok til påskeferien så anbefaler jeg deg denne!

Mange løgner små av Monika Steinholm

Monika Steinholm debuterte i 2015 med Fuck verden, etter det har hun skrevet flere alvorlige romaner  for ungdom, så også fjorårets psykologiske thriller Ikke la de døde komme hit. Årets utgivelse er en krim for voksne, med en historie som vil holde de fleste lesere på pinebenken.

Forlaget om handlingen:
Under en vinterstorm for fem år siden forsvant en kvinne sporløst ute i havgapet. Ett år senere ble hun erklært død. Hva skjedde egentlig med Linnéa?

Oslojenta Ingrid ser frem til ferie under nordlyset med kjæresten Robert, men allerede på ferga over fra fastlandet, blir det tydelig at ikke alle er glade for besøket. 

Bygdas frisør, Sunniva, kjenner det gamle sinnet blusse opp da hun ser Ingrid for første gang. Hvorfor må hun komme og rippe opp i alt? 

Og Trude, som håpet hun hadde sluppet unna trusselen for fem år siden, og så dukker Robert opp med en som kunne vært dobbeltgjengeren til Linnéa. Hvorfor kan hun ikke bare få være i fred?

Den eneste som gleder seg, er Roberts mor. Endelig er sønnen tilbake, og kanskje kan hun få ham til å bli for godt denne gangen? Hadde bare ikke denne Ingrid vært så lik den fæle svigerdatteren. Det kan umulig være tilfeldig at en gravejournalist fra hovedstaden dukker opp kort tid etter, for å skrive om «Linnéa-saken» …

Vi befinner oss i en øde bygd, på en øy langt nord i landet. Her bor befolkningen tett på naturen og været spiller en stor rolle i hverdagen deres. For et utrent øye ser bygda ut som et idyllisk sted, men under bygderomantikkens slør ulmer det.

Johanna er en journalist fra Aftenposten, som er utsendt fra Oslo for å tilbringe noen uker i bygda, og skrive om den gamle Linnèa-saken. Hun visste ikke hvilket scoop hun kom til å gjøre, da enkemannen etter Linnèa akkurat nå tenker seg hjem til jul, for å presentere sin nye kjæreste for foreldrene.

Historien tar oss med tilbake i tid, til da Robert vokste opp, sammen med flere av karakterene vi møter nå. Hendelser fra denne tiden gir oss et bilde på hvorfor store deler av persongalleriet har blitt som de har blitt. For det er en artig forsamling vi møter her, på godt og vont.

                        Nede i stua blir hun stående og se på brudebildet av Robert og Linnèa. Sinnet starter i magen og brer seg lynraskt til resten av kroppen, men dette ubehaget er ikke Ingrids feil. Det er den forbannede journalisten som graver i gammelt grums. Marry trodde hun kunne glemme det Linnèa gjorde rett før hun forsvant, konsentrere seg om det positive, men nå plager det henne hvert våkne minutt.

I dette lille lokalsamfunnet møter vi en god del mennesker som har sine svin på skogen. Gjennom besøk, både i Sunnivas frisør, på hennes manns treningssenter og på omsorgssenteret, får leseren en fin oversikt, og mulighet til å bli kjent med det skumle bygdedyret, som vi litt mer urbane bare har lest om.

Mange løgner små er godt bygget opp, og absolutt spennende, men et par tilfeldigheter, var litt for tilfeldig, og noen scener var lite troverdig, i mine øyne. Monika Steinholm skriver i alle bøkene sine, omsorgsfullt om de svake i samfunnet, det gjør hun også i denne kriminalromanen. 

Forlag: Vigmostad Bjørke

Utgitt: 2023

Sider: 360

Kilde: Leseeksemplar

Firdaws - en kvinne på nullpunktet av Nawal El Saadawi

Tolv bøker fra boken 1001 bøker du må lese før du dør, skal leses i år, og dette er en av dem. 1001-lesesirkelen har en kategori i hver måned, og denne boken har jeg plassert i mai, hvor kategorien er "wild card" - les hva du vil fra listen. Ebokhyllami hadde en omtale av boken som fikk meg til å rydde plass for den, noe jeg ikke angret på.

Fra bakpå boken: 
Dette er historien om en fattig arabisk bondepikes katastrofale møte med islams mannsverden. For Firdaws er et bare en vei: hun giftes bort til en velstående, gammel og gjerrig mann, som ser det som naturlig at kvinnen tuktes til underkastelse. En dag får Firdaws nok. Sterkt mishandlet forlater hun huset, og tvinges til å prostituere seg. 

Prostitusjon gir henne egenverd fordi hun ikke lenger er noens eiendom, og økonomisk uavhengighet slik at hun ikke behøver å innordne seg en manns makt. Men en kvinne kan ikke ustraffet sette seg utenfor det patriarkalske samfunns lover og regler.

Forlag: Tiden (utgått)
Utgitt: 1975/på norsk 1984
Sider: 151
Kilde: Biblioteket

Nawal El Saadawi var lege og opposisjonell aktivist. Hun giftet seg tre ganger, og gjennom hele livet kjempet hun for kvinners rettigheter. Etter å ha lest denne boken, måtte jeg google litt, og sannelig fikk hun et langt og innholdsrikt liv. Hun døde for to år siden, 89 år gammel. 

I forordet til romanen forteller forfatteren at hun skrev denne boken etter å ha møtt en kvinne i El Qanaterfengselet. Dit reiste hun for å observere karaktertrekk hos kvinnelige forbrytere, noe som absolutt er en interessant innfallsvinkel for en (annen) roman.

Boken er delt i tre, del to er den lengste, og her forteller denne kvinnen fortelleren møtte, sin historie. Det livet hun ble tvunget til å leve er hjerteskjærende, vi vet at kvinnesynet mange steder er helt på tryne, men det er først når en leser en historie som denne, at en skjønner hvor ekskluderende det kan føles å ikke ha en egen vilje.

Og du må ikke tro at de kvinnene som jobber på kontor har det bedre enn en prostituert! Forfatteren gir fine bilder på hvordan kvinner berøves sin frihet midt i det tilsynelatende frie samfunnet de lever i.

Firdaws er en lettlest bok, mitt eksemplar har tykke ark med store fonter, så lesingen gikk fort unna. Historien er fengslende, og så er det opp til leseren, å vurdere om hun skildrer virkeligheten sånn som den var, eller om hun legger til litt. Boken gjorde inntrykk på meg, så jeg støtter Mariannes anbefaling om at dette er en historie å få med seg☺

Les gjerne ebokhyllami og Bokmerker sine fine omtaler av boken!

Babetta av Nina Wähä

Det var sommeren 2020 jeg lyttet meg gjennom Nina Wähäs forrige roman Testamente. Jeg likte boken godt, og ble begeistret da jeg så at hun er ute med en ny. Boken kalles "et saftig svensk kammerspill" og er et psykologisk drama som hyller filmkunsten. 

Forlaget om handlingen:
Da Lou inviterer Katja til å tilbringe sommeren i det solfylte franske slottet hun deler med en eldre fransk filmlegende, griper Katja sjansen. Hun og Lou har vært bestevenner siden de møttes på dramalinjen på videregående, men i løpet av de siste femten årene har livet deres tatt forskjellige retninger. Katja jobber på en økologisk kafé, mens Lou har blitt filmstjerne etter suksessen med storfilmen «Babetta».

Selv om Lous verden fremstår mer som fantasi enn virkelighet, finner de to likevel tilbake til hverandre og den verdenen hvor de deler alt, nesten som to søstre. Eller som to sider av samme speil? Men det blir fort klart at ikke alt er slik det ser ut, og den ene foruroligende hendelsen avløser den andre. Sannhet blir stadig vanskeligere å skille fra løgn.

Vennskapet til de to kvinnene skildres så og si i etterpåklokskapens lys. Samtidig som leseren blir kjent med livet deres i nåtid, hører vi minst like mye om hvordan oppveksten deres var. 

Filmen som gjorde Lou til filmstjerne hører vi også om, ikke så mye tilblivelsen, men selve handlingen. 

Selv om Katja har ferie og Lou ikke spiller inn film, men jobber med diverse utseendeforbedrende tiltak, så beskrives filmmiljøet litt mellom linjene. 

Mot slutten spisses tematikken så den favner metoo, rasisme, kjønns- og aldersdiskriminering. Det skjer fort, nesten i en eneste setning og alt på en gang. Jeg tenkte "endelig", substansen jeg har ventet på gjennom hele boken. En liten smakebit fra da Katja etter mye overveielse klippet av seg det lange håret sitt:

                            Da jeg gikk ut fra frisøren og kjente alle blikkene som plutselig ike var rettet mot meg, var det som om hjertet holdt på å eksplodere i brystet på meg. Skulle livet være på denne måten fra nå av? Skulle jeg være fri? Fri fra blikk, eller fri fra redsel når jeg var på vei hjem sent på natta, fri fra fordømmelsen og uttalelsene fra alle rundt meg, alt fra fremmede menn på buss og T-bane til hyggelige damer i trappeoppgangen, bare fri, som usynlig?

Det er Katja som er fortelleren i denne historien, og det er hun som har vært "den tapende part" i forholdet deres, hvis en kan kalle det det. Det ligger ingen dramatikk her (dessverre) for Katja har for lengst avfunnet seg med tingenes tilstand. 

Jeg er ikke spesielt opptatt av "the rich and the famous", så jeg klarte ikke å engasjere meg så veldig. Siden venninneforholdet også utspilte seg uten særlig dramatikk, både i nåtid og i ungdommen, så beit liksom ikke historien fra seg. Men, slutten den tok grundig igjen, for her får vi velge slutt, en liten krimgåte, og to overraskende løsninger på den - gled deg!

På Beathes bibliotek finner du en fin omtale av boken!

Forlag: Pax

Utgitt: 2023

Sider: 297

Oversatt av: Trude Marstein

Kilde: PDF fra forlaget

Heretter trenger jeg ingen av Lise Kristine Viken

Boblende av formidlingsiver kom Lise Kristine Viken hjem fra USA i 2018. Pacific Crest Trail, en fottur som varte i 150 dager var unnagjort. Dette ville hun fortelle om, så slik ble hun forfatter med eget forlag. I år gir hun ut bok nummer to, som også har en uredd kvinne, som vet å overleve i naturen, som hovedperson.

Forlaget om handlingen:
Etter å ha forårsaket sine barns død, flykter Maja til et hemmelig skjulested i det barske fjellområdet Stølsheimen på Vestlandet. Her må hun klare seg alene, milevis fra sivilisasjonen, med sorgen og smerten som eneste følgesvenner. Kampen for tilværelsen klarer ikke å overskygge tankene om grusomhetene hun har forårsaket. Sakte, men sikkert avdekkes sannheter og løgner, helt til hun står igjen med vissheten om at ingenting var slik hun trodde.

Handlingen i denne romanen strekker seg over flere tiår, fra slutten av andre verdenskrig og frem til i dag. Vi følger Majas ensomme liv. Men også bestefaren, den tidligere Bjørn West-soldaten, spiller en stor rolle i dramaet som utspiller seg. Lag for lag fjernes illusjoner og hemmeligheter frem til den sjokkerende avslutningen.  

Årets utgivelse er en spenningsroman, hvor store deler av handlingen foregår i ganske så utilgjengelige deler av Stølsheimen. Handlingen begynner i 2007 og strekker seg frem til vår tid. I et annet handlingsforløp blir vi kjent med bestefaren til Maja, da han helt på slutten av 2. verdenskrig befant seg i Stølsheimen som soldat. 

Maja er gift og har to små barn. Mannen krever at hun skal være hjemmeværende på det lille stedet de bor, og de er ganske isolert uten bil. Han skildres som en kontrollfreak, og det er tidlig veldig tydelig hvem av ektemakene som er den syke.

Det er han som tar med seg barna og flytter. Han greier å gi Maja en psykopat-diagnose, og besøksforbud hos ham og barna. Når huset hans brenner ned, kommer politiet på døren hos henne og kjenner lukt av bål, så Maja tror selv at det er hun som har tent på huset, og drept barna sine. 

Godtar du denne innledningen, så vil du ha glede av fortsettelsen, som beskriver Majas liv på selet de neste åtte årene. Hun flykter opp til seterhuset etter bestefar, et sel som i årene etter krigen, ble bygget som en bunkers og fylt med store mengder proviant, og andre nødvendigheter.

Her lever hun år etter år, sommer som vinter helt alene, bortsett fra et par unntak, uten å se andre mennesker. Hun plukker bær og sopp, sanker ved og fisker i fjellvannene. Slik sper hun på matlageret, hvis ikke hun tar turen til Vardadalsbu og henter det hun trenger der.

På en av turene sine treffer hun på en mann her, som skal komme til å kjenne henne igjen mange år senere. For det som i første del av romanen er en fin skildring av fjell-livet, blir etter hvert veldig spennende. Jeg vil ikke røpe mer av hva som skjer, men mot slutten tar historien noen uventede vendinger som øker tempoet betraktelig. 

Romanen har en ryddig oppbygging, der handlingen belyses fra flere vinkler. Maja skriver dagbok, hun minnes fortiden sin, og vi er flere ganger med tilbake til bestefarens historie. Troverdigheten er mitt ankepunkt, ville en mor flyktet, etter å ha drept barna sine ved et uhell? kan virkelig et menneske klare seg alene i villmarken i 8 år? Ensomheten var aldri et problem for henne, og jeg kom på flere nødvendige ting, som umulig kunne ha lagt i kriselageret (eller på turlagshyttens lager).

Noen kameler kan en svelge underveis i en roman, og noen ganger må forfatteren få ta seg friheter, for å få handlingen til å gå opp. Jeg likte boken, spesielt siste halvdel, og har ikke problemer med å anbefale den videre ☺

Bokblogger har også skrevet om boken

Forlag: Fjellgeita 

Utgitt: 2023

Sider: 222

Kilde: Leseeksemplar

Den himmelske makrell av Tor Åge Bringsværd

Er du klar for en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman?
Hvis sci-fi ikke er din favorittsjanger, men du kanskje er litt nysgjerrig og våger deg ut av komfortsonen din, så er årets utgivelse fra Tor Åge Bringsværd et godt valg. 

Forlaget om handlingen:
847 mennesker er rammet av en mystisk sykdom, det såkalte makrellsyndromet. Alle ble smittet i samme område av byen, og alle synes å leve i to verdener. På den ene siden kan terapeutene snakke med dem som vanlig, men pasientene er også omgitt av andre vesener, usynlige for alle andre enn dem selv.

Slik også med Silas. Han er i det hele tatt «et særlig interessant kasus», ifølge de fleste som har med ham å gjøre. Det kan nesten virke som om han snakker med de døde. Eller er de egentlig døde?

Området Silas bor i er inngjerdet med laserpiggtråd, mens resten av samfunnet forsøker å finne ut av årsaken til sykdommen. Hvordan blir framtiden – for pasientene og for de andre, tilsynelatende friske menneskene? Hvilken virkelighet seirer til slutt?

Da jeg en uke etter endt lesning skulle sette meg ned å skrive noen ord om denne boken, var det skrekkelig vanskelig å formulere noen fornuftige tanker. 

Handlingen er glimrende presentert over her, og noe mer "fornuftig" har jeg ikke å bidra med. Vi hører mye om forholdene i Kvartalet, og om storsamfunnet utenfor. Makrellsyndromet gjør at de som er rammet mister kontakt med virkeligheten, og dette bærer selvfølgelig romanen preg av.

Når jeg leser om kollektive vrangforestillinger sånn som her, begynner hodet mitt å leite etter paralleller til vår virkelige verden. Ikke at jeg kom til konklusjoner med to streker under, men noe finner man jo.

Faren vår har et venstre øye som alltid gråter og et høyre øye som bestandig ler. Men ingen av vårs har våga å spørre.
        Vi er glad i ham, vi tre brødrene. Men vi er redd ham også. For han har alltid så skarpe kniver i beltet. 
        Jeg heter Silas.
        Jeg er den yngste.

Jeg hadde glede av å lese Tor Åge Bringsværd sin lekne sci-fi, med sine litt pussige scener. Les gjerne denne, om du vil ha en roman litt utenom det vanlige ☺

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2023

Sider: 192

Kilde: Bookbites